fredag 22. september 2017

Gullmynter i Hundens år 戌

Det er fremdeles mange måneder igjen til The Year of the Dog 戌. Året begynner 16. februar 2018 og slutter 4. februar 2019, men salget av sølv- og gullmynter er i gang

Australske Perth Mint feirer også hunden med sine årlige utgivelser av Lunar mynter. Hundens år er er det ellevte dyret i 12 års syklusen som utgjør den kinesiske zodiak. Ifølge kinesisk overtro er de som er født i 1922, 1934, 1946, 1958, 1970, 1982, 1994, 2006 og 2018 en "jordhund" og vil bli påvirket av dette. Dessuten sier folklore at særtrekk ved mennesker som er født som jordhund lojalitet, vennlighet og snillisme.
   Jordnære australske Perth Mint er tidlig ute med markedsføringen av sine populære sølv- og gull Lunar myntene. Bedre føre var enn etter snar er tankegangen til Perth Mint da det er mange om beinet  i markedsføringen av edle metaller ved hjelp av zodiak-dyr.

Lunar labrador
Gullmyntene til Perth Mint viser en labrador stående med løftet labb, et tre i bakgrunnen, det kinesiske tegnet for hund 戌 og inskripsjonen Year of the Dog. Gullmyntene består av 99,99 % rent gull.
   22. september 2017 kan myntene kjøpes til følgende priser: 1 ounce (31,103 gram) kr. 10 750.-, ½ ounce kr. 5 585.-, 1/10 ounce kr. 1208.- og 1/20 ounce (1,56 gram) kr. 715.- Det koster betraktelig mer per gram å kjøpe smått enn stort. Australsk lunar - Year of the Dog

torsdag 14. september 2017

Gullringens skitne hemmelighet

av Robert Wood - Sosiolog
Gullringen du har på fingeren er et sluttprodukt av global forurensning ingen snakker høyt om. Cyanid-avrenning fra gullgruver forgifter livet i elver og vannreservoarer. Kvikksølv avleires i  dyrelivet i nordområdene.


Cyanidisering består i å blande pulverisert gullmalm med kalsium cyanid i store tanker og gullet blir dermed skilt ut fra malmen. 90 prosent av verdens årlige gullproduksjon på 2800 tonn benytter seg av denne prosessen. Enorme mengder av giftige avfallsstoffer frigjør syrer og tungmetaller som forurenser naturen på alle tenkelige nivåer. Myndighetene våger ikke ta oppgjør med gullgruveindustrien da alt for mange mektige finansinstitusjoner ikke tillater det. Gull og kvikksølv

En giftering er 20 tonn avfall
Forholdet mellom utvinningen av 1 gram gull og avfall er enorm. Ren mekanisk utvinning, ved ingen bruk av cyanider, representerer 1 gram gull ca. to tonn jord, sand, grus og stein. Tar man bruken av cyanider i betraktning kan Fimiston Super Pit, ved den australske byen Kalgoorlie, være et godt eksempel på forurensning i astronomisk skala. Fimston Super Pit har siden oppstart i 1989 gitt 1640 tonn gull. Hvert år graves det fram og bearbeides det 15 millioner tonn stein. Eller på et mer personlig plan representerer en giftering fra denne gullgruven 20 tonn avfall. Ett gram skittent gull

Industriherrene jubler
Naturlig nok er representanter for gullgruveindustrien begeistret for hvert gram av det ettertraktede materialet som ser dagens lys. Det merkelige med disse allerede styrtrike menneskene er at de ikke forstår at de skjære over sin egen og sine barns struper ved å delta i den globale ødeleggelsen gullgruveindustrien representerer. Dollar er viktigere enn liv for de samvittighetsløse og egoistiske industriherrene som eier gullgruvene. Independent - Acid drainage: The Global Enviromental Crisis

tirsdag 12. september 2017

Gruvedrift i verdensrommet

Det finnes alltids selskaper som er villig til å strekke seg til svimlende høyder. Gruvedrift i rommet er en fjern drøm, men ifølge selskapet Planetary Resources kan det utvinnes ressurser fra asteroidene som sirkler solen.

Et verdensomspennende gruveselskapet som Barrick må bestandig ha et øye på hva fremtiden kan bringe. Gruvedrift på asteroider er en mulig opsjon og her er det snakk om platina, et metall som det er svært lite av på Jorden. Dette industrielle metallet brukes blant annet som katalysator til å redusere forurensning fra dieselbiler.

Lufttomme drømmer
Som det hør og bør har Barrick et innovasjon-team som jobber med nye muligheter, og i 2017 utvekslet de kunnskaper og ideer med Planetary Resources. Barrick lærte om framtidens gruvedrift i verdensrommet og Planetary Resources lærte om gruvedrift-teknikker som Barrick anvender på Jorden.
   Det vil ennå gå flere ti-år før utvinning av ressurser i rommet vil bli lønnsomt, hvis det i det hele tatt blir lønnsomt. Uansett, Planetary Resources ser også fortjenestemuligheter i å utvinne vann som igjen kan brukes til å produsere hydrogen- drivstoff for romskip... Planetary Resources

fredag 8. september 2017

The Zen of Terry Pratchett on GoldNames

Dwarfs have thousands of words for 'gold' but will use any of them in an emergency,such as when they see some gold that doesn't belong to them.

Gull og konspirasjon

av Robert Wood - Sosiolog
Kim Iskyan er en av mine favoritt konspirasjonsteoretikere fordi han later som om han ikke er en konspirasjonsteoretiker. Iskyan mener at usannsynlige konspirasjonsteorier likevel kan være sannsynlige.


Dessuten er Iskyan morsom. Han synes at gullkonspirasjoner er mest populære. Ja, gullkonspirasjoner er til og med mer populære enn Elvis-konspirasjonen. Her hevdes det at den dopa rockstjernen ble kidnappet av utenomjordiske og holdes fanget i en UFO.

