lørdag 27. desember 2014

Norges Bank og krigsgullet

Norges Bank fikk 2 milliarder 2004 kroner for Norges krigsgull. Hvis de hadde solgt de 33,5 tonn gull i 2014 til ca. 250 kroner grammet, hadde banken fått noen milliarder til. I dag har banken bare sju gullbarrer i hvelvet og gullmyntene fra gulltransporten i 1940.

Begrunnelsen for salget av 33,5 tonn gull består av følgende tre punkter:
Krigsgullet utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver
Det bidro i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene
Gull har historisk gitt lav avkastning


For det første: Hvis gullet i hvelvet hadde så liten betydning, hvorfor selge det i det hele tatt? 
Hvorfor fikk ikke det norske folk anledning til å kjøpe det?
For det andre: 1,5 milliard er knapt vekslepenger for sentralbanken. Summen utgjør knapt en eldremilliard og 0,5 % av 34 milliarder u-hjelpskroner som sløses bort hvert år.
For det tredje: Hvorfor selger Norges Bank gullet når mange andre sentralbanker kjøper.?
Dessuten har Den Europeiske Sentralbanken forbudt EU's sentralbanker å selge gull sitt.

Norges Bank, ta feil? 
Norges Banks ledelse har klippetro til Dovre faller på at det de gjør er riktig. De synes ikke at Norge trenger gull og andre edle metaller! De kan ikke forestille seg at noe i deres finansverden kan gå virkelig galt. De kan ikke tro at det kan skje et megakrakk på Wall Street. Men det skjedde i 1929 og nesten i 2008. Et krakk hvor mektige Wall Street nesten kollapset! Et krakk hvor aksjeverdien raste fortere enn snøskred på Voss.
   Børsspekulantene i Norges Bank klarer ikke forestille seg at hele verdien av Norges oljeformue på 6300 milliarder kroner kan være borte i løpet av en uke eller to. (7428 milliarder i januar 2017). Tanken er utenkelig for Norges Bank og Norges politikere. Under børskrakket i 2008 falt verdien på oljefondets aksjer 633 milliarder kroner, et fall i verdien på 23,4 %. Et tilsvarende fall i dag ville være 1700 milliarder kroner. Fondet ble i 2008 reddet av tunge manipuleringer av USAs Federal Reserves i form av vanvittig pengetrykking. Oljefondet står og faller med USA og EUs økonomi.

Selg unna arvesølvet
Norges Bank valgte, på folkets vegne, å selge unna krigsgull med ubestridte argumenter. Men tvil kryper som hvite biller ut av hjernebarken: Hvorfor kjøper andre sentralbanker verden over inn gull? Bare Kina kjøpte inn over 1 000 tonn i 2012, mer i 2013 og enda mer i 2014. Russland og Kasakhstan kjøper gull i store mengder.  Tyskland jobber som gal med å få gullet sitt hjem fra USA og England.
   Det er lett å være etterpåklok, men tenk om Norges Banks velutdannede økonomer hadde klart å forutse den enorme verdistigningen på gull som fant sted fra 2001? Tross alt er prognoser en viktig del av jobben de er satt til å gjøre. De skal komme fram til en kvalifisert gjetting på hvilke investeringer som vil gi varige og sikre fremtidige inntekter for landet. De skal pleie en portefølje som gir god fortjeneste over lang tid. De skal sikre Norge inntekt når landet har gått tom for olje og gass. Det er mange som ikke tror at Oljefondet vil eksistere i framtiden. De sørger for personlig backup i gull og sølv i kjellere, loft og bankboks.

Svart gull kan bli gult gull
Sett fra sidelinjen som naiv sosiolog er det artig å fabulere rundt et alternativt scenario når det gjelder dagens verdenssituasjon. Tenk om litt av Norges svarte gull hadde blitt konvertert til gult gull (+ sølv, platina palladium og andre strategiske metaller)? Hvorfor skal ikke oljefondets investeringer også omfattet edle metaller? Ville det ha vært en fordel hvis 8 - 10 % av oljefondets portefølje hadde ligget som gullbarrer i Norges Banks hvelv? Amerikanske dollar blir det bare flere og flere av og kursen manipuleres av mektige finansinstitusjoner.
   Uansett, det er aldri for sent å snu en investeringsstrategi. Kanskje det nå er på tide å konvertere noe av oljefondets aksjer, fond og eiendommer til gull for oppbevaring i Norge? Edelmetallhaugen ville blitt betydelig, men Norge ville ikke hatt i nærheten av den gullmengden som er lagret i Tyskland av Sentralbanken og vanlige lønnstakere.

Gullets egenverdi
I dagens verden, hvor troen på gullets egenverdi er sterk, ville utvilsomt en gullbeholdning i hvelvet til Norges Bank gitt en delvis forsikring i tilfelle kollaps av aksje- og obligasjonsmarkedet. Eller sagt på en annen måte: sikring for landet dersom den amerikanske dollar skulle bli gjenstand for hyperinflasjon. En sikring dersom de norske lånene til USA og andre forgjeldete industriland aldri blir tilbakebetalt. Uansett hvordan man snur og vender på det, hadde Norges Bank tjent grovt på å kjøpe inn og handle med gull fra første stund Oljefondet ble opprettet. Norges Bank Pressemelding

onsdag 24. desember 2014

Farvel til krigsgullet

Gullstandarden ble forlatt, men Norges oppsamlede gull forble i hvelvene til Norges Bank. Tyskerne forsøkte å stjele det, men tapre norske soldater satset livet og fikk fraktet det verdifulle metallet til England.

Norges gull lå deretter trygt til begynnelsen av dette århundre. Så skjedde det i de dager at ledelsen i Norges Bank, med sentralbanksjef Gjedrem i spissen, fant ut at den lille gullreserven, som styrtrike Norge hadde på lager, skulle selges på børsen i London. Det skulle ikke selges til landets borgere, som ville ha gått mann av huse for å få kjøpt en liten eller stor barre av det historiske og symbolfylte krigsgullet.

Pressemelding
Norges Bank har solgt deler av gullreserven, men beholder myntene fra "gulltransporten".
Norges Bank har solgt 16 tonn gullbarrer i januar og planlegger å selge resten av barrene i sentralbankens gullbeholdning på et senere tidspunkt. Unntatt fra salget er sju gullbarrer som har vært brukt til utstillingsformål, og et stort antall gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank og Universitetet i Oslo drøfter om gullmyntene kan stilles ut for publikum.
   Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning.
Salget av gullet har innbrakt et beløp på om lag 1 ½ milliarder kroner som er plassert som en del av Norges Banks valutareserver.
   Ved utgangen av 2003 besto Norges Banks gullreserver av om lag 37 tonn gull, fordelt på 3 ½ tonn mynter og 33 ½ tonn barrer.


