lørdag 27. desember 2014

Norges Bank og krigsgullet

Norges Bank fikk 2 milliarder 2004 kroner for Norges krigsgull. Hvis de hadde solgt de 33,5 tonn gull i 2014 til ca. 250 kroner grammet, hadde banken fått noen milliarder til. I dag har banken bare sju gullbarrer i hvelvet og gullmyntene fra gulltransporten i 1940.

Begrunnelsen for salget av 33,5 tonn gull består av følgende tre punkter:
Krigsgullet utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver
Det bidro i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene
Gull har historisk gitt lav avkastning


For det første: Hvis gullet i hvelvet hadde så liten betydning, hvorfor selge det i det hele tatt? 
Hvorfor fikk ikke det norske folk anledning til å kjøpe det?
For det andre: 1,5 milliard er knapt vekslepenger for sentralbanken. Summen utgjør knapt en eldremilliard og 0,5 % av 34 milliarder u-hjelpskroner som sløses bort hvert år.
For det tredje: Hvorfor selger Norges Bank gullet når mange andre sentralbanker kjøper.?
Dessuten har Den Europeiske Sentralbanken forbudt EU's sentralbanker å selge gull sitt.

Norges Bank, ta feil? 
Norges Banks ledelse har klippetro til Dovre faller på at det de gjør er riktig. De synes ikke at Norge trenger gull og andre edle metaller! De kan ikke forestille seg at noe i deres finansverden kan gå virkelig galt. De kan ikke tro at det kan skje et megakrakk på Wall Street. Men det skjedde i 1929 og nesten i 2008. Et krakk hvor mektige Wall Street nesten kollapset! Et krakk hvor aksjeverdien raste fortere enn snøskred på Voss.
   Børsspekulantene i Norges Bank klarer ikke forestille seg at hele verdien av Norges oljeformue på 6300 milliarder kroner kan være borte i løpet av en uke eller to. (7428 milliarder i januar 2017). Tanken er utenkelig for Norges Bank og Norges politikere. Under børskrakket i 2008 falt verdien på oljefondets aksjer 633 milliarder kroner, et fall i verdien på 23,4 %. Et tilsvarende fall i dag ville være 1700 milliarder kroner. Fondet ble i 2008 reddet av tunge manipuleringer av USAs Federal Reserves i form av vanvittig pengetrykking. Oljefondet står og faller med USA og EUs økonomi.

Selg unna arvesølvet
Norges Bank valgte, på folkets vegne, å selge unna krigsgull med ubestridte argumenter. Men tvil kryper som hvite biller ut av hjernebarken: Hvorfor kjøper andre sentralbanker verden over inn gull? Bare Kina kjøpte inn over 1 000 tonn i 2012, mer i 2013 og enda mer i 2014. Russland og Kasakhstan kjøper gull i store mengder.  Tyskland jobber som gal med å få gullet sitt hjem fra USA og England.
   Det er lett å være etterpåklok, men tenk om Norges Banks velutdannede økonomer hadde klart å forutse den enorme verdistigningen på gull som fant sted fra 2001? Tross alt er prognoser en viktig del av jobben de er satt til å gjøre. De skal komme fram til en kvalifisert gjetting på hvilke investeringer som vil gi varige og sikre fremtidige inntekter for landet. De skal pleie en portefølje som gir god fortjeneste over lang tid. De skal sikre Norge inntekt når landet har gått tom for olje og gass. Det er mange som ikke tror at Oljefondet vil eksistere i framtiden. De sørger for personlig backup i gull og sølv i kjellere, loft og bankboks.

Svart gull kan bli gult gull
Sett fra sidelinjen som naiv sosiolog er det artig å fabulere rundt et alternativt scenario når det gjelder dagens verdenssituasjon. Tenk om litt av Norges svarte gull hadde blitt konvertert til gult gull (+ sølv, platina palladium og andre strategiske metaller)? Hvorfor skal ikke oljefondets investeringer også omfattet edle metaller? Ville det ha vært en fordel hvis 8 - 10 % av oljefondets portefølje hadde ligget som gullbarrer i Norges Banks hvelv? Amerikanske dollar blir det bare flere og flere av og kursen manipuleres av mektige finansinstitusjoner.
   Uansett, det er aldri for sent å snu en investeringsstrategi. Kanskje det nå er på tide å konvertere noe av oljefondets aksjer, fond og eiendommer til gull for oppbevaring i Norge? Edelmetallhaugen ville blitt betydelig, men Norge ville ikke hatt i nærheten av den gullmengden som er lagret i Tyskland av Sentralbanken og vanlige lønnstakere.

Gullets egenverdi
I dagens verden, hvor troen på gullets egenverdi er sterk, ville utvilsomt en gullbeholdning i hvelvet til Norges Bank gitt en delvis forsikring i tilfelle kollaps av aksje- og obligasjonsmarkedet. Eller sagt på en annen måte: sikring for landet dersom den amerikanske dollar skulle bli gjenstand for hyperinflasjon. En sikring dersom de norske lånene til USA og andre forgjeldete industriland aldri blir tilbakebetalt. Uansett hvordan man snur og vender på det, hadde Norges Bank tjent grovt på å kjøpe inn og handle med gull fra første stund Oljefondet ble opprettet. Norges Bank Pressemelding

onsdag 24. desember 2014

Farvel til krigsgullet

Gullstandarden ble forlatt, men Norges oppsamlede gull forble i hvelvene til Norges Bank. Tyskerne forsøkte å stjele det, men tapre norske soldater satset livet og fikk fraktet det verdifulle metallet til England.

Norges gull lå deretter trygt til begynnelsen av dette århundre. Så skjedde det i de dager at ledelsen i Norges Bank, med sentralbanksjef Gjedrem i spissen, fant ut at den lille gullreserven, som styrtrike Norge hadde på lager, skulle selges på børsen i London. Det skulle ikke selges til landets borgere, som ville ha gått mann av huse for å få kjøpt en liten eller stor barre av det historiske og symbolfylte krigsgullet.

Pressemelding
Norges Bank har solgt deler av gullreserven, men beholder myntene fra "gulltransporten".
Norges Bank har solgt 16 tonn gullbarrer i januar og planlegger å selge resten av barrene i sentralbankens gullbeholdning på et senere tidspunkt. Unntatt fra salget er sju gullbarrer som har vært brukt til utstillingsformål, og et stort antall gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank og Universitetet i Oslo drøfter om gullmyntene kan stilles ut for publikum.
   Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning.
Salget av gullet har innbrakt et beløp på om lag 1 ½ milliarder kroner som er plassert som en del av Norges Banks valutareserver.
   Ved utgangen av 2003 besto Norges Banks gullreserver av om lag 37 tonn gull, fordelt på 3 ½ tonn mynter og 33 ½ tonn barrer.


Bankens argumenter er tilsynelatende korrekte. Gullet utgjorde en ubetydelig del av bankens reserver (1 %). Det fører til spørsmålet om hvorfor bankens meglere ikke spekulerer i edle metaller? I prinsippet er gull og sølv verdienheter som kan kjøpes og selges på lik linje med andre objekter Norges Bank handler med.

Hvorfor selge gullet? 
Hvorfor ikke bare la det ligge der det lå? Hvorfor ble det ikke lagt ut til salgs til Det norske folk! En tåpe kan spørre mer enn ti banksjefer kan svare! 
Mer om Norges Bank og Krigsgullet:Backup er feigt

mandag 22. desember 2014

Sølv-Gull vs. Papir-Plast

Moderne mennesker bruker plastikk som betalingsmiddel. Bare fem-seks prosent av alle økonomiske transaksjoner foregår med papirpenger. Folk flest stoler på at bankene klarer å flytte digitale pengesummer.

Men det har ikke vært bestandig slik. En lang periode var det slik at nasjonene hadde en sølv- eller gullstandard. I dag er det ingen land som offisielt har en gullstandard, men gull er fremdeles kostbart til tross for at det lagres i hvelv. Bare 13-14 % av gullet brukes i elektronikk.

Sølvstandard
Sølvstandard er et monetært system, altså et pengesystem, der myntenheten verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i sølv. Folk med pengesedler kunne når som helst veksle dem inn i sølv hvis de foretrakk å legge sølvmynter på kistebunnen framfor sedler. Sølv som standard slo aldri gjennom internasjonalt. Sølv var ikke verdifullt nok, for England innførte gullstandard allerede i 1816. Norge hadde en sølvstandard i mange år.

Gullstandard
Gullstandard er et monetært system der myntenhetens verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i gull. Det viste seg at verdenssamfunnet fant det enklere å feste lit til en gullstandard. Sakte, men sikkert dannet gull det monetære grunnlag for mange land. I 1874 så også Norge lyset i unionsmørket og innførte gullstandard. Det skulle nå være et fast forhold mellom gullmengden, som Norges Bank hadde i hvelvene, og verdien av pengene som var i omløp. 
   I 1875 ble Norge med i den skandinaviske myntunionen, og speciedaleren ble erstattet av kroner som pengeenhet. For å sitere Norges Bank på temaet:

Året etter gikk Norge inn i den skandinaviske myntunionen, som innebar kroner som pengeenhet. Med gullstandarden ble kronen knyttet til andre valutaer gjennom Norges Banks plikt til å veksle inn gull til en fast kurs. Sentralbanken hadde et lager av gull som ble brukt til å stabilisere gullprisen i kroner ved aktivt kjøp og salg av gull i markedet.

Men likevel ble ikke sølvstandarden helt forlatt. Så sent som i 1917 sto det på norske en-krone seddler: Denne seddel gjælder som sølvmynt og indveksles som saadan av NORGES BANK
   Så kan vi spørre hvorfor slike fenomener som sølv- og gullstandarder oppstår? Det er praktiske forsøk på å få monetære systemer til å fungere best mulig. Og fungerer systemet godt, er det bra for handelen mellom folk og land. Befolkningen har et fastlagt system å forholde seg til. Et system å tro på. Men uansett hvor godt finansielle system er bygd opp, er de utsatt for slitasje over tid. Alle finansielle systemer vil før eller senere kollapse.

Ingenting varer evig
I 1931 avviklet Norge gullstandarden, en knapp uke etter at England droppet systemet. Norge har lenge hatt tette økonomiske og kulturelle bånd med England og hva som foregikk i kulissene vedrørende opphør av gullstandarden kom aldri fram i lyset. Fra nå av skulle folket stole på at Staten forvaltet nasjonens papirpenger på en fornuftig måte. Noe den gjorde/gjør stykkevis og delt, men alltid med den underliggende filosofien: Hensikten helligere middelet. Staten går foran individet.

søndag 21. desember 2014

Verden styres av dollar

Dollar er verdens reservevaluta, og svært mye av verdens handel er knyttet til denne valutaen. Vil hyperinflasjon knekke både Den amerikanske dollar og Oljefondet?

Olje selges og kjøpes med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner Zimbabwe sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar utenfor det vanstyrte landet hvor betalingen braktes til butikken i trillebårlass for å kjøpe en kilo ris. Zimbabwe får vær så god betale med Greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

Tillit er som morgentåke
For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte. De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke så vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon.

Kjettere kjøper gull
Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på amerikanske dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall. 
   Kineserne ligger fremst i racet for å sikre seg mest mulig gull og sølv. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Sølvet trengs ttil framtidig solcelleproduksjon. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjons-trykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen. Det sies at det øyeblikket små kinesiske pengevekslere får panikk og begynner å kvitte seg med dollar... da er krisen et faktum.

torsdag 18. desember 2014

Quantitative Easing

Sentralbanker trykker alt for mange sedler. Et lite stykke ut i det 21. århundre, lanserte sentralbanken i USA et ord som ikke høres så avskrekkende ut som fall i kjøpekraft og inflasjon. De kalte vanvittig seddeltrykking for Quantitative Easing (QE)

Men ingen skal anklage USAs friserte økonomer for ikke å vite hva de gjør. Nei, da er det bedre å kaste et skjevt blikk på et annet land der pengesystemet løp amok og politikerne ikke var lure nok. Her gikk sentralbankens ledelse helt av skaftet og satte seddelpressen i turbogir og monsunregnet penger ut over befolkningen. Zimbabwe-dollar er blitt synonymt med hyperinflasjon, en sprint-inflasjon verden aldri før hadde sett maken til. Samtlige innbyggere i landet kunne etter kort tid kalle seg for dollarmilliardær. De fikk til og med gleden av å fylle lommeboka med 100 trillioner dollarsedler. Til slutt fikk landets sentralbank ikke plass til flere nuller på sedlene og måtte designe nye penger. 1. august 2008 erklærte sentralbanken at en ny én-dollar zimbabwe-seddel var like mye verdt som én gammel 10 billioner dollar seddel. Og dermed kunne seddelpressene settes i gang igjen for en ny runde hyperinflasjon. Slik kan Quantitative Easing gjennomføres med stil!

