tirsdag 30. september 2014

TV-gullgravere

Jeg vet hva som trigget min fetisj for sølv og jeg vet alt for godt hva som vekket min Onkel Skrueaktige trang til å eie en gullmynt.

Stimuli og respons
Etter å ha kastet bort livet på X antall hjernedøde reality programmer, med storkjefta, Made in Redneck America, ble jeg fengslet av disse ville disastermennene. Som folk flest i denne bransjen led de av gullfeber på høyde med ebolautbrudd. Bannende og svertende som hard gammastråling i Fukushima sendte de tonn etter tonn med stinkende jord, sand, grus og stein inn i dieseldrevne renseverk. Fortvilelsen flashdanset i ansiktene da råtne tannhjul ble knust, strømledninger ble kappet og fundamenter kollapset. Grådigheten i øyene over glinsende gullflak i vaskerennen. Småbarnfryd når korn av det edle metallet ble synlig. Rå banning når nuggets med størrelse på trukne visdomstenner en sjelden gang bet seg fast i bunnen av himmelblå vaskepanner.

Gold Rush
Settingen i tv-programmene er lik hverandre uansett om de kalles Gold Rush, Yukon Gold, Gold Divers eller Jungle Gold. Gold Rush er vel det mest kjente programmet.  Ukjente navn som Porcupine Creek, Big Nugget Mine og Quartz Creek er fightclub arenaer der drama utfolder seg med Shakespeareiansk determinisme, Der sa jeg det… For gullgraverne dreier det seg om å overleve… for tv-produsentene dreide det seg om seeroppslutning og reklamepenger. Det er viktig med PROBLEMER! Oh, fuck…. Give me a nasty personal problem, dude…. And don’t forget to the f-words so we can press our Beep button every time you open your unshavedugly face.
   Det menneskelige aspektet er mer interessant enn gullet som tynes ut av jorden. Gullet, det synlige resultatet av blodslitet. Et levebrød! Det er ingen refleksjoner over gull som ubrukelig metall og meningsløs verdienhet, eller om voldtekten av naturen med de miljømessige konsekvensene av gravingen. Det eneste det dreide seg om er dollar, dollar og dollar… og drømmen om å gjøre Det store funnet.

Mye slit for lite
Gullgraverprogram er populære nok til at det blir flere sesonger, og jeg spør meg selv. Hva tjener de mest på? Gullet de finner eller betalingen de får for å bli filmet under gravingen, personkonfliktene og naturødeleggelsene? For syns skyld: La meg late som om det er gullet de finner som er den eneste inntekten deres. Men ingen av gullgraverne er blitt rike i 2014 sesongen. Ifølge upålitelige kilder på nettet klarte Porcupine Creek folka å utvinne 80,4 ouncer til ca. 600 000 kroner. Big Nugget Mine gav usle 34 ouncer til ca. 255 000 kroner, og Quartz Creek laget greide 93,5 ouncer til en verdi av ca. 700 000 kroner. Ingenting å bli rik av etter at driftskostnader og arbeidstid er trukket fra. De som virkelig tjente penger var TV-produsentene.

Gullfeber og livsstil
Gang på gang stilte jeg spørsmålet ut i lufta. - Hva i alle helveter er det som driver disse mennene til intens gulljakt? Hvilken demon besetter dem? Det er tusen andre miserable måter å tjene penger på enn en virksomhet som er et risikofylt lottospill med liv, lemmer og helse. Det er like mange svar som gullkornene de ennå ikke har funnet. Men det er mye av Den amerikanske drømmen i disse programmene. Enhver er sin lykkes smed, og den som står på vil gudbenådet lykkes. Og dette i et samfunn hvor nå 1 % megarike eier 99 % av alt
   Uansett, det en maskulin tilværelse å være gullgraver. Ennå har ikke småfeite matroner inntatt arenaen med sine direktiver og meningsløst byråkrati. Tøffe karer som trosser vill natur, risikofylt arbeidsforhold og testosteronfylt ubetenksomhet.

mandag 29. september 2014

Glimt i øyet

Som mange barn ble jeg nesten født med en sølvskje i munnen. Mitt siste ønske vil være to sølvmynter over mine døde øyne.