Bankens argumenter er tilsynelatende korrekte. Gullet utgjorde en ubetydelig del av bankens reserver (1 %). Det fører til spørsmålet om hvorfor bankens meglere ikke spekulerer i edle metaller? I prinsippet er gull og sølv verdienheter som kan kjøpes og selges på lik linje med andre objekter Norges Bank handler med.

Hvorfor selge gullet? 
Hvorfor ikke bare la det ligge der det lå? Hvorfor ble det ikke lagt ut til salgs til Det norske folk! En tåpe kan spørre mer enn ti banksjefer kan svare! 
Mer om Norges Bank og Krigsgullet:Backup er feigt

mandag 22. desember 2014

Sølv-Gull vs. Papir-Plast

Moderne mennesker bruker plastikk som betalingsmiddel. Bare fem-seks prosent av alle økonomiske transaksjoner foregår med papirpenger. Folk flest stoler på at bankene klarer å flytte digitale pengesummer.

Men det har ikke vært bestandig slik. En lang periode var det slik at nasjonene hadde en sølv- eller gullstandard. I dag er det ingen land som offisielt har en gullstandard, men gull er fremdeles kostbart til tross for at det lagres i hvelv. Bare 13-14 % av gullet brukes i elektronikk.

Sølvstandard
Sølvstandard er et monetært system, altså et pengesystem, der myntenheten verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i sølv. Folk med pengesedler kunne når som helst veksle dem inn i sølv hvis de foretrakk å legge sølvmynter på kistebunnen framfor sedler. Sølv som standard slo aldri gjennom internasjonalt. Sølv var ikke verdifullt nok, for England innførte gullstandard allerede i 1816. Norge hadde en sølvstandard i mange år.

Gullstandard
Gullstandard er et monetært system der myntenhetens verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i gull. Det viste seg at verdenssamfunnet fant det enklere å feste lit til en gullstandard. Sakte, men sikkert dannet gull det monetære grunnlag for mange land. I 1874 så også Norge lyset i unionsmørket og innførte gullstandard. Det skulle nå være et fast forhold mellom gullmengden, som Norges Bank hadde i hvelvene, og verdien av pengene som var i omløp. 
   I 1875 ble Norge med i den skandinaviske myntunionen, og speciedaleren ble erstattet av kroner som pengeenhet. For å sitere Norges Bank på temaet:

Året etter gikk Norge inn i den skandinaviske myntunionen, som innebar kroner som pengeenhet. Med gullstandarden ble kronen knyttet til andre valutaer gjennom Norges Banks plikt til å veksle inn gull til en fast kurs. Sentralbanken hadde et lager av gull som ble brukt til å stabilisere gullprisen i kroner ved aktivt kjøp og salg av gull i markedet.

Men likevel ble ikke sølvstandarden helt forlatt. Så sent som i 1917 sto det på norske en-krone seddler: Denne seddel gjælder som sølvmynt og indveksles som saadan av NORGES BANK
   Så kan vi spørre hvorfor slike fenomener som sølv- og gullstandarder oppstår? Det er praktiske forsøk på å få monetære systemer til å fungere best mulig. Og fungerer systemet godt, er det bra for handelen mellom folk og land. Befolkningen har et fastlagt system å forholde seg til. Et system å tro på. Men uansett hvor godt finansielle system er bygd opp, er de utsatt for slitasje over tid. Alle finansielle systemer vil før eller senere kollapse.

Ingenting varer evig
I 1931 avviklet Norge gullstandarden, en knapp uke etter at England droppet systemet. Norge har lenge hatt tette økonomiske og kulturelle bånd med England og hva som foregikk i kulissene vedrørende opphør av gullstandarden kom aldri fram i lyset. Fra nå av skulle folket stole på at Staten forvaltet nasjonens papirpenger på en fornuftig måte. Noe den gjorde/gjør stykkevis og delt, men alltid med den underliggende filosofien: Hensikten helligere middelet. Staten går foran individet.

søndag 21. desember 2014

Verden styres av dollar

Dollar er verdens reservevaluta, og svært mye av verdens handel er knyttet til denne valutaen. Vil hyperinflasjon knekke både Den amerikanske dollar og Oljefondet?

Olje selges og kjøpes med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner Zimbabwe sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar utenfor det vanstyrte landet hvor betalingen braktes til butikken i trillebårlass for å kjøpe en kilo ris. Zimbabwe får vær så god betale med Greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

Tillit er som morgentåke
For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte. De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke så vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon.

Kjettere kjøper gull
Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på amerikanske dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall. 
   Kineserne ligger fremst i racet for å sikre seg mest mulig gull og sølv. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Sølvet trengs ttil framtidig solcelleproduksjon. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjons-trykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen. Det sies at det øyeblikket små kinesiske pengevekslere får panikk og begynner å kvitte seg med dollar... da er krisen et faktum.

torsdag 18. desember 2014

Quantitative Easing

Sentralbanker trykker alt for mange sedler. Et lite stykke ut i det 21. århundre, lanserte sentralbanken i USA et ord som ikke høres så avskrekkende ut som fall i kjøpekraft og inflasjon. De kalte vanvittig seddeltrykking for Quantitative Easing (QE)

Men ingen skal anklage USAs friserte økonomer for ikke å vite hva de gjør. Nei, da er det bedre å kaste et skjevt blikk på et annet land der pengesystemet løp amok og politikerne ikke var lure nok. Her gikk sentralbankens ledelse helt av skaftet og satte seddelpressen i turbogir og monsunregnet penger ut over befolkningen. Zimbabwe-dollar er blitt synonymt med hyperinflasjon, en sprint-inflasjon verden aldri før hadde sett maken til. Samtlige innbyggere i landet kunne etter kort tid kalle seg for dollarmilliardær. De fikk til og med gleden av å fylle lommeboka med 100 trillioner dollarsedler. Til slutt fikk landets sentralbank ikke plass til flere nuller på sedlene og måtte designe nye penger. 1. august 2008 erklærte sentralbanken at en ny én-dollar zimbabwe-seddel var like mye verdt som én gammel 10 billioner dollar seddel. Og dermed kunne seddelpressene settes i gang igjen for en ny runde hyperinflasjon. Slik kan Quantitative Easing gjennomføres med stil!