The Greenback
Kan noe slikt skje med den amerikanske dollar?  Denne pengeenheten er tross alt verdens reservevaluta, og mye av verdens handel er knyttet opp til denne valutaen. Olje, for eksempel, betales med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar i verden og at betalingen bringes i trillebårlass. Zimbabwe får vær så god betale med greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes, men den er ikke annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

200 000 000  dollar = 1 krone
Det vil si, nesten alle… For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte.  De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. 
   Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon. Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på den stabile dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall (og andre metaller). Kineserne ligger fremst i racet for å sikre framtiden. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjonstrykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen.

onsdag 17. desember 2014

Krigsgull, oljefond og børskollaps

Før år 2000 trodde norske politikere at gull var verdifullt og gav finansiell beskyttelse under børskrakk og nedgangstider. I dagens oljeøkonomi har børsspekulanter makten i Norges Bank.

Sedler og mynter
I det som kalles gamle dager trodde ikke folk så hardt på at penger av papir virkelig var verdt beløpet som sto påskrevet. Papir var noe flyktig, noe man kunne tenne opp i peisen med. Papirpenger ble akseptert i ett land, men var ubrukelig i nabolandet. Plast-beskyttet, grønne en-krone sedler fra 1917 ligger i dag som relikvier under glassdisk hos mynthandlere.
   Sedler og mynter i én periode er verdiløst papir og skrapmetall et tiår senere. Fortidens tyske mark, franske franc, spanske pesos og greske drakmer ligger glemt som sentimentale minner i kommodeskuffer over hele Europa. Alle er blitt erstattet av Euro, hvorav noen har europakart hvor Sverige grenser mot Nordsjøen. Norge har sunket i havet på disse 1-euro myntene.

Gull- og sølvmynter
Men sølv- og gullmynter innehar tilsynelatende evigvarende verdi. Enten i kraft av sin samleverdi eller i sin metallverdi. De glinsende metallstykkene snakker fremdeles et verdensspråk.  Over hundre år gamle norsk-svenske kong Oskar gullmynter er fremdeles verdifulle og kan veksles inn til rede penger.

Seddelpressen går varm
I gamle dager var verken herskap eller tjenere helt overbevist om at nymotens papirpenger var å stole på. Men for danskekongens velkledde lakeier var de enkle å produsere, lagre og frakte. Dessuten kunne folkets guddommelige konge alltids trykke flere hvis statskassen gikk tom for fargede papirlapper. Det å sette i gang seddelpressen var mye enklere enn å grave fram nok sølv fra Kongens gruver på Kongsberg. Og for hver seddelbunke som ble sluppet ut blant allmuen, ble pengene verdt mindre. For hvert år som seddelpressen gikk, måtte folk ut med høyere summer til livets opphold.

Norges Bank ønsker inflasjon
De som har rett til å trykke pengesedler i våre dager, lærte av fortiden. De ignorerer vanlige folks dårlige erfaring og fortsetter med å trykke penger. Akkurat litt for mye, slik at det ikke gir urovekkende utslag i vanlige lønnstageres økonomi, men nok til at pengeverdien synker. Myndighetene og økonomene kaller retten til å trykke for ett finansielt verktøy. Et verktøy sentralbanken bruker til å manipulere landets økonomi slik at alt ser ut til å være bedre enn det virkelig er.

Quantitative easing
Den Europeiske Sentralbanken har forstått at det er bedre å flyte enn å synke når råtne banker begynner å kollapse over hele EU. Sentralbanken trykker for tiden opp milliarder av euro som den bruker til å tette finansielle diker som er nær ved å briste. Norges Bank er forsiktigere med pengetrykkingen, men Norge går mot en inflasjon på 3 - 4 prosent i årene som kommer. Hvasom kommer til å skje med Oljefondet hvis den amerikanske økonomien kollapser er det ingen som våger å snakke om. Quantitative Easing

tirsdag 16. desember 2014

Lagring av gull og sølv

Hvor sikker er Sikker som banken? Hvem skal vokte vokterne som spekulerer med sparepenger? Det er ikke mange årene siden DNB, Kredittkassen og Fokus bank gikk konkurs.

Lagerkrigen
Det er noen fordeler med å lagre gull og sølv utenfor hjemmets fire vegger. En bankboks var et naturlig førstevalg for de fleste, men dermed havner du i samme dilemma som nasjoner som velger lagerløsninger utenfor eget hjemland. De betaler voktere for å vokte gullet sitt.
   Tyskland forsøkte å ta konsekvensene av denne tankegangen. De stolte ikke lenger på at landets gullbeholdning på tusenvis av tonn var trygt lagret i New York. Tyske myndigheter ville ha gullet sitt hjem til das Vaterland. Men myndighetene i USA satte seg på bakbeina og overtalte Frau Merkel ta hjem gullet stykkvis og delt. Dette etter de tyske sentralbankrepresentantene ble nektet lagertelling av egne gullbarrer i New York.

Mengde styrer ofte valg
Hvilket valg vil du ta, gitt at du har et stort overskudd som gir deg mulighet til å investere i gull og sølv og kanskje sikre framtiden? Omfanget av investeringen styrer valget ditt.

Lagring hjemme
Ulempe: Lav sikkerhetsfaktor hvis du ikke har et  sikkert pengeskap
Fordel: Gratis lagring
Fordel: Høy personlig tilgjengelighet
Fordel: Raskt å få omsatt
Fordel: Grab and run hvis landet blir angrepet

Lagring i bankboks 
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Gull er fristende når krybba er tom
Ulempe: Banken vil etterkomme krav fra myndighetene om innsyn i bankboksen
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Åpningstider er styrende
Ulempe: Tidkrevende å få omsatt metallet
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Rimelig lagring

Lagring i hvelv i utlandet
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Og gull er gull
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Det tar tid å reise og fysisk ta ut gullet
Ulempe: Har selskapene gull i hvelvene som tilsvarer pengeverdien
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Relativt rimelig lagring avhengig av hvor rik du er
Fordel: Det er lettere å gjemme bort gull i hvelv i utlandet
Fordel: Det er vanskeligere for myndigheter å få innsyn
Fordel: Raskt å kjøpe og selge. Oppgjør blir overført til ønsket konto 

Hvem skal vokte vokterne?

Det ikke er vanskelig å forstå historiske, tradisjonelle og psykologiske grunner til at gull og sølv fortsatt blir høyt verdsatt. Gull tilhører menneskehetens kollektive fantasi. Vi tror det er verdt noe fordi alle tror det er verdt noe
En av verdens rikeste menn,Warren Buffet, oppsummerer:
Gold gets dug out of the ground in Africa, or someplace. Then we melt it down, dig another hole, bury it again and pay people to stand around guarding it. It has no utility. Anyone watching from Mars would be scratching their head.

mandag 15. desember 2014

Hvem skal vokte gullet?

Det er mange selskaper, som mot betaling vil vokte gull. Kanskje kan det være lurt å lagre litt i utlandet? I tilfelle noe skulle skje? Men man kan aldri være 100 % sikker på at det ligger trygt.

Kitcos lagertilbud
Kitcos kanadiske øremerkede lagringsprogram selger deg edle metaller og tilbyr individuell lagring i sikre lagerfasiliteter i Canada. Du kan øke, selge eller ta ut investeringer når som helst. Programmet tilbyr følgende spesifikke fordeler:
Problemfri geografisk spredning
Lagring i Canada, et av verdens mest stabile land
Lagring i ikke-bankregulert, ultrasikker lagring
Konkurransedyktige lager- og administrative avgifter
Lageravgifter blir bare innkrevd for lagringstid
Gratis årlig regnskapsrapport fra uavhengige regnskapsførere
Detaljerte månedlige utskrifter
Full forsikringsdekning uten tilleggskostnader
Fred i sinnet

Ovennevnte lagringsprogram er typisk for tilbud som gis individer, firmaer og nasjoner som kjøper litt større mengder edle metaller.  Kitco Storage

BullionVaults lagertilbud
BullionVault lets you buy gold and silver bullion online at the lowest possible price, er den forførende overskriften på internettsiden:
BullionVault er delvis eid av World Gold Council
Private investorer får tilgang til profesjonelle gull-markeder
Lave kostnader ved kjøp, salg og lagring
Selskapet tar seg av verdier for 12 milliarder kroner
Mer enn 50 000 kunder
Barrer lagres og forsikres i Zurich, London, New York, Toronto eller Singapore.
Trygg lagring til lave forsikringskostnader
Selge når som helst uten kostnader. Pengene vil bli overført neste virkedag. 
Barrer kan hentes ut fysisk
   Er du rik nok og vurderer å kjøpe gull i større mengder tilbyr BullionVault enhver mengde fysisk gull i løpet av to timer. Vil du kjøpe gull eller sølv for over en million dollar må du ta kontakt. Bullion Vault

fredag 12. desember 2014

Gull å ta på og holde

Det er mange grunner til at ha rent 999.9 gull under madrassen. En nødreserve mot høy inflasjon, krig og ufred, varemangel og finansielle kriser, en investering, et pensjonstilskudd.

Det koster å eie gull
Enten prisen går opp eller ned koster det å sitte på gull og sølv. Småsparere i edle metaller klarer seg som regel med en bankboks. Men kjøper man større mengder som man ikke våger å lagre trenger man et trygt lagringssted.
   Det finnes mange selskaper som tilbyr lagring av gull, sølv og andre edle metaller utenfor banksystemene. Man kan få lagret gull i hvelv i England, USA, Canada, Singapore, Hong Kong og selvfølgelig Sveits. Prisene varierer, for lagerkostnader, basert på tid, sted og mengde, kan svinge. Det spesielle med lagring av edle metaller er at de krever ekstra sikkerhet og beskyttelse av hvelvene.

Fysisk gull
Det viktig å presisere at det dreier seg om lagring av fysisk gull. Gull du kan ta og løfte på. Nå kan du jo spørre hvordan man kan lagre gull som ikke er fysisk, men begrepet er faktisk utbredt i gullverdenen. Det meste av handelen med gull foregår bare på dataskjermen slik at verken kjøper eller selger aldri ser gullet. Men mange foretrekker å kjøpe fysisk gull og lagre gullet der de har kjøpt det. Dette kommer for eksempel tydelig fram hos BullionVault,  og det er også implisitt i reklamen fra det verdenskjente gull-selskapet Kitco.

Er verdiene virkelig beskyttet?
Verdispredning er et nøkkelord. Legg ikke alle eggene i samme kurv, lyder mantraen. Har du tenkt på geografisk spredning? Det kan være vanskelig å gjemme verdier fysisk forskjellige steder i verden. Gullhandlere spiller på dette og framhever av det er trygt å lagre verdier i Canada ,og da spesielt hos Canadian Allocated Storage. Underforstått antyder Kitco at det ikke er trygt å lagre gull i USA. man vet aldri om USAs politikere vil konfiskere alt gull de kommer over. De har gjort det før. Norske politikere krevde i 1816 at rike nordmenn skulle gi fra seg sølvet sitt til nyopprettede Norges Bank.

Lagring av gull er big business
Det er mye penger å tjene på å lagre gull for andre. Tyske myndigheter knurrer over millionbeløpene det koster tyske skattebetalere i lagerkostnader i London og New York. Kineserne øyner stor framtidig fortjeneste.

torsdag 11. desember 2014

Wo ist mein Gold?

Gull er et av de eldste betalingsmidlene vi kollektivt aksepterer som verdifullt. Hvelvene i USA har til nå blitt ansett som trygge steder å oppbevare gull i en kaotisk og uforutsigbar verden.

