tirsdag 21. november 2017

Dronningens fabeldyr

av Robert Wood
Engelsk mytologi er full av fabeldyr. The Lord of the Rings and Harry Potter har vært med på å fornye og forsterke kjennskapen til disse fabeldyrene.

The Lion of England
En brølende løve, et symbol på England, et symbol på noe som en gang var, men i dag synes å være forsvunnet: Styrke, mot og stolthet. Mynten The Lion of England er den første i serien på ti fabeldyr som blir utgitt av The Royal Mint. The Lion of England blir solgt som en 2 ounce mynt, det vil si 62,2 gram med en renhet på 999,9. Denne størrelsen gjør mynten til en fornøyelse å holde i, og designet er en fryd for øyet.

Per 20.11.2017 selger SilverInvest dessverre bare to av myntene i serien: The Lion of England for 352,25 kroner og The Griffin of Edward III for 357,25 kroner.

Per 20.11.2017 selger Gold Source The Lion of England for 439,47 kroner, The Griffin of Edward III for 429,47 kroner, The Unicorn of Scotland for 433,47 kroner og The Dragon of Wales for 445,47 kroner per mynt.

Flotte samleobjekter
De britiske myntene er flotte samleobjekter, og sett i lys av prisen på sølv som investering ligger Silverinvest lavest med 33,50 kroner per oz over sølvpris. Gold Source ligger på 155 kroner per oz over spot for The Lion of England.

mandag 20. november 2017

Gold Canadian Leaf in the Nordic Countries

If you visit the Nordic countries, and are interested in buying Canadian gold coins, you get the best bang for the buck in Finland.

The cost of 1 oz Canadian Leaf gold coin. Converted to NOK and U$D. 20.11.2017

Denmark: (8549 DKK/oz) 11212 NOK – 1363 U$D
Finland: (1146,7 EUR/oz) 11175 NOK – 1358 U$D
Iceland: ( 143655 ISK/oz) 11574 NOK – 1406 U$D
Norway (11250 NOK/oz) 11250 NOK – 1367 U$D
Sweden ( 11540 SEK/oz) 11373 NOK – 1383 U$D

There are minor irregularities in the conversion between the difference Nordic currencies and the dollar. Anyway, the "pricelist" should give a fair overview.

fredag 17. november 2017

Silver dollars in the Nordic Countries

If you visit the Nordic countries, and are planning to invest in the American Eagle silver dollars, you get the best bang for the buck in Norway.

Cost of one American Eagle Silver Dollar. Converted to NOK and U$D. 20.11.2017

Denmark: (197 DKK/oz) 258 NOK – 31,4 U$D
Finland: (25 EUR/oz) 244 NOK – 29,6 U$D
Iceland: (2242 ISK/oz) 181 NOK – 22 U$D
Norway (175 NOK/oz) 172 NOK – 21,3 U$D
Sweden ( 227 SEK/oz) 224 NOK – 26,6 U$D

There are minor irregularities in the conversion between the difference Nordic currencies and the dollar. Anyway, the "pricelist" should give a general overview.

torsdag 16. november 2017

Solar Energy loses for Big Oil

Even if governments and environmentalists forecast a peak in oil demand within a generation, the leaders of the world’s biggest oil firms do not believe that their traditional business are going to be replaced by enviromental friendly energy.

A Reuters analysis of clean energy investments and forecasts by oil majors, along with exclusive interviews with top oil executives, reveal mostly token investments in alternative energy. Today, renewable power projects get about 3 percent of $100 billion in combined annual spending by the five biggest oil firms
- Reuters, 7. Nov. 2017

Also read: The Silver Solar Burnout
Les også: Solceller, sølv og klimakatastrofer

onsdag 15. november 2017

Samlerhuset

av Robert Wood - Sosiolog
Samlerhuset er verdensmester i å markedsføre penger med lav verdi som verdifulle samleobjekter. Hittil har selv ikke Norges Bank solgt en 5-kroner mynt for 276,666 kroner.