The Greenback
Kan noe slikt skje med den amerikanske dollar?  Denne pengeenheten er tross alt verdens reservevaluta, og mye av verdens handel er knyttet opp til denne valutaen. Olje, for eksempel, betales med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar i verden og at betalingen bringes i trillebårlass. Zimbabwe får vær så god betale med greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes, men den er ikke annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

200 000 000  dollar = 1 krone
Det vil si, nesten alle… For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte.  De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. 
   Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon. Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på den stabile dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall (og andre metaller). Kineserne ligger fremst i racet for å sikre framtiden. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjonstrykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen.

onsdag 17. desember 2014

Krigsgull, oljefond og børskollaps

Før år 2000 trodde norske politikere at gull var verdifullt og gav finansiell beskyttelse under børskrakk og nedgangstider. I dagens oljeøkonomi har børsspekulanter makten i Norges Bank.

Sedler og mynter
I det som kalles gamle dager trodde ikke folk så hardt på at penger av papir virkelig var verdt beløpet som sto påskrevet. Papir var noe flyktig, noe man kunne tenne opp i peisen med. Papirpenger ble akseptert i ett land, men var ubrukelig i nabolandet. Plast-beskyttet, grønne en-krone sedler fra 1917 ligger i dag som relikvier under glassdisk hos mynthandlere.
   Sedler og mynter i én periode er verdiløst papir og skrapmetall et tiår senere. Fortidens tyske mark, franske franc, spanske pesos og greske drakmer ligger glemt som sentimentale minner i kommodeskuffer over hele Europa. Alle er blitt erstattet av Euro, hvorav noen har europakart hvor Sverige grenser mot Nordsjøen. Norge har sunket i havet på disse 1-euro myntene.

Gull- og sølvmynter
Men sølv- og gullmynter innehar tilsynelatende evigvarende verdi. Enten i kraft av sin samleverdi eller i sin metallverdi. De glinsende metallstykkene snakker fremdeles et verdensspråk.  Over hundre år gamle norsk-svenske kong Oskar gullmynter er fremdeles verdifulle og kan veksles inn til rede penger.

Seddelpressen går varm
I gamle dager var verken herskap eller tjenere helt overbevist om at nymotens papirpenger var å stole på. Men for danskekongens velkledde lakeier var de enkle å produsere, lagre og frakte. Dessuten kunne folkets guddommelige konge alltids trykke flere hvis statskassen gikk tom for fargede papirlapper. Det å sette i gang seddelpressen var mye enklere enn å grave fram nok sølv fra Kongens gruver på Kongsberg. Og for hver seddelbunke som ble sluppet ut blant allmuen, ble pengene verdt mindre. For hvert år som seddelpressen gikk, måtte folk ut med høyere summer til livets opphold.

Norges Bank ønsker inflasjon
De som har rett til å trykke pengesedler i våre dager, lærte av fortiden. De ignorerer vanlige folks dårlige erfaring og fortsetter med å trykke penger. Akkurat litt for mye, slik at det ikke gir urovekkende utslag i vanlige lønnstageres økonomi, men nok til at pengeverdien synker. Myndighetene og økonomene kaller retten til å trykke for ett finansielt verktøy. Et verktøy sentralbanken bruker til å manipulere landets økonomi slik at alt ser ut til å være bedre enn det virkelig er.

Quantitative easing
Den Europeiske Sentralbanken har forstått at det er bedre å flyte enn å synke når råtne banker begynner å kollapse over hele EU. Sentralbanken trykker for tiden opp milliarder av euro som den bruker til å tette finansielle diker som er nær ved å briste. Norges Bank er forsiktigere med pengetrykkingen, men Norge går mot en inflasjon på 3 - 4 prosent i årene som kommer. Hvasom kommer til å skje med Oljefondet hvis den amerikanske økonomien kollapser er det ingen som våger å snakke om. Quantitative Easing

tirsdag 16. desember 2014

Lagring av gull og sølv

Hvor sikker er Sikker som banken? Hvem skal vokte vokterne som spekulerer med sparepenger? Det er ikke mange årene siden DNB, Kredittkassen og Fokus bank gikk konkurs.

Lagerkrigen
Det er noen fordeler med å lagre gull og sølv utenfor hjemmets fire vegger. En bankboks var et naturlig førstevalg for de fleste, men dermed havner du i samme dilemma som nasjoner som velger lagerløsninger utenfor eget hjemland. De betaler voktere for å vokte gullet sitt.
   Tyskland forsøkte å ta konsekvensene av denne tankegangen. De stolte ikke lenger på at landets gullbeholdning på tusenvis av tonn var trygt lagret i New York. Tyske myndigheter ville ha gullet sitt hjem til das Vaterland. Men myndighetene i USA satte seg på bakbeina og overtalte Frau Merkel ta hjem gullet stykkvis og delt. Dette etter de tyske sentralbankrepresentantene ble nektet lagertelling av egne gullbarrer i New York.

Mengde styrer ofte valg
Hvilket valg vil du ta, gitt at du har et stort overskudd som gir deg mulighet til å investere i gull og sølv og kanskje sikre framtiden? Omfanget av investeringen styrer valget ditt.

Lagring hjemme
Ulempe: Lav sikkerhetsfaktor hvis du ikke har et  sikkert pengeskap
Fordel: Gratis lagring
Fordel: Høy personlig tilgjengelighet
Fordel: Raskt å få omsatt
Fordel: Grab and run hvis landet blir angrepet

Lagring i bankboks 
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Gull er fristende når krybba er tom
Ulempe: Banken vil etterkomme krav fra myndighetene om innsyn i bankboksen
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Åpningstider er styrende
Ulempe: Tidkrevende å få omsatt metallet
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Rimelig lagring

Lagring i hvelv i utlandet
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Og gull er gull
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Det tar tid å reise og fysisk ta ut gullet
Ulempe: Har selskapene gull i hvelvene som tilsvarer pengeverdien
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Relativt rimelig lagring avhengig av hvor rik du er
Fordel: Det er lettere å gjemme bort gull i hvelv i utlandet
Fordel: Det er vanskeligere for myndigheter å få innsyn
Fordel: Raskt å kjøpe og selge. Oppgjør blir overført til ønsket konto 

Hvem skal vokte vokterne?