Alt var vel og bra (går fortellingen) til Deutsche Bundesbank ville foreta en kontroll av gullet sitt som ligger/lå? i et hvelv i New York. Imidlertid ble representantene fra banken nektet innsyn av The New York Federal Reserve begrunnet med ”sikkerhet” og ”ikke tillatt for besøkende”. Da Deutsche Bundesbanks representanter endelig fikk tillatelse til å komme inn i hvelvenes forværelse, ble de vist fem – seks gullbarrer som bevis på at resten av Tysklands gullreserver lå inne i hvelvet.

Vil De se fem eller seks gullforgylte barrer?
Ifølge diverse mer eller mindre pålitelige mediekilder på Internett var dette den utløsende faktor til at Deutsche Bundesbank krevde å få tilbakelevert 1500 tonn gull til Tyskland før 2020. Før 2020? Sett utenfra virker det hele absurd. 1500 tonn er ikke så omfattende å flytte i volum, for det andre er verdien av gullet bare en liten krusning i pengehavet både for Tyskland og USA. Så hvorfor alt støyen? Teoriene er flere… Én av dem er at USA har solgt gullet uten å spørre tyskerne, slik at hvelvene er tomme. Noen tror til og med at dette gjelder gull som skal ligge både i New York og i Fort Knox. USAs sentralbank har ikke tillatt offisielt ettersyn og kontroll av landets antatte 8135 tonn gullreserver siden 1953.

Markedsmanipulasjon
En annen teori er at gullreserver, deriblant Tysklands eiendom, er blitt brukt til å manipulere prisen på gull nedover, og denne manipulasjonen er gjennomført av, akkurat Mørke krefter i skyggene. Derav kan grunnen til at Tyskland må få gullet tilbake over sju år være at USAs sentralbank må trykke opp flere penger for å kjøpe det fysisk tilbake på det åpne markedet. Deretter kan de gi tyskerne gullet tilbake stykkevis og delt. (I 2016 ble Deutsche Bank ag dømt til å betale 500 millioner kroner for sølvpris manipulasjon.)

"Objectively, there’s absolutely no reason for mistrust..."
Presset blir for stort for Angela Merkels politikere. De kastet det hvite tørkle inn i ringen. Norbert Barthle, budsjettansvarlig pratemann for Angela Merkels parti; Christlich Demokratische Union Deutschlands sa med et skjevt smil: The Americans are taking good care of our gold.
   Summa summarum så tror flere konspirasjonsteoretikere at Tysklands gull ikke lenger eksisterer. Og for å omskrive Mr.Brents utsagn i Pratchetts bok Making Money:  Trygg lagring av Tysklands og andre lands gull i USA hviler på forståelsen av at amerikanske myndigheter ikke blir bedt om å vise at de virkelig har gullet.
   Uansett hvordan man snur og vender på det så blir tysk gull, til tusen milliarder kroner, liggende der det muligens ligger. Tyskland fikk litt gull tilbake i 2016, men ennå gjenstår det å få overført store mengder til Frankfurt.

onsdag 10. desember 2014

Making Money

I Making Money av Terry Pratchett, blir hovedpersonen, Moist von Lipwig, tvunget av byens Patriark til å ta jobben som både banksjef i The Royal Bank of Ankh-Morpork og direktør i The Royal Mint.

Som nyutnevnt sentralbanksjef og direktør, med kniven på strupen, har han to enorme utfordringer. For det første må han øke produksjonen av mynter som lages per hånd i lavt tempo. Slik som situasjonen er i byen Ankh-Morepork, bruker befolkningen frimerker som betalingsmiddel i mangel av rede penger. For det andre skal han introdusere pengesedler som ikke skal være støttet av gullet som ligger i bankens hvelv, men i selve byens produksjon og rikdom. Han må forlate gullstandarden og satse på at folket får tillit til papirpengene han designer og får trykket.

Making Paper Money
Førstnevnte problem høres litt merkelig ut, men Moist von Lipwig skal faktisk korrigere en ubalanse som var et stort problem for engelske kolonister i Nord-Amerika på 1600 - 1800-tallet. De hadde ikke rede penger mellom hendene. Det fantes ikke nok mynter til å danne et pengebasert samfunn. Resultatet var at kolonistene brukte en viss type skjell som betalingsmiddel når de skulle handle med indianerne og tobakksblader som ”sedler” seg imellom. I det hele tatt ble det brukt ganske mye rart som betalingsmidler. Det var først i 1785 at dollaren ble etablert som offentlig betalingsmiddel av noe verdi og varighet, og i 1862 ble US Treasury i stand til å trykke dollarsedler, The Greenback.

Banks can not be trusted
Etter at Moist von Lipwig hadde overtatt styringen av The Royal Bank, oppdager han, som så mange andre har oppdaget i den virkelige verden, at banker ikke er til å stole på. Med ujevne mellomrom går de konkurs, og folk taper sparepengene sine. Nå vil ikke jeg avsløre hvordan befolkningens tiltro til banken i  Ankh-Morepork ble gjenopprettet, men boken anbefales på det varmeste. Den burde vært obligatorisk pensum for BI Handelshøyskolens studenter i økonomi.

Gullstandarden
Moist von Lipwig lykkes også med den andre oppgaven, nemlig at gullstandarden skal forlates. Men underveis i prosessen med å modernisere bankvesenet i Ankh-Morepork oppdager han en mørk hemmelighet. Det han trodde var gullbarrer, trygt gjemt i kjellerhvelvet til Royal Mint, er bly med et tynt gullbelegg. Hva så? Så lenge folket ikke vet at det er bly spiller det ingen rolle? Making Money er lattermild underholdning.  Ifølge forfatteren er fortellingen både en fantasi og en ikke-fantasi, på samme måte penger er en fantasi i virkelighetens verden.

Troen på Norges Bank
Kollektivt aksepterer vi at mynter og sedler har verdi. Ser vi nøkternt på det, har ikke de bakteriefylte sedlene som ligger i lommebøkene noen verdi. Det er bare papir med farge på. Enda mer abstrakt blir det når vi betaler med kort. Vi flytter virtuelle penger i elektroniske banksystem, fra en server til en annen i bytte mot varer og tjenester. Vi aksepterer flytting av ett-tall og nuller som verdi til tross for at vi bare ser tallene på dataskjerm. Vi tror at pengebeløpet på dataskjermen er verdt noe så lenge vi får kjøpt noe for tallene. Dette til tross for at Norges bank devaluerer krona gang på gang.

Gullstandard eller ikke?
Pratchett reflekterer godt rundt vår forståelse av verdien av en papirlapp og et vekten av et ubrukelig gult metall som graves opp for igjen å bli gjemt bort i et hvelv. Royal Mint ansatt, Mr. Brent uttaler seg tankevekkende om gullstandarden: Banking rests on a tacit understanding that we will honour our promise to exchange a dollar for a dollar's worth of gold provided we are not, in point of fact, asked to. Med andre ord: I gamle dager var banker villige til å bytte papir mot gull så sant de ikke ble bedt om det. Dette fordi sentralbanken trykket langt flere papirpenger enn det var dekning for i gull.

Gullstandarden forlates
Dette skjedde i U.S.A i 1971 da Europeiske land ville bytte dollarene de hadde med gull. President Richard Nixon brøt løftet og annonserte at amerikanske banker ikke lenger fikk lov til å bytte papir mot gull. Deretter erklærte han at Den allmektige dollar var god nok i seg selv og alle andre land måtte akseptere den som Verdens reservevaluta. Det vil si at viktige varer skulle kjøpes og selges i dollar. Nixon gjorde seg fortjent til navnet Tricky Dick. Det ironiske ved det hele er at Norge gjennom Oljefondet fremdeles har tillit til den amerikanske dollar.

What kind of man would put a known criminal in charge of a major branch of government? 
Apart from, say, the average voter.  - Terry Pratchett, Going Postal

tirsdag 9. desember 2014

Angela Merkels Deutsches Requiem

Du kan ikke bare peke på en gullbarre i et hvelv et eller annet sted og si at den er din.
- Daniel Brebner

Dette ekspertsitatet av Herr Daniel Brebner, sjefen for metallforskning i Deutsche Bank, sier mye om eierskap av gull gjennom et Exchange Traded Fond. Man ser aldri gullet man har kjøpt.
   Uansett risiko viser det seg at ETF-fond har blitt så populære at de som styrte fondene i 2013 disponerte like mye gull som Kinas sentralbank (1 054 tonn per august 2013) eller like mye som sentralbankene i Sveits (1 040 tonn), India (558 tonn) og Den Europeiske Sentralbanken (550 tonn) sammenlagt.

Gull- og sølvfond
Uten å gå for detaljert inn på gullmengden som sentralbankene disponerer, viser tall at de som forvalter ETF-fond, har solgt unna ca. 300 tonn gull i perioden april 2012 til april 2013. De disponerer fremdeles ca. 2 300 tonn. Produksjonen av gull i 2013 var på 2 700 tonn. Mye tyder på at fondsforvalterne vil fortsette å kvitte seg med gull hvis prisene fortsetter å falle, aksjer fortsetter å stige og The Fed setter opp renten etter de har sluttet med sin inflasjonsdrivende pengetrykking.

Rop i skogen
Ja, hva så, roper jeg mot tallene som jeg har samlet rundt temaet gull- og sølvpriser. Er salget av 300 tonn gull viktig nok grunn til å sende gullprisen nedover som et snøskred i Jotunheimen? Er rykter om at et hedgefond skal selge 400 tonn, eller at Kypros kanskje skal selge unna usle 14 tonn gull, eller at japanske husmødre er i ferd med å løfte på futon-madrassene for å selge 5 grams gullbarrer i jakten på ekstra yen. Er slike faktorer  nok til å utløse et kraftig prisras? Svaret er et knurrende Nei!! Ingen grunn til panikk kan man si hvis man ser logisk på det. Her er det jo ikke engang snakk om salg av en tredels nyproduksjon av gull. Markedet á la 2013 og 2014 klarer uten problemer å assimilere alt gull som blir lagt ut til salgs. Og Kina byttet gull mot dollar som om Økonomisk Dommedag var nær. Hvilke andre grunner fører til at prisraset utløses?

Kollektiv finansfrykt
Kan det være noe så enkelt som kollektiv finansfrykt? En slags lemen reaksjon? En feiging i spekulantflokken får panikk og styrter hodestups over stupkanten og resten av flokken følger etter for sikkerhets skyld?
   For hvem snakker om logikk når det gjelder kjøp og salg av gull? Gang på gang må man spørre seg selv: Lurer mørke krefter i skyggene? Krefter drevet av frykt for at noe annet kan skje. En ubevisst redsel for at land med økonomien i ulage, som gullrike Italia, skal begynne å selge gullet sitt for å dekke gjeld? Og hva med gullet til Tyskland og Frankrike? Hva om disse landene begynner å selge sitt gull? Vil de selge unna arvesølvet for noen inflasjons-utsatte dollar, akkurat som Norge har gjort? Neppe! Tyskerne vil ha alt gullet sitt hjem fra utlandet. Amerikanerne sa nei og tvang tyskerne til å komme med lamme utsagn om at det var greit at det ikke eksisterende? Gullet lå der det lå. Nå blir ikke det tyske gullet Angela Merkels sin dødsmesse, for det er ikke gull som ligger til grunn for tysk økonomi og Europa-dominans. (Hvorvidt tyskerne vil få gullet sitt tilbake til Tyskland er fremdeles et tvilsomt spørsmål i første halvdel av 2017)

mandag 8. desember 2014

Flash Crash

Hvilket vakkert ord: Flash Crash! I løpet av få timer faller kursene på verdens børser som dritt i bunnløse utedasser.

Mannen bak dette vidunderlige, elektrifiserende ordet er direktør for investeringer, Marcus Grubb i World Gold Council.  - This triggered a flash crash in gold. Herr Grubb refererte til et rykte om et hedgefond som per 12. april 2013 hadde lagt 400 tonn gull ut til salg.
   Verdien skulle være ca. 125 milliarder kroner. Som mange ganger før, utløste et slikt rykte (hvis det var et rykte) at X antall smånervøse 30 – 40-årige spekulanter fikk noia og begynte å selge unna fallende verdier under det mektige mantra: Stop Loss!
   Panikk! Selg meg ut, kjære finansielle rådgiver. Alle frykter for at et livs sparepenger blir forvandlet til verdiløst, gullkforgylt papir i løpet av 48 timer. Slikt har skjedd før. Vel, i 2013 gikk det bra. Gullprisen falt for igjen å stige. Det er bare et tidsspørsmål før et nytt Flash Crash vil finne sted.