Mainstream økonomer tenker firkanter
Kim Iskyan er på en måte en mainstream-økonom. Som børsspesialist, hedge fond analytiker, politisk risiko-konsulent og finanskommentator, har han ikke klart å omsette sine økonomiske kunnskaper og blitt styrtrik. Derfor skriver han om økonomiske konspirasjoner.
   Det kryr av mainstream-økonomer i Norge også. De spekulerer ofte med andre folks penger. Eksemplvis er de ansatte i DNB, Nordea og meklerhus som Terra. De toer sine hender når økonomien går skeis og folks hardt tjente penger smelter som isen på Sydpolen.
   Best kjent i Norge er Terra-skandalen hvor Meklerhuset Terra Securities solgte kompliserte  finansprodukter fra amerikanske Citigroup til kommunene Haugesund, Hattfjelldal, Hemnes, Narvik, Rana, Vik, Bremanger og Kvinesdal. Trauste kommunepolitikere klarte dermed å tape mange hundre millioner kroner av velgernes skattepenger. Terra skandalen

Oljefond-konspirasjonen
Akkurat her er det fristende å ta en liten avstikker til det som kalles Oljefond-konspirasjonen. Norske teoretikere som støtter konspirasjonsteorien, tror at Norges Banks ledelse og norske politikere har blitt lokket, lurt og truet til å investere i tilsvarende produkter som ovennevnte kommuner kjøpte gjennom Terra. Disse teoretikerne tror at Oljefondets investeringer i amerikanske og europeiske aksjer og finanspapirer vil bli nullet når den amerikanske børsen og dollaren går på ryggen.    Hovedbegrunnelsen til ovennevnte paranoide tankegang skal være den enorme gjelden USA har opparbeidet. En slik konspirasjon har selvfølgelig ingen forankring i virkeligheten. Men bare for å ha nevnt hovedargumentet deres så er USAs totale statsgjeld på 67 775 422 438 395 dollar per sjette september 2017. 528 648 295 019 481 norske kroner. Klarer du å si beløpet høyt har du god sifferfølelse. Og klarer du å sammenligne dette beløpet med størrelsen på Oljefondet venter en A-ha opplevelse.

Ikke helt på vidotta
Uansett, en av kjepphestene til gull-konspirasjonsteoretikerne er at prisen på sølv og gull var manipulert av verdens mektige banker i samarbeid med uærlige regjeringer. Iskyan påpeker at mainstream-økonomer fremdeles ikke tror det minste på at prisen på gull og sølv blir manipulert. Men likevel, gull-konspirasjonsteoretikerne ble litt renvasket da to store hendelser rystet gullinvestorer over hele verden.
   For det første innrømmet Deutsche Bank at banken hadde manipulert gull- og sølvprisene. De kjøpte seg ut av problemet med 500 millioner kroner for å slippe en rettsak om prisfiksing. Kort sagt manipulerte Deutsche Bank gullprisen.
   I et samarbeid mellom bankene i London fastsettes denne to ganger om dagen. Denne prisfastsettelsen ligger til grunn for millioner av dollartransaksjoner i gull hver eneste dag. Deutsche Bank innrømmet prisjukset, men konspirasjonsteoretikere tror også at andre banker og myndigheter er med på leken. De er bare ikke blitt avslørt ennå.

Gold, gold, gold ...
Lenge har gull-konspirasjonsteoretikere hevdet at Kina vil forsøke å ta kontroll over gullhandelen i verden. Noe som har blitt ansett som sprøyt av økonomer som kjøper og selger dette verdibærende metallet. Men... så kom meldingen i 2016 om at Kina aktet å opprette en konkurrerende yuan-basert fastsetting av gullprisen i konkurranse med den dollar-baserte prisfastsettingen i London.
   Gull-konspirasjonsteoretikere tror ikke at Kina uten videre klarer å detronisere dollaren som verdimåler for gull, men poenget er at enhver gull-konspirasjons- teoretiker, med respekt for seg selv, lenge har påstått at kineserne sikter mot verdensherredømme og kontroll over gullmarkedet. Men at dette ikke kan skje før den amerikanske dollaren mister kjøpekraften.
   Kim Iskyan påpeker at Kina er en av verdens største gullprodusenter og at landet kjøper gull og sølv i bøtter og spann. Han sier at Kina og kommunistpartiet gjør dette for å få større påvirkningskraft i det globale markedet og dessuten bli mer uavhengig av uetiske globale banker og den amerikanske dollaren. Men ennå har ikke Kina samlet nok gull i hvelvene til å gjennomføre en monetær kulturrevolusjon.
   Ekstreme gull-konspirasjonsteoretikere tror til og med at Kinas myndigheter jobber med å kvitte seg med framtidens muligens verdiløse dollar ved å kjøpe 1000-vis av tonn gull. Dette for å støtte yuan som den nye verdensledende valuta etter at dollaren har kollapset. Dessuten er president Trump en joker på verdens økonomoiske spillebord som økonomer ikke vet hvor hopper. Kinas gullkjøp Krimovelle: Gullets forbannelse

Er'u sprø eller?
Mainstream-økonomer anser ovennevnte tankegang om Kinas hegemonidrømmer som galematis. Likevel kan man spørre om hvorfor Den Europeiske Sentralbank har inngått en avtale med Europas sentralbanker og IMF som sier at de IKKE skal selge gullet de har på lager. Men hvorfor kan de ikke selge sitt gull – som jo ikke er knyttet til noe valutasystem? Europeen Central Bank Gold Agreement
   Den Europeiske Sentralbank brukte motsatt argumentasjon av Norges Banks argumentasjon i 2004. Da banken solgte Norges gull til ukjente kjøpere i London ble det sagt i pressemeldingen: Gull speler ikkje lenger noka viktig rolle i det monetære systemet. Norges Banks presssemelding