Det ikke er vanskelig å forstå historiske, tradisjonelle og psykologiske grunner til at gull og sølv fortsatt blir høyt verdsatt. Gull tilhører menneskehetens kollektive fantasi. Vi tror det er verdt noe fordi alle tror det er verdt noe
En av verdens rikeste menn,Warren Buffet, oppsummerer:
Gold gets dug out of the ground in Africa, or someplace. Then we melt it down, dig another hole, bury it again and pay people to stand around guarding it. It has no utility. Anyone watching from Mars would be scratching their head.

mandag 15. desember 2014

Hvem skal vokte gullet?

Det er mange selskaper, som mot betaling vil vokte gull. Kanskje kan det være lurt å lagre litt i utlandet? I tilfelle noe skulle skje? Men man kan aldri være 100 % sikker på at det ligger trygt.

Kitcos lagertilbud
Kitcos kanadiske øremerkede lagringsprogram selger deg edle metaller og tilbyr individuell lagring i sikre lagerfasiliteter i Canada. Du kan øke, selge eller ta ut investeringer når som helst. Programmet tilbyr følgende spesifikke fordeler:
Problemfri geografisk spredning
Lagring i Canada, et av verdens mest stabile land
Lagring i ikke-bankregulert, ultrasikker lagring
Konkurransedyktige lager- og administrative avgifter
Lageravgifter blir bare innkrevd for lagringstid
Gratis årlig regnskapsrapport fra uavhengige regnskapsførere
Detaljerte månedlige utskrifter
Full forsikringsdekning uten tilleggskostnader
Fred i sinnet

Ovennevnte lagringsprogram er typisk for tilbud som gis individer, firmaer og nasjoner som kjøper litt større mengder edle metaller.  Kitco Storage

BullionVaults lagertilbud
BullionVault lets you buy gold and silver bullion online at the lowest possible price, er den forførende overskriften på internettsiden:
BullionVault er delvis eid av World Gold Council
Private investorer får tilgang til profesjonelle gull-markeder
Lave kostnader ved kjøp, salg og lagring
Selskapet tar seg av verdier for 12 milliarder kroner
Mer enn 50 000 kunder
Barrer lagres og forsikres i Zurich, London, New York, Toronto eller Singapore.
Trygg lagring til lave forsikringskostnader
Selge når som helst uten kostnader. Pengene vil bli overført neste virkedag. 
Barrer kan hentes ut fysisk
   Er du rik nok og vurderer å kjøpe gull i større mengder tilbyr BullionVault enhver mengde fysisk gull i løpet av to timer. Vil du kjøpe gull eller sølv for over en million dollar må du ta kontakt. Bullion Vault

fredag 12. desember 2014

Gull å ta på og holde

Det er mange grunner til at ha rent 999.9 gull under madrassen. En nødreserve mot høy inflasjon, krig og ufred, varemangel og finansielle kriser, en investering, et pensjonstilskudd.

Det koster å eie gull
Enten prisen går opp eller ned koster det å sitte på gull og sølv. Småsparere i edle metaller klarer seg som regel med en bankboks. Men kjøper man større mengder som man ikke våger å lagre trenger man et trygt lagringssted.
   Det finnes mange selskaper som tilbyr lagring av gull, sølv og andre edle metaller utenfor banksystemene. Man kan få lagret gull i hvelv i England, USA, Canada, Singapore, Hong Kong og selvfølgelig Sveits. Prisene varierer, for lagerkostnader, basert på tid, sted og mengde, kan svinge. Det spesielle med lagring av edle metaller er at de krever ekstra sikkerhet og beskyttelse av hvelvene.

Fysisk gull
Det viktig å presisere at det dreier seg om lagring av fysisk gull. Gull du kan ta og løfte på. Nå kan du jo spørre hvordan man kan lagre gull som ikke er fysisk, men begrepet er faktisk utbredt i gullverdenen. Det meste av handelen med gull foregår bare på dataskjermen slik at verken kjøper eller selger aldri ser gullet. Men mange foretrekker å kjøpe fysisk gull og lagre gullet der de har kjøpt det. Dette kommer for eksempel tydelig fram hos BullionVault,  og det er også implisitt i reklamen fra det verdenskjente gull-selskapet Kitco.

Er verdiene virkelig beskyttet?
Verdispredning er et nøkkelord. Legg ikke alle eggene i samme kurv, lyder mantraen. Har du tenkt på geografisk spredning? Det kan være vanskelig å gjemme verdier fysisk forskjellige steder i verden. Gullhandlere spiller på dette og framhever av det er trygt å lagre verdier i Canada ,og da spesielt hos Canadian Allocated Storage. Underforstått antyder Kitco at det ikke er trygt å lagre gull i USA. man vet aldri om USAs politikere vil konfiskere alt gull de kommer over. De har gjort det før. Norske politikere krevde i 1816 at rike nordmenn skulle gi fra seg sølvet sitt til nyopprettede Norges Bank.

Lagring av gull er big business
Det er mye penger å tjene på å lagre gull for andre. Tyske myndigheter knurrer over millionbeløpene det koster tyske skattebetalere i lagerkostnader i London og New York. Kineserne øyner stor framtidig fortjeneste.

torsdag 11. desember 2014

Wo ist mein Gold?

Gull er et av de eldste betalingsmidlene vi kollektivt aksepterer som verdifullt. Hvelvene i USA har til nå blitt ansett som trygge steder å oppbevare gull i en kaotisk og uforutsigbar verden.

Alt var vel og bra (går fortellingen) til Deutsche Bundesbank ville foreta en kontroll av gullet sitt som ligger/lå? i et hvelv i New York. Imidlertid ble representantene fra banken nektet innsyn av The New York Federal Reserve begrunnet med ”sikkerhet” og ”ikke tillatt for besøkende”. Da Deutsche Bundesbanks representanter endelig fikk tillatelse til å komme inn i hvelvenes forværelse, ble de vist fem – seks gullbarrer som bevis på at resten av Tysklands gullreserver lå inne i hvelvet.