400 tonn er ikke mye gull
Når prisen på en aksje faller under en nedre grense bør man selge unna for å hindre  store tap. Og dermed er slusene åpne for en nedadgående spiral. Jo flere aksjer som legges ut for salg, desto mer skal prisene falle. I teorien overstiger tilbudet etterspørselen.
  Prisene for gullets vedkommende stopper derimot raskt å falle fordi det i kjølvannet av prisfallet skapes rasket et marked som etterspør metallet. Gull som en trygg havn i dårlige tider. Dessuten vil vanlige mennesker i asiatiske land benytte prisfallet til å kjøpe fysisk gull.

ETF- Exchange Traded Funds
ETF står for Exchange Traded Funds. Fond som for eksempel gir interessegrupper, fra pensjon-organisasjoner til pengesterke investorer, mulighet til å eie gull uten å ha det i hendene. Det finnes fond som har spesialisert seg på gull, sølv og platina. Og det spesielle med disse ETF-fondene er at meglerne kan selge og kjøpe for kundene med noen tastetrykk. Det som skjedde i 2013 var at det ble solgt usedvanlig mye på en gang. Uansett, har du lyst på å eie  større mengder gull, trenger du ikke hente det. Gullet ligger forhåpentligvis i hvelv og eies i teorien av de som har investert i fondet.

fredag 5. desember 2014

Barrick - for stor til å gå konk?

De fallende gullprisene i 2013 fikk sjefshingstene i Toronto til å glefse rundt seg. De nedskrev verdien på firmaet, gav vel 30 % av personalet sparken og vurderte å avvikle nesten halvparten av 27 gruver.

Når krybba er tom, bites hingstene
Topplederen, Chief Executive Officer Jamie Sokalsky, går sterkt ut i mediene for å berolige aksjeeierne og dempe nedgangen på børsen. I pressemeldingen sier han klokelig at hvis man eier gullgruver man ikke tjener på, må visse tiltak igangsettes. Det, sier han, vil føre til lavere produksjon og mindre gull på markedet. På sikt vil det føre til at prisen på gull på nytt vil stige. Et enkelt årsak-virkning budskap som alle kan forstå, men ikke alle tror på.

Chief Executive Officer Jamie Sokalsky
gjorde det alle bedriftsledere bør gjøre når det går mindre bra for firmaet. Etter at prisen på gull falt 23 - 24 % i løpet av første halvdel av 2013, sier han at gruver med produksjonskostnader som overstiger 1 000 dollar per ounce (ca. 6 000 kroner), ikke er drivverdige fordi fortjenestemarginen blir for lav. (Gullprisen 07.11.13 var 1 300 dollar per ounce). Gruvene det er snakk om står for ca. 25 % av Barricks produksjon. Altså er 100 dollar (ca. 600 kroner) i fortjenestemargin per ounce for lite. Det interessante er at Chief Executive Officer Jamie Sokalsky ikke nevner de som har sitt levebrød i forbindelse med gruvedriften. Mennesker betyr ingen ting når det er snakk om fortjeneste. Han har hittil klart å redusere produksjonskostnadene med seks milliarder kroner, men prisen på gull har ikke steget som han håpet, men fortsatte å falle.

25.11.2014
 Et år etter at Barrick begynte sin restrukturering, er spot-prisen 1 200 dollar per ounce. Hvis vi skal tro Chief Executive Officer Jamie Sokalsky går det bedre med selskapet, men det gjenstår mye arbeid. Kaster vi et blikk på Barricks rapport for fjerde kvartal 2014 og årsrapport for 2013 finner vi følgende:
Toronto, February 13, 2014 – Barrick Gold Corporation (NYSE: ABX, TSX: ABX) (Barrick or the company) today reported a fourth quarter net loss of $2.83 billion ($2.61 per share), including after tax impairment charges of $2.82 billion. Adjusted net earnings were $0.41 billion ($0.37 per share). Operating cash flow was $1.02 billion and adjusted operating cash flow was $1.09 billion.

For the full year 2013, Barrick reported a net loss of $10.37 billion ($10.14 per share), including after-tax impairment charges of $11.54 billion. Adjusted net earnings were $2.57 billion ($2.51 per share). Operating cash flow of $4.24 billion and adjusted operating cash flow of $4.36 billion reflect the underlying strength of the company’s high-quality mining operations.


Tvetydighet
Ovennevnte oppsummering er vanskelig, om ikke umulig, å tyde, for utenforstående. Bare et ord som after-tax impairment charges kan ifølge Investopedia tolkes som The Good, The Bad or The Ugly for de som vil investere i firmaet. Med andre ord, graden av elendighet; Ille, verre, verst. Men like vel, man skal ikke male fanden på veggen. Vil ledelsen i Barrick følger den beinharde strategien de satte seg fore?
   Dette innlegget er skrevet i desember 2014. Du bør vurdere hvorvidt Barrick har klart å gjennomføre restruktureringen av gjeld og inntekt og produksjon. Gullpris 23.01.2017 er $ 1214/oz.

Prisen på gull?

Det lyder hult når høyt utdannede økonomer ikke vet hva som påvirker prisen på gull.  Knipser de kron og mynt når de tar avgjørelser av nasjonal viktighet? Er en 50% sjanse for å gjette riktig godt nok?

Ikke veit jeg hva som påvirker prisen på gull
Nobody really understands gold prices, sa Bernanke, som var Chairman of Princeton University’s Economics Department. And I don’t prete to really understand them either.
   Tidligere samme måned fikk Fed. Vice Chairman Janet Yellen det samme spørsmålet i forbindelse med at hun var nominert til å bli Bernankes etterfølger: I don’t think anybody has a very good model of what makes gold prices go up or down,” J. Yellen said. “It is an asset that people want to hold when they’re very fearful about potential financial market catastrophe or economic troubles.

Sentralbanksjefene vet ikke
Så er det sagt. Både den avgåtte og den påtroppende sentralbanksjef i USA hevder at de ikke forstår hva som påvirker prisen på gull. Deres fingerte uvitenhet er to gode grunner som leder tanken mot usannsynlige konspirasjonsteorier og at det virkelig finnes mørke krefter i skyggene.
   Hadde for eksempel J. Yellen sagt: "Hvis vi trykker og trykker og trykker dollar, blir de før eller senere ikke verdt noe. Da er det naturlig at prisen på gull går opp." Men det sa hun fornuftig nok ikke, for hun ønsket stillingen til Bernanke - den aldrende økonomen som stoppet det amerikanske børskrakket fra å bli en verdensomspennende økonomisk katastrofe.

The Glooper
I Terry Pratchetts bok Making Money klarer to av hjelperne til hovedpersonen å konstruere en slik altseende maskin: And in the basement, a Mint worker has managed to build The Glooper, an analogy engine that represents the economic life of the city through water-filled glasstubes. 
  Pratchetts mekaniske analoge logikkmaskin av glass er en morsom fantasi og  The Glooper er en parallell til framtidens kvantum datamaskin.
   Virkelighetens børsspekulanter satser imidlertid tungt på silisium drevne datamodeller som forsøker å forutsi korte- og langsiktige trender.

The Børsrobot
Mye av dagens aksjehandel er automatisert. Spekulantene bruker børsroboter. Det vil si matematiske modeller som kjøper og selger aksjer og verdipapirer basert på et sett gitte premisser Matematikere jobber kontinuerlig med å forbedre modellene slik at de blir mer treffsikre på hvordan markedet vil oppføre seg.  Hadde du klart å lage en 100 % nøyaktig modell ville det ikke en vært en modell. Kvantum maskinen ville vært et sanntidsspeil inn i framtiden. Et speil som ville gitt deg oversikt over all verdens aksjepriser litt inn i framtiden.

Tvilsomme modeller
Uansett, sagt eller ikke sagt, J. Yellen har rett i at ingen har en fullverdig modell, men det å påstå at hun ikke har peil på hva som påvirker prisen på gull, er tull. En av de viktigste faktorene for  prispåvirkning er de kjøp og salgene de gull- og sølv fondene foretar. En annen viktig påvirknings faktor er verdens sentralbanker kjøp og salg av metallet.

onsdag 3. desember 2014

Goldman Sachs spår i knokler

Paranoide konspirasjonsteorier tilsier at jo sterkere investeringselskapet Goldman Sachs uttaler seg om hva som kommer til å skje på markedet for gull desto større sjanse er det for at det motsatte vil finne sted. 

Goldman Sachs
November 2013 spådde Goldman Sachs at gull vil falle ytterligere 15 % i 2014. Dessuten mente selskapet at gull vil nærme seg tusen-dollar grensen per ounce ($ 1 057) i 2014. Dette på toppen av den 28 % nedgang som allerede har funnet sted i 2013. Basert på dette utsagnet burde alle løpt og kjøpt. Gullprisen 3, desember 2014 er 1 205 dollar, året er gammelt og spådommen går ikke i oppfyllelse Hovedbegrunnelsen til Goldman Sachs var at hvis Federal Reserve slutter å trykke 85 milliarder dollar i måneden, vil et prisfall bli resultatet.

Victor Thianpiriya
Andre analytikere var selvfølgelig dødsuenige og mente at prisen på gull vil stige. En av dem er råvareanalytikeren Victor Thianpiriya. Han spådde at gull vil koste høyverdige 1 450 dollar ved slutten av 2014, men det ser eller ikke ut som premissene til Thianpiriya slår til. Han poengterer at etterspørselen etter gull i Kina ville fortsette å øke og at etterspørselen i India på nytt ville ta seg opp. Som resultat av dette vil det følge en prisoppgang. (Pr. januar 2017 skjedde det motsatte.)

To ekspertuttalelser
The Fed sluttet å trykke penger, men prisen på gull falt ikke. Underliggende trender i det amerikanske samfunnet og uforutsette kriser gikk på tvers av spådommene til Goldman Sachs.
   Den amerikanske økonomien tok seg tilsynelatende opp, arbeidsløsheten minsket. Folk begynte å bruke litt mer penger og dollaren har et styrkeblaff mot andre valutaer.
   Etterspørselen etter mer gull i India og Kina økte ikke, Skattleggingen av gull i India førte til utstrakt smugling og de middelaldrene gullelskende «tantene» i Kina måtte spare opp penger til en ny runde gullkjøp. Et 30 grams gullsmykke representerer for mange lavtlønnede kinesere tre – fire måneders inntekt.

Aldri si aldri
Årets timeglass er ennå ikke tomt for sand. Uforutsette hendelser kan fremdeles finne sted i løpet av desember og gi så kraftige ringvirkninger at de bryter med økonomiske trosretninger som at: Økt etterspørsel fører ikke til høyere gullpriser og lav etterspørsel fører ikke til lavere priser. Gullprisen kan fremdeles havne på 1 000 dollar tallet eller 1 500 dollar tallet, men da av andre årsaker enn Goldman Sachs og Thianpiriya la til grunn for sine vurderinger.

mandag 1. desember 2014

Mørke krefter i skyggene

av Robert Wood - Sosiolog
Gull er storebroren til sølv. Dit gull flyter, følger sølv etter. 15. april 2013 begynte prisen på gull å falle, og prisen på sølv falt med. Ikke bare falt… prisene raste nedover, og i løpet av året var sølv 30 % og gull 28 % mindre verdt.

Ute av balanse
Blir ubalansen for stor mellom tilbud og etterspørsel, vil prisene hoppe opp eller rutsje ned så mye at det blir lagt merke til av medieverdenen. Nyheten om prisfallet ble lynraskt plukket opp av nett- og papiraviser, og disse igjen kastet seg over ekspertene for å få uttalelser til glitrende overskrifter:
Dagen gullet mistet glansen! Gulldebatt raser etter prisras! Er gullrushet over? Eksperter uenig om gull som investeringsobjekt. Ligger mørke krefter bak verdifallet?
Sistnevnte overskrift antydet en konspirasjonsteori verdig en Dan Brown thriller. Ligger det mektige krefter, hemmelige konsortium av megarike investorer som av ukjente grunner manipulerte ned prisene på edle metaller? Eller var det hva spekulanter kaller en uforutsigbar markedskorreksjon? Nå handler dette innlegget om mørke krefter og konspirasjon iblandet lettere konstruktiv paranoia.