Konspirasjonsteorier til begjær
En god konspirasjon dreier seg ofte om at “noen er ute for å ta deg”. For mange er det naturlig å være skeptiske til store organisasjoner, banker og meningsløs politikerretorikk rundt stortingsvalgene.
   Iskyan hevder at det er naturlig å være mistenksom mot politikere som vil kontrollere befolkningens liv og penger. Etter å ha reflektert rundt gullets galskap, trekker Iskyan pusten og kommer fram til kjernen av det han vil si: Alle land har gått bort fra gull som basis for valuta.
     Norge forlot gullstandarden i 1931, og USA flyktet fra gullstandarden i 1971. Norske kroner er fremdeles et tvunget betalingsmiddel som har støtte i at befolkningen har tillit til at pengene de bruker, er verdt noe. Hvis folk mister troen på regjeringen og pengene som er i omløp, forsøker folk å beskytte seg og sine og eventuelle verdier de måtte besitte, på best mulig måte.
   Noen konspirasjonsteorier kan ha en basis i virkelighetens verden, andre ikke. Men gull har vært verdibærer i årtusener og har overlevd absolutt alt av valutaer. Iskyan sier at han ikke uten videre tror på gull-konspirasjonsteoretikere, men han bruker teoriene til å illustrere at det kan kanskje være noe i dem. Derfor anbefaler han at folk beskytter seg økonomisk med litt gull og sølv under madrassen.

tirsdag 5. september 2017

Spotlys på Spotpris

av Robert Wood - Sosiolog
Sølv er i høstvinden! Den kanadiske Maple Leaf -1 oz mynten er populær blant silver bugs, investorer og hvem som helst andre som bekymrer seg for verdenssituasjonen.


Over og Under Spot

Med utgangspunkt i Norges Banks dollarkurs pr. 04.09.2017 på NOK 7,80 pr dollar og spotprisen på sølv vist av Kitco på $ 17,85/ounce blir dette en spotpris på 139 kroner/ounce på børsen. Skal du kjøpe over disk i Oslo er prisen for en Canadian Silver Leaf mynt:

Tavex selger en Canadian Leaf mynt for 165 kroner, dvs. 26 kroner over spot.
K.A.Rasmussen selger en Canadian Leaf mynt for 175 kroner, dvs. 36 kroner over spot.
Gold Source for Leaf selger en Canadian Leaf mynt for 173 kroner, dvs. 39 kroner over spot.


Billigst er ikke nødvendigvis billigst
Kjøper du smått spiller det liten rolle hvor og hvem du kjøper myntene av. Tenker du stort og vil for eksempel kjøpe 25 til 500 mynter eller flere lønner det seg å forespørre om premisser. Du betaler mindre per mynt hvis du kjøper stort. Vær oppmerksom på at det ikke bestandig lønner seg å kjøpe billigst. Det er også viktig å se på gjenkjøpsverdien selskapet tilbyr, hvis firma i det hele tatt kjøper tilbake sølvet du har kjøpt.

torsdag 24. august 2017

Bankkriser i Norge

av Robert Wood – Sosiolog
Bankkriser er ikke et nytt fenomen. Ordet gir assosiasjoner til økonomiutdannede og velkledde menn i blå dress som beklager sammenbruddet de forårsaket. Banker har gått på ryggen like lenge som samfunnet har hatt bankvesen.

I en artikkel i Store Norske Leksikon av Trond Gram får du fin oversikt over bankkriser. De oppsto i 1847, 1857, 1864, 1880 - 1890, 1899 - 1905, 1920 - 1928. I nyere tid har vi hatt bankkrise i 1991 – 1993. Da måtte staten ta kontroll over DNB, Fokus Bank og Kredittkassen, og mange tapte penger da aksjene de hadde kjøpt, ble verdiløse. I 2008 ble en ny verdensomspennende bankkrise utløst i USA. I en periode på 18 måneder tapte oljefondet rundt 90 milliarder euro, mer enn 25 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt!

Kort sagt... Vet de «velutdannede» bedriftsøkonomene hva de driver med? Bankkriser oppstår når bankene låner ut for mye penger til folk som ikke kan betjene lånet, eller investerer i aksjer og finanspapirer som ikke gir utbytte. Det er mange grunner til at feil begås, men konsekvensene er like hver gang det går galt. Vanlige mennesker må ta støyten og betale for bankledelsens tabber.

Etter syv rike år kommer...?
I Norge garanterer staten for bankkundenes innskudd på opp til 2 millioner kroner. Får EU det som unionen vil, blir grensen senket til ca. 900.000 kroner. (100 000 euro). I praksis betyr dette at bankkunder vil miste alt de har over dette beløpet neste gang banken deres går konkurs. For konkurs vil den gå.... Det er bare et spørsmål om tid.
   Videre er det tvilsomt at Den norske stat vil klare å oppfylle garantien på 2 millioner kroner hvis Norges oljesårbare økonomi treffes av ny verdensomspennende, økonomisk tsunami. En slik katastrofe vil muligens skje når den trillionbelånte amerikanske økonomien forårsaker en superkollaps på Wall Street. Oljefondets «trygge» investeringer er bygget på en sandgrunn av amerikanske dollar og kriserammede euro. Det er ikke lurt å bygge økonomiske investeringer på kvikksand når pengene burde ha blitt brukt til modernisering av Norge.
   Ledelsen i Norges Bank, DNB og andre spekulantbanker har fortrengt historien om bankkrisene landet har vært gjennom de siste 200 årene. Men er det noe historien har lært oss, så er det at bankhistorie gjentar seg.

I full storm er reserveror kjekt å ha
Det er mange måter å sikre seg, om ikke annet litt, mot dårlige tider. Å ha noko på varastyre er et uttrykk som kommer fra sørlige og vestlige områder på Østlandet. Det vil si å ha et eller annet i reserve eller i bakhånd. Varastyre var opprinnelig et navn på et reserveror om bord i båter, men det kan også anvendes i forbindelse med personlig økonomi. 
   I Norge, som i andre land, er kontanter et godt reserveror det øyeblikket bankene stopper mulighetene for uttak eller myndighetene setter banken under administrasjon. Noen kjøper også gull og sølv for å ha på varastyret. Tradisjonelt har sølv vært det foretrukne metallet å ha på kistebunnen i Norge. For tiden er prisen på dette metallet kunstig lavt og man må betale ca. 5,10 – 5,40 kroner per gram hvis man kjøper momsfrie investeringsmynter i 999,9/1000 renhet. Bankkriser i Norge

mandag 21. august 2017

Britene sparer i gull

Økonomiske flyktninger er skeptiske til papirpenger. De kjøper gjerne gull og sølv for å ha backup i tilfelle børskrakk, nedgangstider og/eller kraftig inflasjon.