Vil De se fem eller seks gullforgylte barrer?
Ifølge diverse mer eller mindre pålitelige mediekilder på Internett var dette den utløsende faktor til at Deutsche Bundesbank krevde å få tilbakelevert 1500 tonn gull til Tyskland før 2020. Før 2020? Sett utenfra virker det hele absurd. 1500 tonn er ikke så omfattende å flytte i volum, for det andre er verdien av gullet bare en liten krusning i pengehavet både for Tyskland og USA. Så hvorfor alt støyen? Teoriene er flere… Én av dem er at USA har solgt gullet uten å spørre tyskerne, slik at hvelvene er tomme. Noen tror til og med at dette gjelder gull som skal ligge både i New York og i Fort Knox. USAs sentralbank har ikke tillatt offisielt ettersyn og kontroll av landets antatte 8135 tonn gullreserver siden 1953.

Markedsmanipulasjon
En annen teori er at gullreserver, deriblant Tysklands eiendom, er blitt brukt til å manipulere prisen på gull nedover, og denne manipulasjonen er gjennomført av, akkurat Mørke krefter i skyggene. Derav kan grunnen til at Tyskland må få gullet tilbake over sju år være at USAs sentralbank må trykke opp flere penger for å kjøpe det fysisk tilbake på det åpne markedet. Deretter kan de gi tyskerne gullet tilbake stykkevis og delt. (I 2016 ble Deutsche Bank ag dømt til å betale 500 millioner kroner for sølvpris manipulasjon.)

"Objectively, there’s absolutely no reason for mistrust..."
Presset blir for stort for Angela Merkels politikere. De kastet det hvite tørkle inn i ringen. Norbert Barthle, budsjettansvarlig pratemann for Angela Merkels parti; Christlich Demokratische Union Deutschlands sa med et skjevt smil: The Americans are taking good care of our gold.
   Summa summarum så tror flere konspirasjonsteoretikere at Tysklands gull ikke lenger eksisterer. Og for å omskrive Mr.Brents utsagn i Pratchetts bok Making Money:  Trygg lagring av Tysklands og andre lands gull i USA hviler på forståelsen av at amerikanske myndigheter ikke blir bedt om å vise at de virkelig har gullet.
   Uansett hvordan man snur og vender på det så blir tysk gull, til tusen milliarder kroner, liggende der det muligens ligger. Tyskland fikk litt gull tilbake i 2016, men ennå gjenstår det å få overført store mengder til Frankfurt.

onsdag 10. desember 2014

Making Money

I Making Money av Terry Pratchett, blir hovedpersonen, Moist von Lipwig, tvunget av byens Patriark til å ta jobben som både banksjef i The Royal Bank of Ankh-Morpork og direktør i The Royal Mint.

Som nyutnevnt sentralbanksjef og direktør, med kniven på strupen, har han to enorme utfordringer. For det første må han øke produksjonen av mynter som lages per hånd i lavt tempo. Slik som situasjonen er i byen Ankh-Morepork, bruker befolkningen frimerker som betalingsmiddel i mangel av rede penger. For det andre skal han introdusere pengesedler som ikke skal være støttet av gullet som ligger i bankens hvelv, men i selve byens produksjon og rikdom. Han må forlate gullstandarden og satse på at folket får tillit til papirpengene han designer og får trykket.

Making Paper Money
Førstnevnte problem høres litt merkelig ut, men Moist von Lipwig skal faktisk korrigere en ubalanse som var et stort problem for engelske kolonister i Nord-Amerika på 1600 - 1800-tallet. De hadde ikke rede penger mellom hendene. Det fantes ikke nok mynter til å danne et pengebasert samfunn. Resultatet var at kolonistene brukte en viss type skjell som betalingsmiddel når de skulle handle med indianerne og tobakksblader som ”sedler” seg imellom. I det hele tatt ble det brukt ganske mye rart som betalingsmidler. Det var først i 1785 at dollaren ble etablert som offentlig betalingsmiddel av noe verdi og varighet, og i 1862 ble US Treasury i stand til å trykke dollarsedler, The Greenback.

Banks can not be trusted
Etter at Moist von Lipwig hadde overtatt styringen av The Royal Bank, oppdager han, som så mange andre har oppdaget i den virkelige verden, at banker ikke er til å stole på. Med ujevne mellomrom går de konkurs, og folk taper sparepengene sine. Nå vil ikke jeg avsløre hvordan befolkningens tiltro til banken i  Ankh-Morepork ble gjenopprettet, men boken anbefales på det varmeste. Den burde vært obligatorisk pensum for BI Handelshøyskolens studenter i økonomi.

Gullstandarden
Moist von Lipwig lykkes også med den andre oppgaven, nemlig at gullstandarden skal forlates. Men underveis i prosessen med å modernisere bankvesenet i Ankh-Morepork oppdager han en mørk hemmelighet. Det han trodde var gullbarrer, trygt gjemt i kjellerhvelvet til Royal Mint, er bly med et tynt gullbelegg. Hva så? Så lenge folket ikke vet at det er bly spiller det ingen rolle? Making Money er lattermild underholdning.  Ifølge forfatteren er fortellingen både en fantasi og en ikke-fantasi, på samme måte penger er en fantasi i virkelighetens verden.

Troen på Norges Bank
Kollektivt aksepterer vi at mynter og sedler har verdi. Ser vi nøkternt på det, har ikke de bakteriefylte sedlene som ligger i lommebøkene noen verdi. Det er bare papir med farge på. Enda mer abstrakt blir det når vi betaler med kort. Vi flytter virtuelle penger i elektroniske banksystem, fra en server til en annen i bytte mot varer og tjenester. Vi aksepterer flytting av ett-tall og nuller som verdi til tross for at vi bare ser tallene på dataskjerm. Vi tror at pengebeløpet på dataskjermen er verdt noe så lenge vi får kjøpt noe for tallene. Dette til tross for at Norges bank devaluerer krona gang på gang.

Gullstandard eller ikke?
Pratchett reflekterer godt rundt vår forståelse av verdien av en papirlapp og et vekten av et ubrukelig gult metall som graves opp for igjen å bli gjemt bort i et hvelv. Royal Mint ansatt, Mr. Brent uttaler seg tankevekkende om gullstandarden: Banking rests on a tacit understanding that we will honour our promise to exchange a dollar for a dollar's worth of gold provided we are not, in point of fact, asked to. Med andre ord: I gamle dager var banker villige til å bytte papir mot gull så sant de ikke ble bedt om det. Dette fordi sentralbanken trykket langt flere papirpenger enn det var dekning for i gull.