Vil du gi 175 kroner for en 20-kroner mynt?
I forbindelse med sitt 200 års jubileum selger Norges Bank et pengeprodukt som består av en 20-kroner mynt i proof-kvalitet. Dessverre finner ikke Norges Bank sitt eget jubileum verdig en gullmynt, eller for den saks skyld en liten sølvmynt. Bankens direktører synes at en billig legering bestående av 81 % kobber, 10 % sink og 9 % nikkel er greit nok.
   Det beste med denne jubileumsmynten er at du kan bruke den i butikken hvis du virkelig er i beit for cash. Men, siden mynten koster 175 kroner, vil du gå med et dundrende tap på 155 kroner. For kjøper du denne mynten, betaler du 8,75 kroner for hver krone innbakt i 20-kroningen. Opplaget er ikke oppgitt, og som samleobjekt er det tvilsomt at mynten noen gang blir verdt noe. Åpenbart er samlergleden eneste grunn til å skaffe deg mynten.  Norges Bank minnemynt

Vil du gi 2490 kroner for 9 mynter til 45 kroner?
Samlerhuset har på sin side lansert et sett bestående av ni 5-kroner mynter. Settet går under navnet Norges Jubileumsfemkroner. Myntene, med preget beløp på tilsammen 45 kroner, blir solgt for den nette sum av 2490 kroner. Det betyr at du vil betale 55,33 kroner for hver krone i settet med 5-kroner. Riktignok har Samlerhuset klint på noen milligram gull, men verdien av gullet på hver mynt er mikroskopisk, muligens under 5 øre. De påførte fargene gjør ikke mynten mer verdifull. Det store spørsmålet blir da om settet på ni 5-kroninger fra Samlerhuset noensinne kan bli verdt de 2490 kroner som kreves? Samlerhuset fargelagte 5-kroner

Forfalsker Samlerhuset norske penger?
Den beste måten å finne svaret var å henvende meg til Norges Bank.
Samlerhuset har bearbeidet og endret 5-kroningene betydelig i mine øyne. Og i og med at dette er norske penger som fremdeles er gyldig betalingsmiddel, lurte jeg på om dette er forfalskninger.
   Kan Norges Bank svare meg på om Samlerhuset forfalsker norske 5-kroner? 5-kronene er gyldige betalingsmidler og i bruk i Norge. Samlerhuset har gjort betydelige endringer på dem. Selger de "forfalskede?" 5-kroner til 2490 kroner?
   Norges Bank er vanligvis flinke til å svare på henvendelser, og Svein Nygård, Seniorrådgiver i avdelingen for Finansiell Stabilitet / Kontante betalingsmidler gir følgende avklarende svar:
Takk for din henvendelse vedrørende produktet med utgåtte 5-kronemynter som Samlerhuset nå markedsfører på sine hjemmesider. Det fremgår at myntene er belagt med 24 karat rent gull, og prydet med fargemotiver. Ut i fra de opplysningene som er gitt, er det snakk om ordinære 5-krone sirkulasjonsmynter med spesielt preg, og dermed ikke falske mynter.
   Jeg vil først understreke at Norges Bank ikke har noe med dette produktet å gjøre. Norges Bank har utarbeidet retningslinjer for bruk av norsk seddel- og myntmønster og denne type endring / manipulering av myntmotivet kan komme i konflikt med bestemmelsene vedrørende opphavsrett i kapittel 3  Bruk av norsk seddel- og myntmønster  Av retningslinjene fremgår det også at gjengivelse av myntmønster må skje med respekt med den status og rolle mynter har i samfunnet. Vi vil vurdere å følge opp denne saken direkte med Samlerhuset.
   I sin markedsføring opplyser Samlerhuset at det er aller første gang myntene utgis i spesialutgaver. Jf. sentralbankloven § 13 har Norges Bank enerett til å utstede (utgi) norske pengesedler og mynter, og dermed kan denne formuleringen oppfattes som villedende for potensielle kunder.


Rene ord for pengene
Norges Banks svar bekrefter at de ni 5-kronene som Samlerhuset selger for 2490 kroner, ikke er falske til tross for endringene. Det betyr at pengene fremdeles kan brukes i butikkene hvis du skulle gå lei av å ha dem i den fancy treboksen og ikke klarer å videreselge dem. Norges Bank vurderer å følge opp denne saken direkte med Samlerhuset.