Sølvskj og grøt
Jeg jeg vet hva som gjorde meg fasinert av sølv og gull. Når det gjelder sølv, har jeg en sannsynlig forklaring. Det kommer av at min mor matet meg med sølvskjeen som jeg hadde fått i dåpsgave. Om jeg ikke fikk sølv inn med morsmelken, så fikk jeg det inn med barnegrøten. I ettertid har jeg innsett at det må ha skjedd noe med fysiologien min da atomer av sølv fulgt med inn i babykroppen sammen med hver grøtskje jeg siklende svelget. Noen av sølvatomene må ha funnet veien til hjernebarken og lagt seg som avleiringer langs neuronbanene. Dessuten må det ubevisst ha påvirket meg at den blanke grøtskjeen bare var centimeter fra øynene hver gang min mor sa: - Gap opp! Klassisk betinget læring som ville gjort Pavlov stolt. Synet av skinnende sølv var ensbetydende med deilig grøt og most banan!

830 Sølvpuss
Opp gjennom barneårene fulgte sølvet meg i mange sammenhenger. Som gutt fikk jeg noen gjerrige kroner av min grandtante for å kjøpe julepresanger. Til gjengjeld måtte jeg blankpusse hennes enorme samling av norsk sølvbestikk. Hardt arbeid for en åtte – tiåring, men det var en viss tilfredsstillelse å se de vakre Hardanger-mønstrene komme til syne under angrepet av 830 S sølvpuss. Verre var det å få blåsvarte pussehender rene før julaften.

Dronning Victoria
Noen sølvmynter fikk jeg også som gutt. Bestefar stakk til meg en 50-øre kong Oscar II fra 1878 og en gammel kong Håkon 2-krone fra 1913. Dessuten klarte jeg å bytte til meg en indisk sølvrupi fra 1877 med vakre keiserinne Victoria avbildet. Den ble juvelen i min årgangsbaserte myntsamling av velbrukte 1-, 2-, 5-, 10- og 25-øringer. En samling uten markedsverdi, men helt i tråd med en tiårings gateøkonomi. Det var spennende å jakte på mynter med årstall jeg manglet.
   Fasinasjonen for det skinnende metallet fulgte meg opp gjennom årene. Gifteringene ble innkjøpt i hvitt gull, 14 karat, gull blandet med nikkel. Til forveksling ser de ut til å være laget av sølv eller platina.

Charon får betalt
Selv i fremskreden alder dominerer sølvglansen. Beltespenner, nagler, klokkeremmer og annet stash – alt er sølvfarget. Kom ikke med gullfarge her i gården! I testamentet har jeg uttrykt ønske om å bli begravet med to sølvmynter over øynene. Ferjemannen Charon skal få betalingen sin.

fredag 26. september 2014

Framtidsfrykt

Begivenheter som fant sted utenfor Europa i tidligere tider,  førte til få konsekvenser for Norge. Men vi har vi mange eksempler på at hendelser i europeiske land påvirket nordmenn. Krig mellom England og Frankrike, utløste trelastboom. Danskekongens satsing på Napoleon førte til matmangel og sult.

Den globale økonomien
Under våre dagers globale økonomi har flere mennesker enn noensinne overskudd av penger. Transaksjoner i millionklassen gjennomføres med tastetrykk. Varer og tjenester flyttes raskere enn noensinne. Shanghai alene håndterer 30 millioner containere årlig, og orkideer fra drivhus i Afrika er på norske bord to dager etter klipping. Men som i andre ekspansive perioder i menneskehetens økonomiske historie, er nåtiden preget av dype, kortvarige økonomiske kriser og nedgangstider. Landenes og enkeltmenneskets økonomi er knyttet tettere sammen enn i tidligere tider.

De styrtrikes nettverk
Nåtidens nettverk innen verdensøkonomien fører til at negative eller positive hendelser, umiddelbart kan ha uanede effekter. Finanskrisen i USA 15. september 2008 førte til fatale konsekvenser for enkelte banker og investeringsselskaper på Wall Street, New York. Det begynte med Lehman Brothers Bank, og dominoeffekten spredde seg som tsunamibølger gjennom elektroniske nettverk. Det gnistret elektrisk blått i finansmarkedene, og tavlene blafret signalrødt på alle verdens børser. Da verdens største forsikringsselskap, AIG, knelte i dødsangst, måtte Federal Reserve i USA steppe inn og lånte selskapet 500 milliarder kroner i bytte mot en eierandel på ca. 80 %.
   Finansminister Henry Paulsson og sentralbanksjef Ben Bernanke igangsatte i USA en redningsoperasjon og brukte vel 4 000 milliarder kroner (tilsvarende nesten det dobbelte av verdien til det norske pensjonsfondet det året) på å kjøpe råtne lån. Lån som ikke kan betales tilbake av låntager.