Gullstandarden forlates
Dette skjedde i U.S.A i 1971 da Europeiske land ville bytte dollarene de hadde med gull. President Richard Nixon brøt løftet og annonserte at amerikanske banker ikke lenger fikk lov til å bytte papir mot gull. Deretter erklærte han at Den allmektige dollar var god nok i seg selv og alle andre land måtte akseptere den som Verdens reservevaluta. Det vil si at viktige varer skulle kjøpes og selges i dollar. Nixon gjorde seg fortjent til navnet Tricky Dick. Det ironiske ved det hele er at Norge gjennom Oljefondet fremdeles har tillit til den amerikanske dollar.

What kind of man would put a known criminal in charge of a major branch of government? 
Apart from, say, the average voter.  - Terry Pratchett, Going Postal

tirsdag 9. desember 2014

Angela Merkels Deutsches Requiem

Du kan ikke bare peke på en gullbarre i et hvelv et eller annet sted og si at den er din.
- Daniel Brebner

Dette ekspertsitatet av Herr Daniel Brebner, sjefen for metallforskning i Deutsche Bank, sier mye om eierskap av gull gjennom et Exchange Traded Fond. Man ser aldri gullet man har kjøpt.
   Uansett risiko viser det seg at ETF-fond har blitt så populære at de som styrte fondene i 2013 disponerte like mye gull som Kinas sentralbank (1 054 tonn per august 2013) eller like mye som sentralbankene i Sveits (1 040 tonn), India (558 tonn) og Den Europeiske Sentralbanken (550 tonn) sammenlagt.

Gull- og sølvfond
Uten å gå for detaljert inn på gullmengden som sentralbankene disponerer, viser tall at de som forvalter ETF-fond, har solgt unna ca. 300 tonn gull i perioden april 2012 til april 2013. De disponerer fremdeles ca. 2 300 tonn. Produksjonen av gull i 2013 var på 2 700 tonn. Mye tyder på at fondsforvalterne vil fortsette å kvitte seg med gull hvis prisene fortsetter å falle, aksjer fortsetter å stige og The Fed setter opp renten etter de har sluttet med sin inflasjonsdrivende pengetrykking.

Rop i skogen
Ja, hva så, roper jeg mot tallene som jeg har samlet rundt temaet gull- og sølvpriser. Er salget av 300 tonn gull viktig nok grunn til å sende gullprisen nedover som et snøskred i Jotunheimen? Er rykter om at et hedgefond skal selge 400 tonn, eller at Kypros kanskje skal selge unna usle 14 tonn gull, eller at japanske husmødre er i ferd med å løfte på futon-madrassene for å selge 5 grams gullbarrer i jakten på ekstra yen. Er slike faktorer  nok til å utløse et kraftig prisras? Svaret er et knurrende Nei!! Ingen grunn til panikk kan man si hvis man ser logisk på det. Her er det jo ikke engang snakk om salg av en tredels nyproduksjon av gull. Markedet á la 2013 og 2014 klarer uten problemer å assimilere alt gull som blir lagt ut til salgs. Og Kina byttet gull mot dollar som om Økonomisk Dommedag var nær. Hvilke andre grunner fører til at prisraset utløses?

Kollektiv finansfrykt
Kan det være noe så enkelt som kollektiv finansfrykt? En slags lemen reaksjon? En feiging i spekulantflokken får panikk og styrter hodestups over stupkanten og resten av flokken følger etter for sikkerhets skyld?
   For hvem snakker om logikk når det gjelder kjøp og salg av gull? Gang på gang må man spørre seg selv: Lurer mørke krefter i skyggene? Krefter drevet av frykt for at noe annet kan skje. En ubevisst redsel for at land med økonomien i ulage, som gullrike Italia, skal begynne å selge gullet sitt for å dekke gjeld? Og hva med gullet til Tyskland og Frankrike? Hva om disse landene begynner å selge sitt gull? Vil de selge unna arvesølvet for noen inflasjons-utsatte dollar, akkurat som Norge har gjort? Neppe! Tyskerne vil ha alt gullet sitt hjem fra utlandet. Amerikanerne sa nei og tvang tyskerne til å komme med lamme utsagn om at det var greit at det ikke eksisterende? Gullet lå der det lå. Nå blir ikke det tyske gullet Angela Merkels sin dødsmesse, for det er ikke gull som ligger til grunn for tysk økonomi og Europa-dominans. (Hvorvidt tyskerne vil få gullet sitt tilbake til Tyskland er fremdeles et tvilsomt spørsmål i første halvdel av 2017)

mandag 8. desember 2014

Flash Crash

Hvilket vakkert ord: Flash Crash! I løpet av få timer faller kursene på verdens børser som dritt i bunnløse utedasser.

Mannen bak dette vidunderlige, elektrifiserende ordet er direktør for investeringer, Marcus Grubb i World Gold Council.  - This triggered a flash crash in gold. Herr Grubb refererte til et rykte om et hedgefond som per 12. april 2013 hadde lagt 400 tonn gull ut til salg.
   Verdien skulle være ca. 125 milliarder kroner. Som mange ganger før, utløste et slikt rykte (hvis det var et rykte) at X antall smånervøse 30 – 40-årige spekulanter fikk noia og begynte å selge unna fallende verdier under det mektige mantra: Stop Loss!
   Panikk! Selg meg ut, kjære finansielle rådgiver. Alle frykter for at et livs sparepenger blir forvandlet til verdiløst, gullkforgylt papir i løpet av 48 timer. Slikt har skjedd før. Vel, i 2013 gikk det bra. Gullprisen falt for igjen å stige. Det er bare et tidsspørsmål før et nytt Flash Crash vil finne sted.

400 tonn er ikke mye gull
Når prisen på en aksje faller under en nedre grense bør man selge unna for å hindre  store tap. Og dermed er slusene åpne for en nedadgående spiral. Jo flere aksjer som legges ut for salg, desto mer skal prisene falle. I teorien overstiger tilbudet etterspørselen.
  Prisene for gullets vedkommende stopper derimot raskt å falle fordi det i kjølvannet av prisfallet skapes rasket et marked som etterspør metallet. Gull som en trygg havn i dårlige tider. Dessuten vil vanlige mennesker i asiatiske land benytte prisfallet til å kjøpe fysisk gull.

ETF- Exchange Traded Funds
ETF står for Exchange Traded Funds. Fond som for eksempel gir interessegrupper, fra pensjon-organisasjoner til pengesterke investorer, mulighet til å eie gull uten å ha det i hendene. Det finnes fond som har spesialisert seg på gull, sølv og platina. Og det spesielle med disse ETF-fondene er at meglerne kan selge og kjøpe for kundene med noen tastetrykk. Det som skjedde i 2013 var at det ble solgt usedvanlig mye på en gang. Uansett, har du lyst på å eie  større mengder gull, trenger du ikke hente det. Gullet ligger forhåpentligvis i hvelv og eies i teorien av de som har investert i fondet.

fredag 5. desember 2014

Barrick - for stor til å gå konk?