Sentralbankens dilemma
Siden Norges Bank uttrykker at Samlerhuset kan endre på og selge norsk valuta som avviker fra opprinnelige design, kan andre firmaer, som har tillatelse til å kjøpe og selge norsk valuta, starte samme praksis. Samlerhuset danner farlig presedens.
     I dette tilfellet mener Norges Bank at Samlerhuset ikke har forfalsket 5-kronene. Men når er en norsk mynt eller seddel forfalsket? Hvor går grensen mellom forfalskning og ikke-forfalskning?

onsdag 8. november 2017

NORAD! Mer penger enn vett

av Robert Wood - Sosiolog
Mange teknikker benyttes for å undertrykke tale- og pressefrihet. Primitive kulturer administrerer undertrykkelse med voldsbruk gjennom politi og hæren. Sofistikerte, norske politikere administrerer undertrykkelse ved å ignorere.

Det har gått noen år siden Haiti var i nyhetsbildet. Katastrofer selger bra som nyhetsstoff, men bare mens katastrofen er fersk. Dessuten er det så mange pågående katastrofer å velge mellom. Derfor kan man for salgstallenes skyld skifte til en ny ukentlig katastrofe uten å fordype seg i de virkelige årsakene til katastrofene.
Godt norsk er godhet
I en nyttårstale skrøt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. - Det er typisk norsk å være god. Ja, kanskje det, men er nordmenn godere enn andre folk og i tilfelle hvor mye godere? Kan man måle en nasjons godhet etter hvor mange penger den gir bort til ingen nytte? Dessuten, er det også typisk norsk å være god uten å vente noe tilbake for vår godhet? Neppe.
   Videre kan vi jo spørre oss selv: Forårsaker godheten vår jævelskap som ikke ville ha funnet sted hvis vi ikke hadde vært så fordømt gode? Eller, satser på feil type godhet?
   Er norsk godhet vakkert plaster som dekker over stinkende verkebyller? Byllepest kan helbredes ved å fjerne årsaken til sykdommen.
   Gjennom NORAD avsatte norske politikere 36 milliarder kroner i 2016 og 34 milliarder i 2017 til bistand. En kolossal 7000 kroners godhet per norske innbygger som ikke når fram de som virkelig trenger hjelp.
   Norske politikere våger ikke å se sannheten i øynene! 65 år med utviklingshjelp, i den formen det i dag har, fungerer ikke. Hundrevis av milliarder av våre skattepenger kastes bort i spill for galleriet. Men hvem er det som sitter på galleriet og nyter det latterlige skuespillet som heter Bistand og Utvikling? Sannsynligvis de som går fra teateret med bankkonto fylt av bistandskroner.

NORAD driter penger, men mangler dasspapir
Norsk bistandshistorie har mange dokumenterte eksempler på at bistanden ikke bare har feilet, men også bidratt til å ødelegge hele samfunn. Fiskeriprosjektet i Kerala, India i 1952, er et velkjent eksempel på godhet som ødela. Dessuten er det utallige dokumenterte eksempler på mislykket bistand og investeringer som ligger godt skjult i departementenes og Norges Banks dypeste kjellerarkiver.
   Uansett, skriver NORAD: 12. januar 2010 ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv. Mer enn 220000 mennesker mistet livet. Over 300 000 ble skadet. Mer enn 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sine. Haiti har vært et av de fattigste landene på det amerikanske kontinentet i flere tiår. Situasjonen etter jordskjelvet var både uoversiktlig og kaotisk.
   Siden jordskjelvet har Norge bidratt med over 800 millioner kroner. Bidraget i 2014 var på omlag 90 millioner kroner. - NORAD
   Eksempelvis kan det ikke dokumenteres om de 800 millioner kronene som ble gitt til "hjelpeorganisasjoner" på Haiti, har hatt noen hjelpende effekt for de fattigste i det hele tatt. NORAD har publisert en rapport om «hjelpen», men forstå rapporten de som kan. Den ligger nedlastbar på NORADs websider. Jeg, som enfoldig sosiolog, kan ikke tolke rapporten til noe annet enn mesterlig, verbal kamuflasje om 800 millioner mislykkede kroner rett i dass.