Børskrakk
For å gjøre en lang og interessant finanshistorie kort, klarte the Federal Reserve Bank (The Fed) å redde USA fra en total finansiell kollaps. Sannsynligvis ble også store deler av verdensøkonomien berget. Men amerikanere har et uttrykk: There’s no such thing as a free lunch! Selv om børsindeksen Dow Jones Industrial i begynnelsen av 2014 fremdeles viste riktige tall, fortsatte The Fed å trykke opp 75 milliarder dollar i måneden. Enorme summer (trillioner) har blitt sprøytet inn i den amerikanske økonomien. Økonomer kaller pengetrykking for Quantitative Easing (QE). Men uansett hva som skrives og sies om god amerikansk økonomi, oppgangstider på Wall Street og alt er nå så Kardemommebra fortsetter folk å kjøpe gull og sølv som om Økonomisk Ragnarok står for døren. Frykt for framtiden lurer i vår kollektive underbevissthet!

Inflasjon
Et økende antall mennesker har erstattet troen på The Almighty Dollar og fallende norske kroner med sølv- og gullpenger. Troen på dollaren som betalingsmiddel er svekket. Noen ekstremister mener at det bare er spørsmål om tid før den amerikanske dollaren går samme vei som Zimbabwe dollaren gikk i 2008. Da opplevde landet en hyperinflasjon på 89 700 000 000 000 000 000 000 %. Dette innebar en daglig inflasjon på 96 %. Hadde du en seddel tilsvarende for eksempel, en 100-lapp, var den verdt fire kroner neste dag.

Ute av kontroll
Uansett, den globale økonomi består imidlertid av centillion små hjul i urverket. Dette er hvert enkelt land, hver enkelt bedrift og hvert enkelte menneske. Folk flest har lite kontroll over hva som skjer i verdensøkonomien, men man har en viss grad kontroll over sine valg. Og noen velger å forsøke å sikre seg med sølv og gull.

torsdag 25. september 2014

En gratis lunch?

Av forskjellige årsaker ønsker mange å investere i sølv- og gullbransjen. Det finnes minst 101 måter å gjøre det på, og ingen av dem garanterer deg gevinst. Kun sunt vett og god innsikt i de mulige investeringer kan hjelpe deg på vei.

Investering
Jeg skal ta for meg tre investeringsalternativer som vanlige mennesker har mulighet til å gjennomføre: aksjer, mynter og fysisk handtering av sølv og gull.

Fysisk håndtering
Legg merke til ordet fysisk handtering. I investeringssammenheng er fysisk handtering når du handler over disk. Sølvet og gullet bæres bokstavelig talt ut av butikken av kjøperen. Fysisk kjøp av sølv og gull blir mer og mer populært blant vanlige folk. Og folk som kjøper edelmetaller blir kalt for Silver Bugs eller Gold Bugs. Grunnen til denne økende populariteten for fysisk gull er at det har sneket seg inn tvil om gullet man kjøper gjennom spotmarkedet på Internett (og aldri ser noe til), virkelig finnes. Ifølge teorien skal metall som kjøpes og selges på spotmarkedet ligge trygt bevoktet i hvelv rundt om i verden, og at man kan få utlevert metallet man eier når man selv vil.

Goldbugs
Bugs bruker noe av sin inntekt og oppsparte midler til å kjøpe gull. Eksempelvis intervjuet jeg en mann i slutten av 30-årene som kjøpte ti kanadiske Maple Leaf én ounce gullmynter etter at jeg hadde kjøpt min ene.(2014) Han dro kortet og var 85 000 norske kroner fattigere. I bytte fikk han 310 gram rent 999,9 gull. Begrunnelsen for kjøpet var at han kjøpte gull som fremtidsinvestering til barna sine, og for det andre trodde han ikke at pensjonssystemet, slik vi kjenner det, vil eksistere om 25 år. I tillegg hadde han kjøpt to monsterbokser sølv som økonomisk sikkerhet. I en slik boks ligger 500 kanadiske én ounce sølvmynter. Med andre ord… To ganger 15 kilo sølv med renhetsgrad 999,9. Han måtte gå to ganger ut til bilen.