De fallende gullprisene i 2013 fikk sjefshingstene i Toronto til å glefse rundt seg. De nedskrev verdien på firmaet, gav vel 30 % av personalet sparken og vurderte å avvikle nesten halvparten av 27 gruver.

Når krybba er tom, bites hingstene
Topplederen, Chief Executive Officer Jamie Sokalsky, går sterkt ut i mediene for å berolige aksjeeierne og dempe nedgangen på børsen. I pressemeldingen sier han klokelig at hvis man eier gullgruver man ikke tjener på, må visse tiltak igangsettes. Det, sier han, vil føre til lavere produksjon og mindre gull på markedet. På sikt vil det føre til at prisen på gull på nytt vil stige. Et enkelt årsak-virkning budskap som alle kan forstå, men ikke alle tror på.

Chief Executive Officer Jamie Sokalsky
gjorde det alle bedriftsledere bør gjøre når det går mindre bra for firmaet. Etter at prisen på gull falt 23 - 24 % i løpet av første halvdel av 2013, sier han at gruver med produksjonskostnader som overstiger 1 000 dollar per ounce (ca. 6 000 kroner), ikke er drivverdige fordi fortjenestemarginen blir for lav. (Gullprisen 07.11.13 var 1 300 dollar per ounce). Gruvene det er snakk om står for ca. 25 % av Barricks produksjon. Altså er 100 dollar (ca. 600 kroner) i fortjenestemargin per ounce for lite. Det interessante er at Chief Executive Officer Jamie Sokalsky ikke nevner de som har sitt levebrød i forbindelse med gruvedriften. Mennesker betyr ingen ting når det er snakk om fortjeneste. Han har hittil klart å redusere produksjonskostnadene med seks milliarder kroner, men prisen på gull har ikke steget som han håpet, men fortsatte å falle.

25.11.2014
 Et år etter at Barrick begynte sin restrukturering, er spot-prisen 1 200 dollar per ounce. Hvis vi skal tro Chief Executive Officer Jamie Sokalsky går det bedre med selskapet, men det gjenstår mye arbeid. Kaster vi et blikk på Barricks rapport for fjerde kvartal 2014 og årsrapport for 2013 finner vi følgende:
Toronto, February 13, 2014 – Barrick Gold Corporation (NYSE: ABX, TSX: ABX) (Barrick or the company) today reported a fourth quarter net loss of $2.83 billion ($2.61 per share), including after tax impairment charges of $2.82 billion. Adjusted net earnings were $0.41 billion ($0.37 per share). Operating cash flow was $1.02 billion and adjusted operating cash flow was $1.09 billion.

For the full year 2013, Barrick reported a net loss of $10.37 billion ($10.14 per share), including after-tax impairment charges of $11.54 billion. Adjusted net earnings were $2.57 billion ($2.51 per share). Operating cash flow of $4.24 billion and adjusted operating cash flow of $4.36 billion reflect the underlying strength of the company’s high-quality mining operations.


Tvetydighet
Ovennevnte oppsummering er vanskelig, om ikke umulig, å tyde, for utenforstående. Bare et ord som after-tax impairment charges kan ifølge Investopedia tolkes som The Good, The Bad or The Ugly for de som vil investere i firmaet. Med andre ord, graden av elendighet; Ille, verre, verst. Men like vel, man skal ikke male fanden på veggen. Vil ledelsen i Barrick følger den beinharde strategien de satte seg fore?
   Dette innlegget er skrevet i desember 2014. Du bør vurdere hvorvidt Barrick har klart å gjennomføre restruktureringen av gjeld og inntekt og produksjon. Gullpris 23.01.2017 er $ 1214/oz.

Prisen på gull?

Det lyder hult når høyt utdannede økonomer ikke vet hva som påvirker prisen på gull.  Knipser de kron og mynt når de tar avgjørelser av nasjonal viktighet? Er en 50% sjanse for å gjette riktig godt nok?

Ikke veit jeg hva som påvirker prisen på gull
Nobody really understands gold prices, sa Bernanke, som var Chairman of Princeton University’s Economics Department. And I don’t prete to really understand them either.
   Tidligere samme måned fikk Fed. Vice Chairman Janet Yellen det samme spørsmålet i forbindelse med at hun var nominert til å bli Bernankes etterfølger: I don’t think anybody has a very good model of what makes gold prices go up or down,” J. Yellen said. “It is an asset that people want to hold when they’re very fearful about potential financial market catastrophe or economic troubles.

Sentralbanksjefene vet ikke
Så er det sagt. Både den avgåtte og den påtroppende sentralbanksjef i USA hevder at de ikke forstår hva som påvirker prisen på gull. Deres fingerte uvitenhet er to gode grunner som leder tanken mot usannsynlige konspirasjonsteorier og at det virkelig finnes mørke krefter i skyggene.
   Hadde for eksempel J. Yellen sagt: "Hvis vi trykker og trykker og trykker dollar, blir de før eller senere ikke verdt noe. Da er det naturlig at prisen på gull går opp." Men det sa hun fornuftig nok ikke, for hun ønsket stillingen til Bernanke - den aldrende økonomen som stoppet det amerikanske børskrakket fra å bli en verdensomspennende økonomisk katastrofe.

The Glooper
I Terry Pratchetts bok Making Money klarer to av hjelperne til hovedpersonen å konstruere en slik altseende maskin: And in the basement, a Mint worker has managed to build The Glooper, an analogy engine that represents the economic life of the city through water-filled glasstubes. 
  Pratchetts mekaniske analoge logikkmaskin av glass er en morsom fantasi og  The Glooper er en parallell til framtidens kvantum datamaskin.
   Virkelighetens børsspekulanter satser imidlertid tungt på silisium drevne datamodeller som forsøker å forutsi korte- og langsiktige trender.

The Børsrobot
Mye av dagens aksjehandel er automatisert. Spekulantene bruker børsroboter. Det vil si matematiske modeller som kjøper og selger aksjer og verdipapirer basert på et sett gitte premisser Matematikere jobber kontinuerlig med å forbedre modellene slik at de blir mer treffsikre på hvordan markedet vil oppføre seg.  Hadde du klart å lage en 100 % nøyaktig modell ville det ikke en vært en modell. Kvantum maskinen ville vært et sanntidsspeil inn i framtiden. Et speil som ville gitt deg oversikt over all verdens aksjepriser litt inn i framtiden.