Markedskorreksjon?
Markedet har alltid rett – eller har det det? Markedskorreksjon er et kraftens ord. Virusaktig i den forstand at det er abstrakt og konkret på samme tid. Uttrykket inneholder alt og ingenting. Markedet blir av mange økonomer oppfattet som en levende kraft, og denne kraften responderer på mikro- og makrostrømmer av fritt flytende rykter, harde økonomiske fakta, individuelle handlinger og statlige innblandinger. Alle vet at visse variabler henger sterkere sammen enn andre, men det er bestandig uforutsette faktorer som lurer i skyggene. Dermed er det opp til den dyktige spekulant å tolke både forutsigbare og uforutsigbare hvirvler i informasjonsstrømmen.

Spekulantenes spill
Spekulantens utfordring er å kjøpe og selge gull og sølv til riktig tid og til riktig pris. Eksperter vil tolke signalene forskjellig avhengig av variabler som egen alder, utdanning, jobberfaring, arbeidsplass og egenerfaring. Og ikke minst vil ekspertene tolke situasjonen basert på tilgjengelig informasjon. Kort sagt kan man få ekspertuttalelser som står mot hverandre som svart versus neongrønt. Men likevel, ofte finnes en kjerne av riktighet i uttalelsene, men for oss ikke-eksperter er det flere avledningsmanøvrer enn sannheter. Deutsche Banks skyggespill avslørt i 2016 - Deutsche Bank to pay $38 million in U.S. silver price-fixing case Reuters
New York Times - A Conspiracy With aSilver Lining

fredag 28. november 2014

Teranga Gold Corporation

Teranga Gold Corp. driver både en gullgruve og foredling i Senegal, Vest Afrika.
Selskapet renger med å utvinne 250 000 ouncer gull årlig.

En aksjeøvelse
Hva med en liten øvelse? Se hva du kan finne ut om Teranga Gold Corporation som utvinner gull i Senegal. Er dette et gruveselskap av interesse å kjøpe aksjer i? Sjekk ut dette selskapet som en øvelse og kontroller aksjekursen hver dag noen uker på rad.

En gyllen studie
Start med å lese gjennom selskapets hjemmeside.
Last ned pdf- filen over siste kvartalsrapport og gjennomgå den.
Finn ut hvor mye de har omsatt for,
Hva kostnadene deres har vært per ounce gull de har produsert?
Hvordan er det politiske klima i landet for tiden?
Se etter om selskapet har tatt opp lån. 
Ta en titt på hvordan aksjen gjør det på forsiden til Nordnet.
Sjekk ut dagens gullpris hos Kitco.
Se om du finner noen ekspertuttalelser om selskapet.
Bestem deg for beløpet du vil satse.

Konklusjon
Skal du kjøpe eller ikke? Teranga Gold Corp

onsdag 26. november 2014

Barrick - En gullgruve i aksjer?

Aksjer i gullgruveselskaper oppfører seg prismessig motsatt av hva andre aksjer gjør. Ekstremt forenklet kan man si at hvis finanskriser, krig og annen faenskap truer, flytter investorer millionene sine vekk fra papir til håndfast gull. 

Er det nok gull der det glitrer?
Etterspørselen etter edle metaller stiger og dermed stiger også aksjene i gull- og sølvgruveselskapene. Går derimot verden noenlunde på skinner foretrekker investorer verdipapirer da gull ikke er rentebærende. Dessuten har også gullgruveaksjer en tendens til å falle i verdi i gode tider.

Er Barrick verdt å investere i?
Tja, vanskelig å si da det ser ut som om positive og negative faktorer utligner hverandre Tall fra 8. november 2013 og 28. januar 2014 er historiske, og dagens pris er lavere enn i 2013 (Jan. 2013
$1620/oz.). På den andre siden er dollaren mye sterkere og den amerikanske økonomien er i en usikker oppgangsperiode. Investorer velger andre typer aksjer enn gruvaksjer. Det er også liten etterspørsel etter gull i Asia, men sentralbanker i Russland og Kasakhstan kjøper gull som om økonomisk dommedag var nær.
   Dessuten mener analytikere, som for eksempel Robin Bhar i Societe Generale, at gull vil ligge på et gjennomsnitt per ounce av $ 1 025 i 2015 og $ et 862 mellom 2016 and 2019. Dette prisnivå vil gi krisetilstander for store deler av gullgruveindustrien med nedleggelser og påfølgende mangel på gull. (En analyse som i januar 2017 viser seg å ha vært helt på jordet feil.)
Følgene tall er nå er nå historiske tall, men jeg har føyd til aksjeverdien for 23. januar 2017.

Trender er ikke Real Life
ABX - New York Stock Exchange:
08.11.13 Stock Quote: NYSE Price 18.25 - 52 Week High 36.91 - 52 Week Low 13.43
28.01.14 Stock Quote: NYSE Price 18.69 - 52 Week High 33.36 - 52 Week Low 13.43
26.11.14 Stock Quote: NYSE Price 12.90 - 52 Week High 21.40 - 52 Week Low 10.90

23.01.17 Stock Quote: NYSE Price 17.32 - 52 Week High 23.47- 52 Week Low 8.69

Ovennevnte tall forteller at aksjene har vært nede på $ 8-tallet, og at selskapet ikke har klart å klatre tilbake til gamle 2013 høyder med hele $36,91 pr. aksje.

Korporative samuraier
Selskapet har også fått nye korporative samuraier i ledelsen som vil hugge bort underskudd og annet daukjøtt. Personlig oppfatter jeg Barrick som et nådeløst, gi-faen-i-alt-bare-vi-kan-tjene-penger selskap. Problemet som Barrick sliter med i dag er at selskapet ikke tenkte nok på driftskostnader da gullprisen gikk til værs, og firmaet skylder milliarder. 1. juli 2013 hadde selskapet en gjeld på fantastiske 13,4 milliarder dollar (ca. 78 milliarder kroner), og kostnader i forbindelse med åpning av nye gruver vil være høy i årene som kommer. En dårlig kombinasjon. Dessuten lurer en joker i skyggene. Prisen på gull.
   Chief Executive Officer Jamie Sokalsky kan selvfølgelig si at prisen vil stige. Men faller prisen, til tross for hans påstand, til under 1 100 dollar (ca. 8 000 kroner) per ounce vil selskapet får økende pengeproblemer. Jo lavere gullpris, desto færre lønnsomme gruver. Barrick har likevel litt å gå på da halvparten av gullet selskapet produserer kommer fra fem gruver der driftskostnader er lavere enn 700 dollar per ounce.

Mange om beinet
Barrick Gold Corporation er bare ett av svært mange selskaper som er involvert i leting, utvinning og produksjon av sølv og gull. Søker du på nettet med ordlyden List of Silver Mining Companies, får du fram mange navn. De tre største er Rio Tinto, Continental Minerals og New Gold. Disse tre er i en megaklasse for seg selv, men det betyr ikke nødvendigvis at det er blant disse tre det er penger å hente. Det kan like gjerne være et lite gruveselskap som gjør et uventet større funn, men sjansene for at det fortere skal gå tom for driftsmidler er større.

mandag 24. november 2014

Barrick - Verdens største gullprodusent

Barrick har en visjon om å være verdens beste gullgruve selskap. En visjon er vel og bra, men når krybba er tom bites hingstene. Du kan ikke tro på selvskrytet hvis du vil investere i selskapet.

Harde fakta
Barrick kaller seg selv for verdens største gullprodusent, men utvinner også store mengder sølv. Selskapet driver gruver og avansert leting og utviklingsprosjekter på fem kontinenter. Selskapet har utvinningsrettigheter i områder med lovende mineralfunn og med potensiell høy produktivitet.

Selvskryt
Kapitaldisiplin er viktig for Barrick. Pengebruken bør være avgjørende for alle viktige avgjørelser, mener selskapets ledelse. Alle investerings-alternativer og betingelser vurderes av selskapet, for eksempel evnen til å generere risikojustert fortjeneste og frie kapitalstrømmer. Slik vurdering av investering og avkastning er helt normal korporativ tankegang, men oftere lettere sagt enn praktisert.

Halvsannhet
Operasjonell dyktighet. Et veldrevet selskap er et vellykket selskap. Barrick mener at selskapet har lykkes utmerket ti år på rad. I samme tidsperiode har markedet vist stigende gullpriser. Følgelig er suksess ganske lett oppnåelig for et selskap med noen lunde fornuftig ledelse. Det er verre når gullprisen styrter mot jorden som en meteoritt. Det er i slike situasjoner ledelsen trenger å ta raske og ubehagelige avgjørelser og kvitte seg med gjeld.

Løgn
Corporate Responsibility. Barrick mener at forutsetning for suksess er å utvinne gull og sølv på ansvarlig vis, samt dele gevinsten med lokalsamfunn, regjeringer og andre interessenter. Jeg går ut i fra at denne fordelingsnøkkelen egentlig innebærer skatter og avgifter til landets maktelite og opprettelse av underbetalte jobber til fattige mennesker.
   Når det gjelder spørsmålet om ansvarlig utvinning, valgte selskapet å stoppe utbyggingen av et nytt gruveanlegg i Chile. Dette ble gjort etter at områdets innbyggere og miljømyndigheter gikk til sak for å beskytte vannressurser. Medaljen har flere sider: Ved å sikre miljøet går området glipp av arbeidsplasser og skatteinntekter. Miljøbeskyttende tiltak koster mer enn det smaker ved at det spiser av fortjenesten.

Sannhet
Barrick påstår at selskapet har ett eneste hovedmål. Selskapets drift skal sikre aksjeeierne høyest mulig fortjeneste.

søndag 23. november 2014

Barricks gullgruver

Nettsidene til gruveselskapet Barrick Gold Corporation er en herlig blanding av selvskryt, fakta, desinformasjon og halve sannheter… og løgn? Informasjonsfjellet må hakkes opp til lesbar tekst, info-gullkorn må utvinnes, smeltes om og leses på¨nytt.

Våre strategiske prioriteter
Graver du i informasjonskaoset på nettet, tar det ikke mange søk før du støter på uttalelser fra selvutnevnte økonomiske guruer ansatt i store finansselskaper. Dette er dyktige, drevne spekulanter og investorer med bonusordninger som statsansatte bare kan drømme om. Uttalelsene deres betyr noe. Resonnementene deres er velbegrunnet, gjennomtenkte og ”down to the point”.
   Men de vektlegger faktorer forskjellig, blir konklusjonene forskjellige. Dette gjelder også ekspertenes vurderinger av det multinasjonale selskapet Barrick Gold Corporation med base i Toronto, Canada.
   Noen anbefaler at man kjøper aksjer i Barrick, og andre har liten tro på at selskapet vil tjene penger i de nære år. En tredje gruppe velutdannete spekulanter blir sittende på gjerdet og telle på knappene. Felles for alle er at de egentlig ikke vet hvilken vei gullprisen vil hoppe. Og dersom de hadde visst om prisene vil gå opp eller ned i nær fremtid, hadde det ikke vært lurt å fortelle det til en lyttende finansverden.

Alene mot verden
Så hvor blir du stående? Som vanlig… alene. Det er opp til deg å vurdere for og imot Barrick når du skal investere. Først graver du deg ned i informasjonen på selskapets nettside. Dine konklusjoner blir kanskje som mine, kanskje ikke. Uansett er du nødt til å bevege deg inn i informasjonslabyrinten hvis du vil legge et vurderingsgrunnlag for kjøp og salg av Barrick aksjer. Barrick Gold Corporation

søndag 16. november 2014

Sølvfjellet

Det ikke bare i Norge sølv ble utvunnet for 3- 400 år siden. Etter at Spania og Portugal tilranet seg makten i Sør-Amerika, fikk kontinentets nye herskere tilgang til mer sølv og gull enn de noensinne hadde drømt om og hadde godt av.

Det skulle vise seg at spesielt Mexico og Peru var rike på sølv, og i Caylloma i sørlige Peru har det blitt vunnet ut sølv helt tilbake til inkatiden. Man regner med at det har blitt utvunnet over 200 millioner ouncer sølv i løpet av 500 år.