London Calling
Det er vanskelig å gjette hvor mye gull britene har under madrassen, men London regnes for ett av de tryggere stedene i verden å lagre gull. Og ikke bare briter, men rike mennesker, diktatorer og statsmenn fra hele verden har London som sitt foretrukne «Safehouse» når de lagrer sitt private gull.
     Time, 21. august 2017, melder i en liten oppsummering at folk lagrer sin privatformue i verdensbyen. Her ligger nesten 7500 tonn privateid gull til en verdi av ca. 330 millioner kroner per tonn. Til sammenligning har sentralbankene i U.S 8133 tonn, Tyskland 3377 tonn, (IMF 2451 tonn), Italia 2451 tonn og Kina 1842 tonn gull.

lørdag 19. august 2017

50-øringer er gull verdt

Gamle 50-øringer kan byttes til sølv og gull

Det flyter millioner av kroner i form av gamle 50 øringer i norske hjem, men det ennå ikke for sent å veksle inn dine gamle 50-øringer utgitt i perioden 1996 -2011. (brune). Norges Bank opplyser at myntene kan veksles uten gebyr fram til 1. mai 2022 Du kan også henvende seg til Norges banks sentralbankdepoter i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø for å veksle. Men hvis du har 50 øringer for mer enn 10 000 kroner under madrassen skal kopi av gyldig legitimasjon vedlegges.

mandag 14. august 2017

Gull mot Kreft

Litt av gullet som graves opp, med store store miljøkostnader for kloden, kan kanskje bli brukt i kampen mot kreft. Nanopartikler av gull, kan bli en viktig katalysator i forbindelse med riktigere medisineringen.

Et team vitenskapsmenn, ved University of Edinburgh, har funnet ut at en ørliten mekanisk innretning med nanomengder av gull kan forsterke effekten av lungekreft-medisinering. Dermed kan man forhåpentligvis redusere skadene av kjemoterapi. The University of Edinburgh: Gull mot kreft


torsdag 10. august 2017

Krugerrand

Krugerrand er nesten synonymt med gullmynt. Den sørafrikanske mynten ble for første gang produsert i 1967. Mynten ble et symbol på Sør-Afrikas tilsynelatende uuttømmelige gullgruver.

Gullmynten ble for første gang produsert i 1967. Den skulle i første omgang markedsføres som valuta mot velstående mennesker som ikke var interessert i å betale avgifter på gullbarrer slik som det er i Norge den dag i dag. Mynten er gyldig betalingsmiddel i Sør-Afrika, med en nominell verdi på en symbolsk verdi på 10 rand. Dette til tross for at pengeverdien ikke er preget inn på mynten. Både Tolletaten og Skatteetaten aksepterer ikke Krugerrand som valuta, men en vare som det må betales merverdiavgift og skatt på ved egenimport til kongeriket.
   På 1960-tallet var det ulovlig for privatpersoner å eie gull i USA med unntak av smykker. Sør-Afrika var på den tiden verdens ledende produsent av gull, og ønsket å omgå dette forbudet for å kunne eksportere til det amerikanske markedet. Løsningen ble å lage mynter, da det ikke var forbudt å eie utenlandsk valuta.
   Krugerland var og blir produsert med et eneste siktemål – investorer, og alle med et overskudd penger, som kunne tenke seg å sikre sine verdier i edelt metall. Det var gullinnholdet i mynten det dreide seg om, og dermed ble Krugerrand den første mynten som inneholdt én troy ounce - 31,103 gram - gull.
   Krugerrand fikk navnet sitt etter Paul Krugerr, presidenten i Den sørafrikanske republikk. Baksiden viser Sør-Afrikas nasjonaldyr, springbukken, og "Sør-Afrika" er preget både på engelsk og afrikaans.
   Krugerrand er en gjenganger i krim fortellinger, smuglerhistorier og real life. Mynten er kjent over hele verden og aksepteres av alle som ikke finner at cash er godt nok som verdibærer. 10. august 2017 koster en Krugerrand mellom 10800 og 11000 kroner.
Our lives are in his hands, we pay with Krugerrands
The currency of pain to help us leaving
Dreams of Leaving - The Human League

onsdag 9. august 2017

Grip ikke en fallende kniv

av Robert Wood – Sosiolog
Ikke grip etter en fallende kniv, er børsslang. Uttrykket reflekterer over at noe verdifullt, for eksempel aksjer, obligasjoner eller edle metaller, faller kraftig i pris over kort tid.

Umiddelbart innebærer rådet at man bør ikke kjøpe et produkt som faller i verdi fordi man tror at prisen har nådd bunnen. Håpet er jo at man har kjøpt på riktig tidspunkt. Kjøper man på laveste punkt av verdikurven, det punktet der kniven ikke faller videre, kan man selge med fortjeneste når produktet igjen stiger i verdi. Men verden er full av optimistiske spekulanter med blødende sår på hendene og i børskontoen etter at kniven likevel har fortsatt å falle... og falle... og falle. Noen ganger har kniven falt så langt at den har skåret over livstråden til både spekulanten og produktet. Konkurs på alle nivåer er dermed resultatet, og spekulanten hopper ut av vinduet - slik som skjedde under det store børskrakket i 1929.