Tvilsomme modeller
Uansett, sagt eller ikke sagt, J. Yellen har rett i at ingen har en fullverdig modell, men det å påstå at hun ikke har peil på hva som påvirker prisen på gull, er tull. En av de viktigste faktorene for  prispåvirkning er de kjøp og salgene de gull- og sølv fondene foretar. En annen viktig påvirknings faktor er verdens sentralbanker kjøp og salg av metallet.

onsdag 3. desember 2014

Goldman Sachs spår i knokler

Paranoide konspirasjonsteorier tilsier at jo sterkere investeringselskapet Goldman Sachs uttaler seg om hva som kommer til å skje på markedet for gull desto større sjanse er det for at det motsatte vil finne sted. 

Goldman Sachs
November 2013 spådde Goldman Sachs at gull vil falle ytterligere 15 % i 2014. Dessuten mente selskapet at gull vil nærme seg tusen-dollar grensen per ounce ($ 1 057) i 2014. Dette på toppen av den 28 % nedgang som allerede har funnet sted i 2013. Basert på dette utsagnet burde alle løpt og kjøpt. Gullprisen 3, desember 2014 er 1 205 dollar, året er gammelt og spådommen går ikke i oppfyllelse Hovedbegrunnelsen til Goldman Sachs var at hvis Federal Reserve slutter å trykke 85 milliarder dollar i måneden, vil et prisfall bli resultatet.

Victor Thianpiriya
Andre analytikere var selvfølgelig dødsuenige og mente at prisen på gull vil stige. En av dem er råvareanalytikeren Victor Thianpiriya. Han spådde at gull vil koste høyverdige 1 450 dollar ved slutten av 2014, men det ser eller ikke ut som premissene til Thianpiriya slår til. Han poengterer at etterspørselen etter gull i Kina ville fortsette å øke og at etterspørselen i India på nytt ville ta seg opp. Som resultat av dette vil det følge en prisoppgang. (Pr. januar 2017 skjedde det motsatte.)

To ekspertuttalelser
The Fed sluttet å trykke penger, men prisen på gull falt ikke. Underliggende trender i det amerikanske samfunnet og uforutsette kriser gikk på tvers av spådommene til Goldman Sachs.
   Den amerikanske økonomien tok seg tilsynelatende opp, arbeidsløsheten minsket. Folk begynte å bruke litt mer penger og dollaren har et styrkeblaff mot andre valutaer.
   Etterspørselen etter mer gull i India og Kina økte ikke, Skattleggingen av gull i India førte til utstrakt smugling og de middelaldrene gullelskende «tantene» i Kina måtte spare opp penger til en ny runde gullkjøp. Et 30 grams gullsmykke representerer for mange lavtlønnede kinesere tre – fire måneders inntekt.

Aldri si aldri
Årets timeglass er ennå ikke tomt for sand. Uforutsette hendelser kan fremdeles finne sted i løpet av desember og gi så kraftige ringvirkninger at de bryter med økonomiske trosretninger som at: Økt etterspørsel fører ikke til høyere gullpriser og lav etterspørsel fører ikke til lavere priser. Gullprisen kan fremdeles havne på 1 000 dollar tallet eller 1 500 dollar tallet, men da av andre årsaker enn Goldman Sachs og Thianpiriya la til grunn for sine vurderinger.

mandag 1. desember 2014

Mørke krefter i skyggene

av Robert Wood - Sosiolog
Gull er storebroren til sølv. Dit gull flyter, følger sølv etter. 15. april 2013 begynte prisen på gull å falle, og prisen på sølv falt med. Ikke bare falt… prisene raste nedover, og i løpet av året var sølv 30 % og gull 28 % mindre verdt.

Ute av balanse
Blir ubalansen for stor mellom tilbud og etterspørsel, vil prisene hoppe opp eller rutsje ned så mye at det blir lagt merke til av medieverdenen. Nyheten om prisfallet ble lynraskt plukket opp av nett- og papiraviser, og disse igjen kastet seg over ekspertene for å få uttalelser til glitrende overskrifter:
Dagen gullet mistet glansen! Gulldebatt raser etter prisras! Er gullrushet over? Eksperter uenig om gull som investeringsobjekt. Ligger mørke krefter bak verdifallet?
Sistnevnte overskrift antydet en konspirasjonsteori verdig en Dan Brown thriller. Ligger det mektige krefter, hemmelige konsortium av megarike investorer som av ukjente grunner manipulerte ned prisene på edle metaller? Eller var det hva spekulanter kaller en uforutsigbar markedskorreksjon? Nå handler dette innlegget om mørke krefter og konspirasjon iblandet lettere konstruktiv paranoia.

Markedskorreksjon?
Markedet har alltid rett – eller har det det? Markedskorreksjon er et kraftens ord. Virusaktig i den forstand at det er abstrakt og konkret på samme tid. Uttrykket inneholder alt og ingenting. Markedet blir av mange økonomer oppfattet som en levende kraft, og denne kraften responderer på mikro- og makrostrømmer av fritt flytende rykter, harde økonomiske fakta, individuelle handlinger og statlige innblandinger. Alle vet at visse variabler henger sterkere sammen enn andre, men det er bestandig uforutsette faktorer som lurer i skyggene. Dermed er det opp til den dyktige spekulant å tolke både forutsigbare og uforutsigbare hvirvler i informasjonsstrømmen.

Spekulantenes spill
Spekulantens utfordring er å kjøpe og selge gull og sølv til riktig tid og til riktig pris. Eksperter vil tolke signalene forskjellig avhengig av variabler som egen alder, utdanning, jobberfaring, arbeidsplass og egenerfaring. Og ikke minst vil ekspertene tolke situasjonen basert på tilgjengelig informasjon. Kort sagt kan man få ekspertuttalelser som står mot hverandre som svart versus neongrønt. Men likevel, ofte finnes en kjerne av riktighet i uttalelsene, men for oss ikke-eksperter er det flere avledningsmanøvrer enn sannheter. Deutsche Banks skyggespill avslørt i 2016 - Deutsche Bank to pay $38 million in U.S. silver price-fixing case Reuters
New York Times - A Conspiracy With aSilver Lining