Fortuna Silver Mines
er det største gruveselskapet i området. Selskapet kontrollerer to lavkostnad gruver i området. Fortuna produserte 4 600 000 ouncer sølv (143 750 kilo) i 2013, og som biprodukt klarte gruven å utvinne 21 242 ouncer gull (664 kilo). Prognosene for 2014 er enda høyere. Gruveselskapet har som målsetting å utvinne nærmere 6 000 000 ouncer sølv (187 500 kilo) og 32 300 ouncer gull (1 009 kilo). Og for å si det med et smil: Dette er helt andre tall enn de 8 505 kiloene gruvearbeiderne på Kongsberg klarte å utvinne i 1917.

Mindre sølv å selge
I 2011 måtte Perus gruve- og energiminister melde nedgang i landets mineralproduksjon av det han kaller viktige eksportmetaller som sølv, gull, kobber, bly og sink. Men likevel... I 2011 produserte verdens nest største sølvprodusent 190 762 970 ouncer sløv (3 414 010 kilo), og i 2010 ble det produsert 111 03 667 ouncer sølv (3 640 465 kilo). Og bare for å ha nevnt det: Landet produserte i tillegg 5 273 156 ouncer gull (164 013 kilo) i 2010.

Kina blir storprodusent
I 2012 måtte Peru se seg forbigått av Kina. Kina klarte å utvinne 117 millioner ouncer (3 656 250 kilo) mot Perus 111,3 millioner ouncer (3 478 125 kilo). Men ingen av dem var i nærheten av sølvproduserende land nummer en, nemlig Mexico, med sin produksjon på hele 162,2 millioner ouncer (5 071 875 kilo).

Den Kongelige Mynt
Det har skjedd mye siden Kongsberg Sølvverk var i drift. I løpet av de 335 år verket var i virksomhet ble det som nevnt i Del 1 tatt ut 1,3 millioner kilo sølv av fjellet. I 1686 ble den Kongelige mynt opprettet for å produsere mynter fra sølvet i gruvene. Gamle norske mynter er ettertraktede og har høyere verdi som samleobjekt enn som sølv. Mange ser myntsamling som en god investering og hvis samlermarkedet på mynt skulle kollapse, har man alltids sølvets egenverdi å falle tilbake på. Dessuten er det sannsynligvis ennå mye sølv i berggrunnen rundt Kongsberg. Og hvis krybba er tom vil kanskje gruvene på nytt bli åpnet.



fredag 14. november 2014

Direktørens håp

I budsjettet for driftsåret 1917 –18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli 12 000 kilo, men han endte opp med bare 8 505 kilo.

Prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 lå den tett oppunder 110 kroner per kilo. Inflasjonsjustert med SSBs (Statistisk Sentralbyrå) inflasjonskalkulator tilsvarer dette 3 300 – 2 013 kroner. Dagens kilopris er på 4 267 kroner. Gruvearbeideren på sin side tjente 1 500 kroner i året, og inflasjonsjustert tilsvarer dette en årslønn på ca. 45 000 kroner desember 2013. Sett med moderne øyne var han ikke akkurat godt betalt.

Direktørens dilemma

Direktøren måtte videreselge 14 kilo for å dekke arbeidskostnaden den gruveansatte representerte i 1917. Da det ikke drives utvinning av sølv i dagens Norge, grep jeg fast i årslønnen gruvearbeidere får for å grave fram miljøødeleggende kull på Svalbard. Forsiktig vurdert ser det ut som de tjener ca. 450 000 kroner etter 19 % skatt. Med andre ord en tidobling i lønn i løpet av nesten 100 år.    Direktøren måtte i dag ha videresolgt 108 kilo sølv for å dekke en årslønn til en kullgraver på Svalbard. Med samme årsproduksjon som i 1917 på 8 505 kilo, hadde han hatt råd til 78 ansatte og seg selv hvis han hadde vært villig til å jobbe for samme lønn som dem. Driftskostnader ikke tatt i betraktning.

Gruvedrift i Norge

Enhver investor som tenker på å utvinne edelmetaller i mineralrike Norge, kan bare glemme tanken. Arbeids- og driftskostnader vil bli alt for høye til at det skal lønne seg. Javel, så kan man motargumentere og hevde at mange faktorer kan tale for gruvedrift. For eksempel er antall gram sølv per tonn utgravingsmasse avgjørende for lønnsomhet. Ellers er det jo mulig at man kan snuble over et underjordisk berg av usannsynlig ren sølvmalm. 
   En hurtigsveip på nettet for å se årsmeldingene til det kanadisk eide gruveselskapet Fortuna Silver Mines i Mexico, viser at kostnadene til selskapet ligger på ca. 50 kroner for å utvinne én ounce sølv (31.103gram), og salgsprisen ligger 14.11.14 på ca. 110 kroner. Og her er det snakk om malm med høy sølvgehalt. Nye geologiske undersøkelser som Fortuna har foretatt, viser at det finnes malm med 170 gram sølv per tonn løsmasse og tilsvarende 0,4 gram gull per tonn, men foreløpig ligger malmen utilgjengelig dypt.

Investering i gruvedrift
Hvis du likevel tenker på å investere penger i gruvedrift, må du gjøre det i utenlandske gruver. Konklusjonen etter å ha sett ovennevnte tall er klar. Klimavennlige Norge bør holde seg til eksport av planetdrepende CO2-fylt kull fra Svalbard. De 330 gruvearbeiderne klarte å ta ut én million tonn i 2012, og at man framover satser på å levere 35 millioner tonn til brenning i Europa. Kull er skittent, men det ironiske er at det gir bedre avkastning enn nyttig sølv og unyttig gull.

Et nasjonalt klenodium
Kongens gruve er et nasjonalt klenodium, en bauta over svunnen tid. Men framtiden presser på, og mye av verdens sølv forbrukes for godt. Mye tyder på at det ennå kan ligge godt med sølv i berggrunnen rundt Kongsberg, og hvis behovet og prisene skulle øke kraftig, vil det kanskje på nytt bli brutt malm i området når det er slutt på oljeinntektene.

torsdag 13. november 2014

4,3 kilo sølv per årsverk

Kongsberg Sølvverk var i drift fra 1623 til 1958. Det vil si 335 år. Det ble utført 300 000 årsverk og tatt ut 1,3 millioner kilo sølv av fjellet. Fantastisk, vil mange si. Godt over én komma tre millioner kilo er en anselig haug.

Men stopp litt og fokuser på tallene ovenfor. Er det så mye når man tar i betraktning at det dreier seg om 335 år? Dividerer vi 1 300 000 kilo med 335 år, får vi i gjennomsnitt 3 880 kilo sølv per år i de årene som gruvene har eksistert. Selvfølgelig har mengden per år variert, men likevel indikerer tallet at her er det ikke snakk om enorme mengder. Hvis vi så dividerer 1 300 000 kilo med 300 000 årsverk, får vi 4,3 kilo sølv per årsverk.

139 sølvmynter
Troy ounce (31,1 gram) er, som skrevet, en vektenhet som benyttes ved sølvmynter. Hvis vi konverterer 4, 3 kilo sølv per årsverk til vektenheten ounce, får vi en gjennomsnittlig produksjon på 139 ouncer per årsverk, eller sagt med andre ord; 139 sølvmynter.
   En 1 ounce sølvmynt koster per 13. november 2014 -l 134 kroner. Det betyr at gruvene på Kongsberg og deres årsverk på 139 sølvmynter (4,3 kg) representerer 18 626 kroner i 2014.
   Kjøpte du en 1-kilo sølvmynt 13. november 2014,  kostet den 4 230 kroner. Multipliserte du dette beløpet med ovennevnte 4,3 kilogram, ville du få den beskjedne sum 18 189 kroner. Med andre ord kunne du ha kjøpt et helt årsverk sølvproduksjon for et beløp som ligger nærmere en lav netto månedslønn i dag.

Det går 32 ouncer på en kilo sølv
1 300 000 kg  x 32 ouncer  = 41 600 000 ouncer x 134 kroner = 5 574 400 000 kroner
Dividerer vi totalbeløpet etter 335 års arbeide får vi en produksjon på 16 640 000 kroner per år.
  Et regnestykke som ovennevnte kan selvfølgelig ikke sammenlignes direkte med dagens priser. Svært mye endret seg av verdivurderinger i løpet av de 335 årene utvinningen pågikk. Men utregningen viser at det ikke ble utvunnet mye sølv pr år, og at verdien av sølvet sett med dagens øyne er lav.

Sølv eller gressløk
Så hvorfor denne analysen av sølvproduksjon og priser? Flere grunner… Akkurat her kommer en følelse av undring. Det er  mange elementer som påvirker verdisettingen, blant annet våre tanker, kulturelle oppfatninger og refleksjoner rundt sølv.
   Hvis du i begynnelsen av 2014 sammenlignet sølvverdien med varer du kan plukke fra hyllene på ethvert supermarked, er sølv ikke dyrt. Prisen på en 1-kilo sølv australsk Koala-mynt 13. november 2014 var 4 230 kroner, og  én kilo tørket gressløk kostet 10 000 kroner i lavprisbutikken på hjørnet.
    Her sniker et interessant tankeeksperiment seg inn i hjernebarken. Hva ville du ha valgt hvis du hadde ti tusen kroner til disposisjon og kunne velge mellom disse to produktene? 1 kg skinnende sølv eller 1 kg tørket gressløk? Én unyttig kilo-sølvmynt gjør seg bra på skrivebordet som papirvekt, men gressløk kan du bruke til å lage god mat. Jeg villig til å vedde på at folk flest hadde valgt sølvet.    Kort sagt har moderne mennesker fremdeles den oppfatning at sølv er et kostbart metall. Vi lever fremdeles med en kollektiv illusjon som henger igjen fra gamle dager. Fra den gangen sølv kostet mye i forhold til hva slavene på Kongsberg Sølvverk fikk betalt for blodslitet i kongens gruver.

onsdag 12. november 2014

Kongens gruve

Under fjellene finnes sølv og gull, men under nattehimmelen, sult og kulde.

En tidlig vårmorgen går Knut opp til Kongens Gruve. Nok en dag med hardt slit ligger foran han. Enda en dag skal han inn i den mørke gruven for bryte sølvmalm for kongen i Danmark. Hadde ikke betalingen vært så dårlig, røyken fra fyrsettingen så voldsom, hadde dette vært arbeid å leve av. Det var allerede fraktet godt med setteved til strossen han arbeidet på. Den var pent stablet og brant livlig. Og så fort det var mulig å komme inntil den glovarme fjellveggen når veden var brent opp, ville han og de andre gå løs på steinen med kilhakke og ortmeisel. Hvis bare ikke berget hadde vært så hardt i dette Herrens år 1653. Nå klarte de bare en fingerbredde om dagen. Knapt en fot om måneden. Nei, de som hadde sin egen gård, levde et bedre liv enn han.

Bergtatt av sølvet
I en blogg om sølv og gull må jeg kaste et blikk på det mest kjente stedet for utvinningen av sølv i Norge, Kongens gruve på Kongsberg. Ovennevnte ingress er en blek fantasi om hvordan gruvearbeideren slet for å overleve. Riktignok er det forskjeller på da og nå både når det gjelder arbeidsvilkår og sikkerhet i Norge. Men mange steder i verden er arbeidsbetingelsene like elendige som de var i Norge for flere hundre år siden. Arbeidet med å ta ut malm er fremdeles hardt og farlig og gruvearbeidere blir ikke rike.

Kongsberg Sølvverk
Det finnes litteratur om Kongsberg Sølvverk. Hvor mye du vil lære om de forskjellige tema, er avhengig av din egen interesse. Jeg kan anbefale en tur til Kongsberg for å ta det skranglete gruvetoget dypt inn mørket i Christian VII stoll. Opplevelsen blir større hvis du på forhånd har tilegnet deg et ordforråd. Det får du ved å lese den gode, og ikke minst leservennlige, utgivelse; Med bergmannen i fjellets dyp av Engebretsen og Bøen og med Morten Myklebust som hardtslående illustratør. Den lettforklarende og bildemorsomme boken gir et levende inntrykk av gruvedriftens krav og plikter.

tirsdag 11. november 2014

Piggtådnerver i gullaksjer

I 2011 fikk AngloGold Ashanti tittelen Verdens mest uansvarlig selskap.  Det skjedde under utdelingen av Public Eye Awards som er en pris utdelt av Berne Declaration og Greenpeace i Davos, Sveits. Selskapet fikk prisen for Gross human rights violations and environmental problems.