Arbeidsmarkedet er godt
En av mange faktorer som skal være med på å påvirker prisen på gull og dermed prisen på sølv, er arbeidsmarkeds-statistikken i USA. Gode tider, med «Hele folket i arbeid» kan føre til synkende priser på edle metaller. Folk får mer penger mellom hendene, og konsumforbruket kan holdes oppe. Kortterminalene går varme hos verdens største bedrift, Walmart, og eierfamilien kan smykke seg med tittelen super-duper rik. Det vil si at en familie eier mer enn de 100 millioner fattigste innbyggerne i landet. Ingen grunn til å bekymre seg så lenge hjulene går rundt og dermed én grunn mindre til at folk ikke tenker på å sikre seg mot dårligere tider, for eksempel ved å kjøpe gull.
   Uansett, rik eller fattig, så går prisen på gull opp og ned... For vanlige lønnstakere som kjøper litt gull eller sølv i ny og ne, spiller gullprisen liten rolle så lenge verden befinner seg i en nogenlunde fredelig og produktiv normaltilstand. Selskapene som kjøper og selger edle metaller, tar seg en provisjon for hvert kjøp og salg de gjennomfører. Prisen må stige minst 10 -15 prosent for at man skal få igjen det man gav for gullet.

Grip en fallende kniv.... Hvis du har råd til det
Så hvorfor kjøpe gull eller sølv som privatperson? Vel, du kan velge å se et kraftig prisfall som en fallende kniv og likevel gripe etter «kniven». Da kjøper du gull og sølv på et tidspunkt du tror er gunstig. Dette gjelder spesielt for investeringsmynter i sølv. Den 8. august 2017 koster den billigste sølvmynten på 1 oz (31,103 gram) med rent momsfritt sølv 154 kroner.
   Så kan du spørre deg selv om hvorfor sølv er så lavt priset? Tross alt er jo dette metallet et industrimetall. Ifølge Silver Institute blir 55 % brukt av industrien. Solcelleprodusentene etterspør mer sølv til tross for at de har klart å senke sølvmengden i nye paneler. Resten av årsproduksjonen, og litt til, blir brukt til smykker, barrer, mynter og sølvtøy. I denne sammenheng betyr "litt til" at det for 4. år på rad brukes mer sølv globalt enn det produseres. Foreløpig er det ingen mangel på sølv da det er mye på lager. Imidlertid er det mange faktorer som tilsier økende etterspørsel av metallet, og med økende etterspørsel stiger som regel prisene.
   Uansett, om prisen på sølv for tiden er en fallende kniv eller ikke, finner jeg det sannsynlig at det ikke er langt ned før kniven når prisbunnen og vil bli stående og dirre i en sølvbarre. Kanskje en investeringsmynt på en ounce bare vil koste 130 kroner om ikke så lenge? Personlig tviler jeg sterkt på at sølvprisen vil nå et Før Trump nivå. Likevel oppfatter jeg det slik at de mange usikre variablene, som virvler rundt i en voksende økonomisk skypumpe, kan true med å knuse verdens økonomiske skrøpelige struktur og tvinge sølvprisen i været.

Kjøp litt sølv i dag?
Likevel.... selv om du blir advart og sølvprisen kan falle enda mer, er det tvilsomt at en småinvestor noen gang vil tjene penger på kjøp og salg av metallet, så kan det ikke skade å ha en liten forsikring i sølv. I Norge har vi lange tradisjoner når det gjelder å ha sølv på kistebunnen, og så lenge du føler at du kan unnvære en torskehode-seddel eller ti, behøver ikke sølv være det dårligste kjøpet du gjør i år.

søndag 6. august 2017

Gold Tourists in India and Norway

If you are traveling to India as a Norwegian tourist you get a good deal buying jewelry, But if you are visiting Norway as a tourist from India, you get a good gold deal buying investment coins.

Update: At the time of writing, August 5. 2017 the rate for 1 tola (10 grams) gold is 28406 rupees (INR), which the Norwegian DNB's currency calculator deem to be 4079 kroner (NOK) – (542 USD). That means that you have to pay 2840,6 rupees, or 407,9 kroner (54 USD) for one gram of the yellow stuff in India. GlodPriceIndia
   On the other hand, if you buy an one ounce Canadian Maple Leaf coin (31,103 grams) for 10563 kroner (101567 INR - 1403 USD) you have to pay 340 kroner (3269 INR - 45 USD) for one gram of the yellow stuff in Norway.
   There might be some small iregularities in the above mentioned prices due to currency irregularities between INT, NOK and USD. - rw

fredag 4. august 2017

100 kilos gullmynt stjålet

Det finnes bitte,bitte små mynter som får god plass på en lillefingernegl og store store mynter som veier over 5 tonn. Sistnevnte er fremdeles gangbar mynt Mikronesiaføderasjonen.

Store mynter er ikke noe nytt, men det er ikke vanlig å produserer 100 kg gullmynter. Royal Canadian Mint produserte likevel fem Big Canadian Leaf pålydende 1 million dollar i 2007. Og begrunnelsen for å gjøre dette var: Because we can.
   Men der det er penger er det tyver og en av myntene ble stjålet fra Bode museum i Berlin. Tyvene brukte en trillebår til å frakte den ut av museet. Gullmynten har ikke blitt funnet og det er sannsynlig at den er blitt smeltet om til mindre enheter.  100 kg gullmynt - BBC news

onsdag 26. juli 2017

Et løfte om verdi

I gamle dager var Norges Bank en virkelig bank, og penger var virkelige penger. Hvis du tvilte på uttrykket «Sikker som banken», kunne du få sølv eller gull i bytte for sedlene dine.

Norges Bank gikk bort fra gullstandarden i 1931. Og før den tid var penger knyttet til andre verdibærere… for eksempel sølv og gull. I dag er mynter og sedler kun knyttet til "troen på" at penger har en verdi og at Norges Bank garanterer at pengene som banken setter i omløp, er "tvungent betalingsmiddel". Det vil si at ytere av tjenester og produkter er pliktige til å ta i mot kontante penger som oppgjør. Utvannes denne garantien - ved at det blir tillatt å nekte å ta i mot "kongens mynt" - er det begynnelsen på slutten på pengesystemet vi kjenner i dag.