Usikker effekt
Ifølge evalueringsteamet har det ikke vært mulig å konkludere når det gjelder de samlede effektene av den norske innsatsen. Det finnes lite dokumentasjon om hvilke effekter dette har hatt for de fattige. I rapporten blir Norge kritisert for at mange av prosjektene ikke har vært direkte rettet mot denne målgruppen.NORAD og Haiti

Haiti - Dømt til evig fattigdom?
Skal man da ikke gi nødhjelp til et folk som både blir rammet av et katastrofalt jordskjelv og en flodbølge vi ikke kan forestille oss det virkelige omfanget av? Jo! Alle nasjoner kan få behov for nød-hjelp! Det umulige og uforutsette kan ramme alle.
   Hvorfor trengs nød-hjelpen da? Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Over åtti prosent av befolkningen lever på under 15 kroner per dag. På landsbygda har under fem prosent tilgang til strøm.
   Men så kan man stille seg spørsmålet: Hvorfor er Haiti et dødsfattig land? Hvorfor bygges det så dårlig at bygninger faller som korthus? I Japan konstrueres hus med tanke på å motstå kraftige jordskjelv.
   Hvorfor fortsetter fattigdommen å være normalen og ikke unntaket? Både Tyskland, Japan og Sør-Korea reiste seg på kort tid til moderne industristater etter ødeleggende kriger. Kina blir om et par-tre år verdens ledende økonomi. Miniatyrlandet Luxemburg fråtser i svarte penger som så mange andre skatteparadis.
   Er det noe i den haitiske kultur som gjør at folk ikke gidder, orker eller vil forbedre seg? Er det en gjør det i morgen-kultur med røtter i religion og virkelighetsoppfatning som leder en til å tenke først meg selv, så meg selv og så min neste hvis det er til mitt eget beste?
   Haiti har ikke fungerende skolesystem, og de som klarer å tilegne seg en god utdannelse, flykter fra landet for å få et bedre liv i et annet land.
   Et uegnet helsevesen kombinert med slum og miserabel kontroll over søppel og kloakk? Infrastruktur som inkafolket for 500 år siden bygget tusen ganger bedre med enkel teknologi?
   Eller er det selve styresettet det er noe i veien med? Egoistiske herskere som forsyner seg med alt for stor del av samfunnskaka? Multinasjonale selskaper og organisasjoner som kanaliserer nesten alt av verdi ut av landet? Haiti er et land rikt på mineralressurser, og amerikanske og kanadiske gruveselskaper sikler som de økonomiske vampyrene de er etter å sette huggtennene i mineralene.
   Eller er det fordelingen av penger, land og ressurser det dreier seg om? Noen få som kontrollerer nesten alt av ressurser? Export Gov - Haiti Mining and Minerals har foretatt en heftig analyse av hvordan Haiti kan plyndres for mineralressurser.
   En sosiolog kan spørre mer enn ti politikere våger å svare. Sannsynligvis er det en uhellig blanding av ovennevnte faktorer pluss ytterligere et dusin negative faktorer som ikke umiddelbart kan defineres.

Gull og grønne skoger
Skogen er for lengst hugget ned på Haiti. Som nevnt ovenfor har øya mineralressurser som sølv, gull og kobber. Mineraler som er verdt milliarder av dollar. Det vil si, hvis landet klarer å utvinne mineralene. For de multinasjonale selskapene finnes det en vesentlig hindring som blokkerer dem fra å starte gruvedrift som de påstår vil føre arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Gruvedrift må godkjennes av det haitiske parlamentet. Foreløpig har parlamentet motstått Verdensbankens framstøt for å «reformere» lovverket og åpne for at utenlandske gruveselskaper. For eksempel selskapet som eies av x-presidentkandidat Hillary Clintons bror
   Det snodige er at argumentasjonen om økonomisk utvikling av Haiti er den samme som blir brukt for å rettferdiggjøre utplyndring av alle verdens utviklingsland. Afrika og Sør-Amerika er dominert av multinasjonale gruveselskaper som har fått tillatelse til å utvinne mineraler av landenes myndigheter.
   Vi vet at 90 % av verdiene som de multinasjonale selskapene genererer, kanaliseres ut fra disse landene. Befolkningen forblir fattig, og den lovete utvikling finner ikke sted. Når landene er tømt for ressurser er forholdene i disse landene verre enn før de multinasjonale fikk tillatelse til utplyndring fra makteliten.