Politisk teori er én ting. Hard og rå virkelighet noe ganske annet. Resultatet av forhandlingene mellom gruveselskapene med AngloGold Ashanti i spissen og fagforeningene ble en lønnsøkning mellom 6,5 - 8 %. Dessuten skulle alle ansatte få mulighet å tjene 1 % ekstra på grunnlønn gjennom et såkalt Gain Share forslag. Ekstrainntekt på 1 % av en grunnlønn på 3 – 4 000 kroner i måneden er ikke mye. Resultatet av lønnsoppgjøret ble uansett at status quo er opprettholdt. Følgelig kan styrtrike amerikanske aksje- og fondseiere fortsette å hente fortjeneste til Sør-Afrika er tømt for mineralressurser.

Gull for alle penga?
Det er fristende å investere i gullgruver! De produserer et produkt som selv etter 8 000 år oppfattes som verdifullt. Dessuten vil aksjer i gruveselskap vokse i verdi når den amerikanske dollar på nytt stuper og gull øker i popularitet som investeringsobjekt. Det motsatte kan også skje. Dollaren vokser seg for tiden kunstig sterkere samtidig som prisen på gull synker.
   Verdien og prisen på aksjene i gullgruveselskaper fortsetter å synke da mulighetene for fortjeneste minsker. Da børsen på Wall Street stengte 11.11.14 kostet en aksje 8,85 dollar. An all time low for et selskap hvis aksje for fem år siden lå på 52,86 dollar. Noen sier at det lønner seg å investere når aksjene når bunnen, men det store spørsmålet er… Har de nådd bunnen?
   AngloGold Ashanti er ikke akkurat solo gullgraveren med vaskepanne i bekken. Det er verdens tredje største gullgruveselskap. Men det betyr ikke at selskapet er for stort til å gå konkurs, men nå er det mange negative faktorer som konsernledelsen konfronteres med. For det første må selskapets gjeldsbyrde ned! For det andre må produksjonskostnadene ned! For det tredje må gullproduksjonen opp! Dessuten må ledelsen be til gudene om at en eller annen krise dytter prisen på gull i været.

Bekymringsfylt og spennende
Investeringen i dette selskapet et tveegget sverd. Har du en dristig, liten Onkel Skrue inne i deg, er det bare å kaste seg ut i spillet om fortjeneste. Årsutbytte blir det eller lite av. Har du et snev av sosial samvittighet, bør du holde deg unna AngloGold Ashanti. For dette gruveselskapet baserer sin eksistens på grov utnyttelse av mennesker, selv om selskapets ledelse påstår det motsatte. Overlat investeringene til samvittighetsløse meglere i Norges Bank som ifølge Reuter 3. mars 2014 fremdeles har aksjer i selskapet.
   Oppsummert vet vi at aksjekursen på gullgruveselskaper har falt kraftig de siste årene, men med en svak oppgang de tre første månedene av 2014 for deretter falle jevnt og trutt mot slutten av året. Noen eksperter mente at aksjene nådde et bunnivå ved slutten av 2013 og at tiden var inne til å investere. De tok feil. Prisen har halvert seg siden disse spådommene ble gitt.

Piggtrådnerver i gull
Uansett, du må ikke ha piggtrådnerver hvis prisen på gull fortsetter å falle. For faller gullprisen i første omgang, faller også verdien på aksjene til gruveselskapene. Svingninger i markedet er vanlig, men det vil hjelpe med bibelsk tro på at gull vil overleve alt av fremtidige finansielle kriser.

mandag 10. november 2014

Gull til fattige arbeider

HJELP DE STREIKENDE FYRSTIKKPAKKERSKE!
I 1889  gikk over 300 lutfattige fyrstikkjenter i Norges første streiketog for bedre lønn og arbeidsforhold. I august 2013 gikk 80 000 gruvearbeidere i Sør-Afrika ut i streik for det samme.


Det ble slått på stortromma, og The National Union of Mineworkers (NUM) krevde lønnsøkning på hele 60 %. NUM representerer nesten 65 % av Sør-Afrikas 120 000 gullgravere, og foreningen avviste arbeidsselgers tilbud på 6,5 % lønnsøkning. Et rimelig eller urimelig krav? Lønnsøkning på 6,5 % ser man ikke ofte blant arbeidere og statsansatte i Norge. Perspektivet faller på plass når vi vet at en økning på 6,5 % tilsvarer 180 kroner når utgangspunktet er månedslønn på rundt 3 000 kroner.

Den hvite manns økonomi
Det ble mye munnhuggeri fram og tilbake, og talsmann for NUM, Lesiba Seshoka, sa blant annet at unionen var klar over at langvarig streik ville skade landets økonomi og at Sør-Afrika ville gå glipp av 200 millioner kroner om dagen. Han sa også at landets økonomi hovedsakelig er ”den hvite manns økonomi” og at fattige og svarte gruvearbeidere har få fordeler av systemet.
   Arbeidsforholdene i Norge har forbedret seg enormt siden den gangen, men samfunnsstrukturen er uforandret. Kapitalistene kontrollerer råvarer, produksjonsmidler og kapital. Vanlige lønnsslaver får sin månedslønn og er prisgitt de som bestemmer.
   Tilspissede situasjoner er velkjent over hele verden hvor rike kapitaleiere står mot fattige lønnslaver. Gruvearbeiderne vil ha mer av fortjenesten, men eierne av AngloGold Ashanti hevder at de selv ikke vil få fortjeneste hvis høye lønnskrav innfris. Da må gruvene stenges og alle ansatte jages på porten. For får ikke aksjeeierne fortjeneste, råder den mening at heller ingen andre skal tjene penger. Dette er den samme argumentasjonen som Fyrstikkjentene måtte forholde seg til.

Gamle, gode Karl Marx
Karl Marx skrev om forholdet mellom arbeidere og kapitalister, blant annet at arbeidslønnen avgjøres av partenes strid og forhandlinger. Kapitalismen seirer i denne kampen, mente han. Kapitalisten kan klare seg lenger uten arbeideren enn arbeideren kan klare seg uten kapitalisten. Slik er det også i Sør-Afrika. Gruveeierne har millioner av dollar å flyte på, og disse pengene kan brukes i kampen mot fattige arbeidere. Dessuten disponerer gruveselskaper bevepnete vakter som skyter arbeidere når de får ordre om det. Gruvearbeiderne synker hvis inntekten stopper. De 3 000 kronene som de får i lønningsposen for å mate seg og sine, er fort brukt opp. Steng gruvene, og la arbeiderne sulte inntil de gir seg. Eller hold dem åpne med våpenmakt og la streikebrytere ta jobben inntil gruvearbeiderne gir seg.

Ond sirkel
Skal den onde sirkelen brytes, er det to mulige løsninger. Enten må gruvene nasjonaliseres eller bli arbeiderstyrte. Sistnevnte er neppe aktuelt, for da ville den sør-afrikanske regjering miste kontrollen over utvinningen av edle metaller. Og det er neppe en regjering i dagens verden som frivillig vil redusere sin innflytelse. Gjennom nasjonalisering vil Sør-Afrikas regjering få kontroll over produksjonen og beholde fortjenesten av gullsalget til nytte for hele landet.
   En annen løsning, til fordel for Sør-Afrikas befolkning, hadde vært videreforedling av råvarer i landet. Dette hadde skapt nye arbeidsplasser og på sikt løftet befolkningens kompetanse. Men multinasjonale selskaper motarbeider slike planer der de kan. Det ligger større fortjeneste i å skipe råvarer ut av landet og la dem bli foredlet der arbeidskraften er villig til å arbeide for et par kroner timen.

fredag 7. november 2014

Germinal - Gruvedrift 1850

11 000 – 12 000 mennesker dør hvert år i gruveulykker. De fleste dødsfall finner sted i Kina og Russland. Heldigvis er antall dødsulykker er på vei ned da sikkerheten er på vei opp.

Ifølge nettsidene til AngloGold Ashanti jobber de hardt for å heve sikkerheten og at det ikke har omkommet noen i gruvene deres hittil i 2014. Men fremdeles kan fortellingen til Emile Zola - Germinal -  være aktuell for mange gruvearbeidere.
   Den franske forfatteren, Emile Zola, gir oss i boken Germinal (1885) en levende beskrivelse av en gruvearbeiders liv nær byene Valenciennes og Anzin i Frankrike. Rundt 1850 fantes det over 20 selskaper i dette området med 130 000 arbeidere på lønningslistene. I boken følger vi hovedpersonen som heises ned i et svart helvete mer enn 1 000 meter under bakken. Følgende er utdrag fra boken:

 Vi må klatre, sa Maheu
    Femten meter høyere kom de til den første tverrgangen, men de måtte fortsette da stollen til Maheu og kameratene hans lå i sjette tverrgang, eller i helvete som de sa …

   Etienne stønnet under vekten av steinene som hamret på lemmene hans: oppskrapte hender og legger. Han led også av mangel på luft, slik at det føltes som om blodet sprengte seg ut gjennom huden …
   Mennene må ligge over hverandre mens de hakker og skyver kullbitene nedover langs kroppen mens de puster inn det dødelige kullstøvet.
   Maheu led mest. Temperaturen var trettifem grader og luften så stillestående at den sakte, men sikkert ble dødelig. For at han skulle se, måtte han feste lampen på en spiker nær hodet og denne igjen varmet opp blodet. Men det var fuktigheten som var verst. Fjellet over hodet hans var bare noen centimeter fra ansiktet og vanndråper falt rytmisk uten stans. Alltid på det samme stedet. Det var umulig for han å vri hodet eller bøye nakken. Etter femten minutter var han gjennomvåt og svettet så hardt at det dampet av klærne hans…

3 400 meter under  jordoverflaten
Gruvearbeiderne i Sør-Afrika har det ikke så jævlig som gruvearbeiderne som Zola skildrer der på 1000 meters dyp. Men en liten notis i tidsskriftet Scientific American omtaler Mponeng gullgruven som eies av AngloGold Ashanti. Arbeiderne her har klart å bore seg ned uendelige 3 400 meter og kommet fram til gullførende lag på 60 centimeter i tykkelse. Dette gjør Mponeng til verdens dypeste gruve, og på slike dyp er temperaturen 63 grader celsius.
   For at arbeiderene ikke skal besvime og dø av heteslag, pumpes slurry-is gjennom metallrør og ned i dypet. Ørsmå iskrystaller, blandet med blant annet frysevæske og sement, makter å kjøle temperaturen ned til bare 30 grader. Uansett, det å jobbe mer enn 3,4 kilometer under bakkenivå, selv med moderne gruveutstyr og sikring, er strevsomt, farlig og fremdeles dårlig betalt for et metall som det gambles med blant de rike på verdens børser.

torsdag 6. november 2014

Verdens verste gruveselskap

AngloGold Ashanti har lenge vært sett på som verdens verste gruveselskap. Selskapet ledelse har forsøkt å rette på det frynsete ryktet med påkostet propaganda i amerikanske tidsskrifter.

Det var ikke gruveselskapene som forårsaket prisnedgangen, den 6. november 2014, var prisen  under laveste nivå i kriseåret 2013. Spotprisen falt til $ 1137,40 pr. ounce, og gullprodusentene jobbert på spreng for å kutte utgifter.
   Gruveselskapene tok i bruk de vanligste virkemidlene i økonomiske nedgangstider. Arbeidere ble sparket, gruver med høye driftskostnader stengt, letingen etter nye ressurser redusert og det de ble ikke delt ut aksjegevinst. Aksjer i AngloGold Ashantier ble  halvert i verdi på kort tid.

2700 tonn utvinnes årlig
Uansett, offisielt utvinnes det 2 700 tonn gull på verdensbasis hvert år, og AngloGold Ashanti er ett av mange verdensomspennende gullgruveselskaper som styrer gullproduksjonen i Afrika. Gruveeierne får avsetning for alt gull som utvinnes. Profitt er et nøkkelbegrep for selskapet.
   Ifølge AngloGold Ashanti er selskapet engasjert i hele 20 virksomheter, i ti land på fire kontinenter. Og hvis jeg gjetter riktig, brenner selskapet etter å gjøre undersøkelser på Grønland og Antarktis så fort oppvarmingen blottlegger nytt land.
   Selskapet er notert på børsene i New York, Johannesburg, Brussel, Paris og London. I 2013 utvant selskapet 4,1 millioner troy ouncer gull. Forsøk å forestille deg en gullhaug bestående av over fire millioner skinnende gullmynter, hver med en vekt på 31,1 gram.