Nok av NOK?
Norges Banks digitale penger (NOK) vil over tid sannsynligvis bare bli nok en digital valuta sammen med Bitcoin, Litecoin (LTC), Ethereum (ETH), Zcash (ZEC), Dash, Ripple (XRP), Monero (XMR) og mange, mange flere kryptovalutaer som ikke er knyttet til stater og sentralbanker. Om NOK – både som kontanter og digitalt - er i stand til å overleve som betalingsmiddel, gjenstår å se. Det eneste vi vet med sikkert, er at alle typer valuta før eller senere vil opphøre å fungere som verdibærere. Historiens sus har vist oss at alt blir erstattet med noe nytt. Deutsche Mark, Lire, Franc, Pesetas og Drakmer. - R.I.P

tirsdag 25. juli 2017

Ti på topp land i gull – Nederland

av Robert Wood – Sosiolog
Nederland er ikke blant de virkelige store gutta som har gull i fire-siffer klassen, men landet ved Nordsjøen oppnår likevel en 10 de plass på Ti på topp listen med sine 612,5 tonn edelt metall.


Nederlandske politikere fikk noia og nesten nervøst nasjonalt sammenbrudd da det kom for dag at USA ikke ville levere tilbake Tysklands gull. I all hemmelighet ordnet De Nederlandsche Bank hjemføring av noe av landets utenlandske gullbarrer. Hvordan sentralbanken klarte dette er vanskelig å si, men i en pressemelding fra 21. november redegjør banken kort om prosessen.

For sikkerhets skyld?
De Nederlandsche Bank (DNB) has adjusted its gold stock location policy and has shipped gold from the United States to the Netherlands to spread its gold stock in a more balanced way.
   Under the previous policy, 11% of the gold stock was located in the Netherlands, 51% in the United States, with the remainder held in Canada (20%) and the United Kingdom (18%).
   Under the new policy, the breakdown by location is as follows: 31% in Amsterdam, 31% in New York, with the relative holdings in Ottawa and London remaining unchanged at 20% and 18%, respectively.
   Following this adjustment, DNB is in line with other central banks holding a greater part of their gold stock in their own countries.

   Beyond realising a more balanced distribution of the gold stock across the different locations, this may also have a positive effect on public confidence… De Nederlandsche Bank Press Release

Når dikene brister
Nordsjøen stiger sakte, men sikkert. Når isen på Grønnland har smeltet vil vannet ha steget 9 meter og når isen på Sydpolen har smeltet vil vannet ha steget 70 meter. Nederland med bare 50 % av arealet høyere enn én meter over havnivå vil ingen diker vil på sikt klare å holde Nordsjøen tilbake. Kanskje det er best at akkurat dette landet har lagret noe av gullet sitt utenfor landets under-vann-grenser?

fredag 21. juli 2017

The Newest Silver Fixing

Den 117 år gamle London Silver Fix, ble nedlagt i 2014 etter mye støy om påstått prismanipulering blant budgivende banker. Tre år etter takket Thomson Reuters farvel til jobben som prisfixer. Nå er det ICE som skal sørge for at sølvprisen holder seg kunstig lav.

Reuters melder 14 july 2017
 LONDON (Reuters) - ICE Benchmark Administration, a unit of Intercontinental Exchange, was confirmed on Friday as the new operator of the London Bullion Market Association silver benchmark. ICE selected to run LBMA silver auction

tirsdag 18. juli 2017

Ti på topp land i gull – Japan

av Robert Wood - Sosiolog
Japan er nummer ni på gull-listen. Listen viser land der politikere har vett nok til å legge til side noe valutareserver i form av gull. De investerer ikke bare i aksjer og gjeldsbrev som Norges bank gjør.

Selv om Bank of Japan har 765,2 tonn gull i hvelvene, sies det at ingen har mer gull under futonene enn japanske husmødre. Som kvinner i andre land liker de ikke tanken på å havne i gjeldsfellen og ydmyke seg og familien i Luksusfelle-aktige realityprogram. Med lønnen til sin karoshi utsatte salaryman サラリーマ har de jernkontroll over familiebudsjettet, og de kjøper gull for noe av lønnen. Man vet jo aldri om papirpengene blir verdiløse. Slikt har skjedd før.

Yakuza, bestemødre og gull
Japanske kvinner er pengebevisste, og da merverdiavgiften steg fra ubehagelige fem prosent til sinnsyke åtte prosent, åpnet dette for en gammel tradisjon, nemlig smugling av gull. Både husmødre og bestemødre øynet sjansen til å forbedre personlig økonomi og begynte en omfattende smugling fra land som ikke har avgiftsbelagt gull.
   Yazuka'en har også en viss interesse av billigere gull, og denne mafiaen betalte bestemødre mellom 3000 – 6000 kroner per kilo gull de smuglet inn i Japan. Siden straffen for smugling er minimal, og befolkningen oppfatter denne formen for skatteunndragelse som ganske ufarlig, regner myndighetene med at det smugles mye gull inn i landet av oppfinnsomme kvinner. Tross alt er ikke gullsmugling det samme som narkotikasmugling. The New York Times: Japan Gold Smuggeling

Japan er et KONTANT-land
I land hvor cash kontant er gud og digitalplastikk er synonymt med djevelen, har gull en viktig betalingsfunksjon. Gull er lett å bære til tross for sin høye egenvekt. En typisk kilo-gullbarre har den beskjedne størrelsen på 80 mm x 40 mm x 18 mm. Omtrent som marsipansjokoladen Gullbrød. Og med dagens (17.07.17) verdi på ca. 323 000 kroner kan et slikt lite metallstykke være god betaling for utførte tjenester eller bestikkelse til politikere i beslutningsudyktige fora.