Kolera til folket – Dollar til eliten
Landet har allerede hatt kolerautbrudd, og årsakene til pestutbruddet er feil bruk av ressurser. Det dreier seg om en underliggende økonomisk pest, et virus som gjør befolkningen økonomisk dødssyke. Inkompetente myndigheter klarer ikke å igangsette utvinningen av mineralressursene av haitianere for Haiti eller bygge opp landet til en moderne stat.
   Multinasjonale selskaper har som sagt ennå ikke fått de privilegiene de vil ha for maksimal profitt. Uansett har den haitiske regjering kun blitt lovet peanøtter, nærmere antydet 2,5 % royalty av verdiene som utvinnes. Erfaringsmessig vet vi at myndighetene i utviklingsland aksepterer slike tilbud fordi pengene går rett i deres lommer. Ekstremt lite kommer befolkningen til gode.
   Dessuten er pengegrafsingen er allerede godt i gang fra myndighetenes side. Den haitiske sentralbank, Banque de la République d'Haïti, har gått til innkjøp av 1800 kilo gull for lagring i USA. Med dagens dollarkurs har sentralbanken betalt 600 millioner kroner for gullet istedenfor å bruke pengene til oppbygging av landet.

Norsk bistand vs. 1800 kilo gull
Riktignok har ikke norsk bistand gått direkte til sentralbanken. Våre 800 millioner, ifølge NORAD, har gått til ymse ineffektive hjelpetiltak. Og for å sitere "bistandsorganisasjonen" til det kjedsommelige: Det finnes lite dokumentasjon om hvilke effekter dette har hatt for de fattige. I rapporten blir Norge kritisert for at mange av prosjektene ikke har vært direkte rettet mot denne målgruppen.
   Og dermed er vi tilbake til utgangspunktet. Hvorfor fortsetter norske politikere å pøse milliarder av kroner ut av landet når de vet at den norske godheten ikke fører til utvikling i mottagerlandene?
   Neste skritt blir da konspirasjonsteorier, men ingen kan eller vil tro at norsk godhet er et skalkeskjul for noe annet enn det godheten utgir seg for. Men likevel … Enkelte uhellige tanker gnager på hjernebarken som sultne rotter. Ifølge en e-post fra Utenriksdepartementet vil Norge fortsetter å mate Clintonfamiliens "hjelpeorganisasjon" med 40 millioner kroner i 2017 og 2018. NORAD overførte 87,1 millioner kroner til styrtrike Kina i 2016 som en bit av en foreløpig totaloverføring på 702,4 millioner kroner

lørdag 4. november 2017

Sølvmynter fra Australia

av Robert Wood
Australia er verdens nest største gullprodusent, men sølv er ekstremt populært på grunn av lave priser. To kilo rent sølv koster mindre enn 31 gram gull.

For tiden faller salget av gullprodukter i Australia. Mye på grunn av en sterk amerikansk dollar. Perth Mint melder at de «bare» solgte 44 618 ouncer i oktober 17. På en annen side spratt salget av sølv til værs og nådde nesten én million solgte enheter, nærmere bestemt 999 425 ouncer (1 troy ounce = 31,103 gram).
   Perth Mint foredler 90 prosent av nyutvunnet gull i Australia, og landet er nummer to gullprodusent i verden etter Kina. Australske gullmynter er ikke bestselgere i Norge, men motivene på de australske myntene er morsomme. Ikke overraskende fokuserer de på dyr som kookaburra og koola, men de australske Lunar myntene som gjengir den kinesiske zodiak, er også populære investeringsmynter. Sistnevnte koster litt mer enn de andre australske investeringsmyntene av sølv. Mange australske investeringsmynter kan kjøpes over disk og over nettet gjennom norske forhandlere.
   Alt i alt har Perth Mint solgt 317 500 gullmynter og 8 217 535 sølvmynter de første 10 månedene av 2017.