Usikker verdensøkonomi
Naturlig nok vil norske sølv- og gullinteressert holde litt øye med en usikker verdensøkonomi og Norges Banks aksje- og fondsbaserte oljefond. Det er mange som frykter for total økonomisk kollaps da den amerikanske og europeiske sentralbankene trykker opp containerlass med dollar og euro.       Dessuten skylder USA resten av verdenssamfunnet mange trillioner dollar de ikke er i stand til å betale tilbake hvis ikke the Fed planlegger å trykker opp nok nye dollar til å nedbetale gjelden.
US National gjeld per 20. januar 2017: $ 19,961,665,278,697. Dette er dagen Donald Trump ble president. Nå gjenstår det å se hva USA's gjeld vil være etter hans fire, kanskje åtte år på maktens tinde. http://www.usdebtclock.org/

onsdag 24. september 2014

Dansen rundt gullkalven

Sølv- og gulltørst og visshet om at det edle metall har økonomisk verdi, fører til at hele fjell graves ut. Sølvfjellet i Peru er et godt eksempel på dette. Potosi er gjennomhullet av gruveganger.

Tro kan flytte fjell
Det er troen på økonomiske vinning som driver hele prosessen med kartlegging, utvinning, foredling og bevegelser på markedet. Dagens verdisetting av lyst sølv og skinnende gull hviler på den mange tusenårig tro at metallene har egenverdi. Troende finnes over hele verden, men templene for gullhandelen ligger i London, New York, Dubai, Hong Kong og Johannesburg. Sammenlignes antall troende med andre trosretninger, tilhører sannsynligvis gulltilbederne verdens største religion. Og dansen rundt Gullkalven ser ut til aldri ta slutt. Men sølv og spesielt gull har bare verdi så lenge folk tror det er verdt noe.

Sølv
I Norge har det ikke vært gull, men sølv det har dreid seg om. Norges historiske forhold til sølv og de nå nedlagte gruvene på Kongsberg. I denne sammenheng kan jeg anbefale Kristian Moen sin bok, Kongsberg Sølvverk 1623 – 1957. Et imponerende dypdykk i 335 år med norsk gruvedrift. Jeg har gjort mine betraktninger om fortidens utvinning av sølv og sammenlignet datidens betingelser og prosesser med dagens. Historien viser at ingen økonomiske systemer varer evig, men sølv og gull er fremdeles til stede som betalingsenheter 2 500 år etter at kong Krøsus produserte verdens første gullmynt.

Gull
I dag er det ikke lenger Norges Bank som direkte står for dagens utgivelse av sølv- og gullmynter. Banken er svært restriktiv når det gjelder utforming av mynter og markedslansering av disse gjøres av et privat selskap. Dessuten har bankens oljefondspekulanter absolutt ingen interesse for gull som investeringsobjekt og valutareserve. Dette i motsetning til andre sentralbanker som klamrer seg til det gullet de måtte ha på lager. Noen sentralbanker kjøper inn store mengder og øker sine reserver i en tid ikke alle stoler på den allmektige dollar.

tirsdag 23. september 2014

En ounce sølv eller gull

Som alle andre bransjer har edle metaller sitt eget ordforråd. Det et nødvendig å kunne noen uttrykk hvis man skal samle og/eller investere i gull og sølv. Noen av uttrykkene er gamle, andre igjen mer moderne.

Troy ounce
For eksempel brukes vektenheten troy ounce internasjonalt ved siden av gram og kilo. Troy ounce er et fransk uttrykk fra 14. århundre, sannsynligvis fra byen Troyes som hadde et marked hvor denne vektenheten, som tilsvarer 31,103 gram, ble benyttet. Én kilo sølv eller gull inneholder tett på 32 troy ounces.

Karat
Et annet begrep man ikke slipper unna, er karat. I gullsammenheng er det som regel snakk om 14 karat, 18 karat, 22 karat og 24 karat. Karat forteller oss hvor rent gullet er, det vil si hvor mye gull det er i produktet. 24 karat betyr at det er snakk om nesten helt rent gull. Men karatbetegnelsen er ikke nøyaktig nok fordi bransjen foretrekker inndeling i tusendeler.

1000/1000 deler
I utgangspunktet er 1000/1000 deler helt rent gull. Men det er ikke mulig å produsere sølv eller gull i denne renhetsgraden selv om moderne teknologi har klart å fremstille 999,999 rent gull. Derfor bruker man graderingene 999/1000 eller 999,9/1000 for å angi andel promille edelmetall i legeringen. I Norge er 585/1000 (14 karat) den vanligste betegnelsen på gull. På sølv benyttes betegnelsene 830/1000 og 925/1000. I dagliglivet sier man 585 gull, 830 sølv og 925 Sterling.