Japanske politikere er gjeldsslaver
Det sies at hvis du skylder banken en million kroner, har banken grepet på deg! Men skylder du derimot banken 65 milliarder kroner, har har du grepet på banken. Selv om japanske kvinner er flinke til å spare, kan man ikke si det samme om japanske økonomer. Ifølge Japans sentralbank er over 90 % av kreditorene japanske. Det vil si at i motsetning til andre lands sentralbanker, låner den japanske sentralbank penger av egen befolkning. Det betyr at hvis bankene går på ryggen, er det japanerne selv som vil sitte igjen med Svarteper. Men Norge har lånt penger til Japan. I artikkel i Nettavisen NA 24:  Vi har lånt 65 milliarder til verdens verste gjeldsslave sies det at kanskje er det Norge som blir sittende med nesegrevet i trestubben når det blir solnedgang i soloppgangens rike.

onsdag 12. juli 2017

Ti på topp land i gull – Sveits

av Robert Wood – Sosiolog
Spør du folk hva Sveits er kjent for, vil du få som førstevalg; klokker, sveitserost, hemmelige bankkonti og folkestyre. Få, hvis noen, vil si at gullhandel er en av alpelandets største og viktigste handelsvarer.

Sveitsiske franc og feite gullbarrer
Sveitserne tror klippefast på bunnsolid valuta og bankene sine, men ikke mer enn at den arbeidsnarkomane befolkningen satser på gull ved siden av cash.  Landet har verdens største gullreserve per hode, og Schweizerische Nationalbank har 1040 tonn gull i hvelvene.  Dette gir Sveits, mot sin vilje, en 8. plass på ti på topp listen over gullrike land.
Under den andre verdenskrig ble Sveits, som et nøytralt land, et senter for kjøp og salg av gull både for tyskerne og de allierte. I dag handler Sveits i stor grad med Hong Kong, Kina og andre land i Asia. Hovedsakelig kjøper Sveits gull fra England og USA. Europeiske sentralbanker har inngått avtale om ikke å selge gullet de har på lager, uansett hvor gjeldstynget landene er.

Redd Gullet Vårt
30. november 2014 ble det folkeavstemming om landets gullbeholdning. Mange mente at sentralbanken ikke hadde nok gull som back-up og krevde at SNB skulle øke til minst 20 % av bankens verdier. Forslaget ble nedstemt. Pressemelding fra Schweizerische Nationalbank om avstemmingen.

mandag 10. juli 2017

Kontanter er gull verdt

Kontanter egner seg godt til å kjøpe sølv og gull. Så lenge sedler fremdeles er "gangbar mynt" og tvunget betalingsmiddel i Norge er det en grei oppgjørsform. Ved forespørsel svarte Norges Bank:


Hva skal jeg gjøre når butikker, offentlige toaletter og offentlige institusjoner nekter å ta i mot pengene Norges Bank går god for? Det kreves at jeg må bruke betalingskort. Det er en økende trend at sedlene, som dere skriver på bankens nettside er tvunget betalingsmidler, ikke blir akseptert i Norge. Hva anbefaler Norges Bank at jeg skal gjøre? mvh...

Hei og  takk for e-post.
 Du har rett i at etter sentralbanklovens § 14 er norske sedler og mynter tvungne betalingsmidler i Norge. Dette betyr at betaler i utgangspunktet kan kreve å få gjøre kontant betaling på betalingsstedet.
   Lovbestemmelsen er imidlertid deklaratorisk, det vil si at betaler og betalingsmottaker har rett til å avtale at andre oppgjørsformer skal brukes. Dette kan også følge av sedvane. Betalingskort mv. har i betydelig utstrekning erstattet bruken av sedler og mynter som betalingsmidler. Sentralbanklovens § 14 hindrer dermed ikke at selger benytter seg av andre oppgjørsformer enn kontanter.
   Sentralbankloven forvaltes av Finansdepartementet, og spørsmål om denne må rettes dit.
   Etter Finansavtaleloven § 38 tredje ledd har forbrukere alltid rett til å gjøre opp med tvungne betalingsmidler hos en betalingsmottaker. Det er Justisdepartementet som forvalter Finansavtaleloven, og som kan uttale seg om anvendelsesområdet og lovligheten av de oppgjørsmåtene som betalingsmottakeren tilbyr sine kunder.
   Vi er altså ikke fagmyndighet når det gjelder selve lovforvaltningen, men vårt inntrykk er at det er ganske høy terskel for å kunne fravike fra §38 i Finansavtaleloven. Det har vært flere runder på dette i media, sist nå i vinter, der Forbrukerrådet engasjerte seg for å få sykehusene til å godta kontantbetaling. Mvh.

Man må dermed henvende seg til Finansdepartementet  hvis man blir nektet å betale med kontanter. Lenke til: JA til kontanter på Facebook

mandag 3. juli 2017

Sølvpriser for året 2017

av Robert Wood – Sosiolog
Man trenger ikke være konspirasjon-teoretiker for å tro at sølv blir prismanipulert, men skal man spå priser for 2017-18 hjelper det betraktelig.


Prisstigning om en ukes tid?
Gary Christenson er selvlært finansiell rådgiver med over 30 års erfaring. Han har skrevet et par interessante bøker, Fort Knox Down! Og Gold Value and Gold Prices 1971 – 2021. Dessuten driver han nettstedet The Deviant Investor
   Det er vanskelig å tro at Gary Christenson ikke er litt paranoid. Han nekter å tro at ting er som de skal være i finansverdenen. Han er overbevist om at den amerikanske nasjonalgjelden kommer til å vippe U.S.A av tronen som finansiell verdensmakt. Det er vanskelig å si når, men i hans øyne er det bare et spørsmål om kort tid før verden vil oppleve en ny, større økonomisk børskrise a la den som fant sted i 2008.

MoneyMetals
I en artikkel i nettstedet MoneyMetals vurderer, prisen på sølv for inneværende år. Silver Price Forcast for 2017
   Vi er nå mer enn halvveis ut i året og ennå har ikke pris-spådommene hans slått til, men det er svært vanskelig å ignorere argumentasjonen i artikkelen hans. De er nøkterne og baserer seg på et sett premisser og historiske facts som skulle tilsi at prisen på sølv vil stige og hvis noe uforutsett skulle skje vil de mangedobles. På slutten av artikkelen trekker Christenson er rekke konklusjoner, men down to the point er de to som følger.