Penger å tjene
2013 var et godt år for AngloGold Ashanti, og omsetningen var på imponerende 5,5 milliarder dollar. Multiplisert med en dollarkurs på 6,50 tilsvarer dette 35,75 milliarder kroner. Jeg kan ikke engang gjette på hvordan fortjenesten ble fordelt i regnskapet, men i 2011 fikk aksjonærene 49 cent (2,90 kroner) i utbytte per aksje, og året etter ble utbyttet 50 cent per aksje. Og så vidt jeg kan regne ut, er det utstedt hele 386 millioner aksjer.
   Nå begynner det å lukte fugl for investeringsfirmaene Paulson and Company og First Eagle Investment Management. Disse to selskapene har betydelige aksjeposter i AngloGold Ashanti. Det samme gjelder Dupont Capital Management og Wells Fargo. I tillegg eier store og velkjente fond som Market Vectors Gold Miners ETF, First Eagle-fondene, Franklin Gold and Precious Metal-fondene, millioner av aksjer i AngloGold Ashanti.

Hele folket i arbeid
Glimrende, vil mange si. Her har vi et gruveselskap som vet å tjene penger til sine eiere, og dessuten har AngloGold Ashanti over 60 000 ansatte på lønningslistene. Og arbeidsplasser er viktig for et land som Sør-Afrika. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk klarer ikke å sysselsette menneskemassene med behov for inntekt.
   Man skulle tro at ansettelse i et stort gruveselskap ville være en drømmejobb, men likevel dukker det evig relevante spørsmålet opp: Hva synes gruvearbeiderne selv om at de ikke får del i overskuddet? Hva mener de som heises ned i dype og livsfarlige sjakter for å grave ut metallet? Fagforeningene kaller det slavelønninger.
   Resultatet av dårlige lønninger fører til streik, og man får stor sympati med streikende afrikanske gruvearbeiderne når man lærer deres situasjon å kjenne. Vestlige medier klarer ikke å formidle hva slags forhold arbeiderne sliter under, og da reduseres lønnskampen deres til abstrakte tall.
   For 170 år siden var forholdene i Europa enda verre! Utrolig mye verre og fortellingen Germinal, av Emilee Zola gir en levende beskrivelse ov hvordan det var å arbeide i en kullgruve i Frankrike. Gruvedrift i Europa 1850

onsdag 5. november 2014

Gull varer evig

All that glisters is not gold; / Often have you heard that told. / Many a man his life hath sold / But my outside to behold. / Gilded tombs do worms enfold.
William Shakespeare – Merchant of Venice

Sør-Afrikas gull
Uansett om du investerer i aksjer eller ikke, kan noen eksempler belyse visse aspekter ved gullgruver i Sør-Afrika. I 1970 hadde Sør-Afrika nesten 70 % av verdens gullproduksjon, mens landet i dag står for kun 6 %. Landet har fremdeles 50 % av verdens kjente gullreserver, men gruvearbeiderne må oftere trenge dypere og dypere ned i jorden for å finne gram for gram. Usle 0,2 - 0,5 gram gull per tonn masse er ikke uvanlig. 
   Sør-Afrika er i tillegg verdens største platinaprodusent, og landet har 80 % av verdens reserver av dette edle metallet. Alt i alt står mineraler og metaller for 60 % av landets eksportinntekter.

Gull varer evig – olje gjør det ikke
Sør-Afrikas eksport av gult gull ligner mye på Norges eksport av klimaendrende svart gull – Svært lite blir foredlet i Norge og tatt vare på for framtidige generasjoner. Det store spørsmålet er og blir hva folket i de to landene skal leve av når reservene av gull, olje og gass er borte. Ifølge artikkel i Scientific American og Global Innovation Index 2013 utmerker ikke Norge seg gjennom innovasjon og satsing på forskning i forhold til ressursene landet har tilgang på.
   Rent logisk burde Norge investere 10 prosent av oljefondet i gull. det vil fremdeles være salgbart etter at oljen har tatt slutt

tirsdag 4. november 2014

Aksjer i AngloGold Ashanti

Uttrykket Aksjene var en virkelig gullgruve har dobbelt betydning. Har du kjøpt aksjer som gir fenomenal avkastning, eller har du kjøpt aksjer i en gullgruve?

Fra ørsmå gullkorn, funnet i ubearbeidet jord, grus og stein, og til ferdigsmeltet barre i et hvelv av betong og stål, går gullet gjennom en prosess som kan sammenlignes med en biologisk næringskjede. Gullkorn på 0,1 gram er usynlig krill på bunnen av næringskjeden, og fete barrer ligner velfødde spermhvaler lenger opp i kjeden. På toppen av næringskjeden troner rike mennesker som fråtser i det ettertraktede, glitrende kjøttet.

Et tveegget sverd
En næringskjede består av flere ledd. Du ønsker i utgangspunktet å høste en god fortjeneste i bytte mot dine investeringspenger. Spørsmålet blir da hvor i næringskjeden du vil jakte og bli jaktet på. Kjøper du aksjer i gruveselskap, går du inn med pengene dine på bunnen av næringskjeden. Og hvis gruveselskapet har en jevn og sikker produksjon, er det sjanse for aksjeutbytte hvert år. Hvis selvsamme gruveselskap finner nye, lovende felt å utvikle, har du funnet gull i en annen betydning. Aksjene dine vil skyte verdimessig i været på børsene, og det vil lønne seg å selge dem for å hente ut en garantert fortjeneste der og da.

Kanskje og hvis
Som all aksjehandel består investeringer i gullgruver av ordene kanskje og hvis. Graden av usikkerhet er stor, og tap og fortjeneste kan vanskelig forutsies. Vil du investere i aksjer knyttet til gullgruver, kan du for eksempel kjøpe aksjer online gjennom Nordnet. Slike aksjekjøp krever imidlertid kunnskaper om gruveselskapet du eventuelt vil satse på. Prisen på gull er for tiden fallende, og prisen på aksjer i gullgruveselskaper faller med gullet. Er du en daytrader som vil ta ut din daglige fortjeneste ved å kjøpe og selge fra time til time, fra minutt til minutt, er gruveaksjer risikosport av ypperste kvalitet.

Forsøk ikke å fange en fallende kniv
Noen ganger er det viktig å teste teori med praksis. 12.3.2014 kjøpte jeg 100 aksjer i verdens verste gruveselskap, sør-afrikanske AngloGold Ashanti, for å se på sammenhenger mellom prisen på gull og prisen på gullgruveaksjer.
12.3.2011 lå aksjene i dette selskapet på $ 47,43. Og jeg kunne se en tydelig fallende kurve selv om aksjeverdien hoppet opp og ned innenfor åpningstiden på Wall Street.
12.3.14 var aksjeprisen $ 18,70 og 4.11.14 hadde den falt til $ 9,40 per aksje.
Samtidig hadde kursen på dollar økt fra $ 6 til $ 7.
I samme tidsrom har imidlertid gullprisen falt fra $ 1350 til $ 1170. Et fall på $ 180 pr. ounce.

Konklusjon
Mine 100 aksjer har blitt halvert i verdi, men nedgangen har blitt kompensert med høyere dollarverdi. Så er spørsmålet: Bør jeg nå satse på at verdifallet på aksjen har stoppet? Eller bør jeg kjøpe 100 nye aksjer siden de er billige og til tross for at dollaren er dyrere enn på lenge? Bør jeg forsøke å fange den fallende kniven? AngloGold Ashanti

mandag 3. november 2014

The Iran, Turkey and U.S. Scenario

An international cloak and dagger thriller deserves good guys and bad guys. But who is the bad guy and who is the hero depends on the storyteller.

In days of old it was easy to see who the bad guy was because we learned from westerns that the hero wore a white hat and the bad guy wore a black hat. Then Dr. No entered, with the British macho assassin, James Bond. Now it was a little more complicated who was the villain, but since Mr. Bond killed on behalf of the British government we sided with him. As time went by we understood that evil is inherent in the mentally unstable, such as Dr. Evil, and that The British Power Elite often employs psychotic, sex-mad agents such as Austin Powers.

Zeitgeist
But the Zeitgeist changed and so did our views of right and wrong. The bad guys were the same, but our conception of heroes did change. In Star Wars, we are never in doubt who is the evil one. He has an ink black helmet, whiskey voice and insists on conquering the galaxy. On the other hand we have the hero. He is uncertain of himself, hyperactive and surrounds himself with cynical humans, dumb aliens and quasi-intelligent? robots. There’s a frigid princess to seduce. A couple of philosophizing oldies, with a fetish for swords, are doing their best to teach the not so macho hero to survive five minutes into the saga.

Ayatollah Ali, Turkey Altin and Uncle Sam
In the real world, the borders between good and evil are even more erased. And when gold is on the gambling table, the difference is even more unclear. Uncle Sam, who represents the The Western Good Empire, is The Good Guy. He insists that Ayatollah Ali, from The Middle East Evil Empire, should not manufacture his own atomic bombs. Such weapons are dangerous, and it is only Uncle Sam that understands which countries deserve to become a heap of radioactive rubble.
   On the other side of the gambling table Ayatollah Ali insists that his oil rich country is developing environment friendly nuclear power as an alternative to polluting oil-burning power stations. Uncle Sam does not believe this. Why burn uranium when the country can burn cheap oil? No, Ayatollah Ali must harbor evil plans to build bombs he can drop on nations he dislike.
   Uncle Sam, with his love for Nobel’s Peace Prize, can’t allow that and the second best solution is making it difficult for Iran to get hold of the almighty dollar. No $ = no bombs is the conclusion. Uncle Sam could have made the words of Dr. Evil his own: Well, it's true! It's true! You're semi-evil. You're quasi-evil. You're the margarine of evil. You're the Diet Coke of evil.
   The Message is clear as a glass Diet Coke. Uncle Sam does not really worry about the atomic bomb capacity of a primitive theocracy. His worries are about the possibility of the bombs to be dropped. Then all hell will break loose in the desert region. Oil production will stop; prices will skyrocket and who knows where the scarybunnies at Wall Street will jump.

There is no justice
Ayatollah Ali does not think it is fair to be shut out of The Swift International Banking System and not get paid in dollars for oil. But then he gets this brilliant idea. Why not start trading without money? He needs someone willing to trade gas for gold. And he finds a worthy partner, Turkey Altin.
   What happens? Turkey Altin shall pay for the oil and gas from Iran with Turkish liras. But since Ayatholla Ali can’t spend Turkish money in his own country, he bought gold in Turkey. An enormous amount of gold. Export statistic shows that in April 2013 Turkey exported gold to Iran for 1.2 billion dollar. And then we are once more back to cloak and dagger – gold scenarios a la James Bond vs. Goldfinger and Austin Powers vs. Goldmember. How did they do it? It turned out that well-dressed men in agent-black suits traveled by plane to Iran and Dubai with designer made suitcases that had room for 50 kilo gold. This is the weight limit of how much gold you can export from Turkey at a time.

Gold flows like water
Why all this hidden activity? Why couldn’t Turkey Altin just pay for the gas and oil with American dollars? The U.S. sanctions are unilateral. Turkey would not have broken any international laws by paying with dollar. The answer is obious. Turkey Altin did not dare to expose himself to Uncle Sam’s wrath. And he feared with good reason. Because, when Uncle Sam’s secret agents found out about the trade between Iran and Turkey, he got furious. And in those days a decree went out from the peace loving president… That the any land would be punished by his Federal Reserve Bank if they dared help Ayatholla Ali to get hold of dollars, precious metals or… gold. These words all nations would heed and the trade with gold for oil would come to an end. But Turkey Altin was not at a loss. August, 2013 Turkey exported gold for 1.9 billion dollars (13 billion  Norwegian kroner) to The United Arabian Emirates. And since Iran got closely knitted religious, cultural and economic ties to this country we may presume that much of the gold was exchanged for dollars on behalf of Iran. Gold flows like water through trade embargoes

The Powerplay never stops
Even if relationships between Ayatholla Ali and Uncle Sam have improved in 2014, the game of power and money goes on. Gold and precious metals are still important in politics. Men in black with gold bullion in their attaché cases are important. Gold is an international commodity. No matter what Uncle Sam and other governments are threating with gold will find its own way to those who have resources, goods and money to pay for it.