Politicians and central bankers will promote failed policies while devaluing fiat currencies which will push silver prices much higher. Expect $30 in 2017 and $50 if one or more implosions occur. Physical prices may be far higher than paper prices.

$50 silver may not happen in 2017…but it certainly is NOT unlikely. $100 silver seems inevitable in a few years unless US politicians reduce spending by at least one third, slowly repay the national debt, abolish the Federal Reserve, reduce military expenses and face the voters during a massive depression. 

Framtiden kommer kanskje
Gary Christenson er ikke påståelig, han gir en vurdering ut I fra premissene han legger til grunn for konklusjonene. Som andre gamle ringrever vet han at det er alt for mange usikre faktorer som kan påvirke sølvprisen. Sjekk ut artikkelen hans I MoneyMetals og vurder selv om den har noe for seg eller ikke.
   Uansett så er sølvprisen 16,50 dollar per troy ounce på Spot-markedet, og 165 NOK over disk i Oslo 3. juni 2017. Framtiden vil vise hva sølv koster juli 2018.
Sjekk også ut innlegget Prismanipulert sølv

fredag 30. juni 2017

Ti på topp land i gull - Russland

av Robert Wood – Sosiolog
I 2015 var den russiske sentralbanken på topp og kjøpte inn 206 tonn gull. I juni 2017 satt «bjørnen» på 1687,3 tonn. En solid mengde som gir 7. plass i verdenssammenheng.


Etter at Putin kom til makten har Russland bygget opp sin gullbeholdning. Intensjonene bak innkjøpene dreier seg om nasjonal sikkerhet og økonomisk ryggdekning. Nå kan Russland for eksempel handle med kineserne og andre asiatiske land og betale med gull istedenfor å betale med vestlig valuta. Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, og deretter innførte EU restriktive tiltak som blant annet hindrer tilgang på vestlig valuta. Følgelig satser landet på gull som del av sine valutareserver, og for tiden utgjør gull 17,1 % av den totale valutabeholdningen.
   Det ironiske med den russiske sentralbanks gullkjøp er at banken løste inn amerikanske Treasuries. Treasuries er statsobligasjoner som selges av det amerikanske finansdepartementet.

Den russiske bjørnen
Russland er en betydelig gullprodusent, og sannsynligvis har russerne mer gull enn det som offentlig opplyses. Det være greit å ha noen ekstra 100-tonn på lager som politikere i andre ikke vet om.
   Og hvis Russland eventuelt blir utestengt fra det internasjonale bank- og betalingssystem, finnes det alltids land som vil bytte russisk gull mot varer og hard valuta. Sannsynligvis vil Norges nabo mot øst fortsette å bygge opp sitt lager av dette gylne og fristende metallet!

mandag 26. juni 2017

Prismanipulert Sølv

av Robert Wood - Sosiolog
Hvis du tror at det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen på sølv, så tro igjen. Få andre varer utsettes for større og flere manipulasjoner enn dette verdifulle metallet.


Juni 2017 koster sølvet 16,50 dollar for 1 ounce (31,1 gram) på det internasjonale markedet, det vil si 142 kroner på det åpne marked. Vil du kjøpe sølv over disk, koster en Canadian Silver Leaf fem dollar mynt 168 kroner. Differansen på 26 kroner er selgerens ”premium” eller på godt norsk, fortjeneste. Hvis du selger mynten tilbake på et senere tidspunkt, er det også vanlig at kjøper (tidligere selger) sørger for en ny premium ved å redusere tilbakesalgsprisen.

Skatteetaten manipulerer
Man behøver ikke lete lenge etter første prismanipulasjon. Skatteetaten har en merkverdig prispolitikk på sølv og har bestemt at det skal være merverdiavgift på sølvbarrer, men ikke på investeringsmynter. Butikker som selger investeringsmynter, har sannsynligvis ingen dokumentasjon fra Finansdepartementet, Skatteetaten og Tolletaten som sier at det er merverdifritak for investeringsmynter. På sine websider informerer imidlertid salgsselskapene sine potensielle kunder om dette. Men henvender du deg personlig til overnevnte etater, vil du få opplyst at DU må betale merverdiavgift hvis du importerer sølvmynter og betaler mer enn 350 kroner. Begrunnelsen vil være at sølvmynter, for eksempel amerikanske Silver Eagle én dollar mynt, kanadiske Silver Leaf 5 dollar mynt og østerrisk Philharmoniker 1,50 euro mynt, IKKE er penger, men en vare.... Og varer av denne typen betaler du merverdiavgift på i Norge.
   Prispolitikken medfører videre at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. For handelsselskapene som handler med hverandre over landegrensene, slipper å betale merverdiavgift. Dermed kan sølvmyntene selges videre uten merverdiavgift innenlands.

Sølv – Et biprodukt
Alle slags råvarer styres selvfølgelig en viss grad av tilbud og etterspørsel, også sølv. Men sølv er i en spesiell situasjon. I høy grad styres utvinningen av nytt sølv av produksjonen av andre metaller, fortrinnsvis som biprodukt av bly, sink og kobber. Hele 55 – 60 % av nyutvinningen av sølv er biprodukter når andre metaller utvinnes. Og det er her hunden ligger begravet... Synker verdens produksjon av vanlige metaller, vil produksjonen av sølv også synke. Nå skulle man tro at dette ville påvirke sølvprisen. Ja litt, men flere faktorer peker i retning av at svingninger på metallmarkedet ikke påvirker prisen på sølv.

Sølv forbrenner olje
I en rapport fra Pan American Silver står primær-produksjonen av sølv på 269 millioner ouncer (83400 kilo) for ca. 2 liter brennstoff per ounce. Prisen på olje har de siste årene falt fra $ 120 per fat til dagens pris på $ 50 per fat. Og som norske billister sikker har lagt merke til, har drivstoffprisen ikke falt i det hele tatt. Det samme gjelder i sølvproduksjonen. Prisen på drivstoff ser ikke ut til å påvirke sølvprisen nevneverdig.

Manipulasjoner
Etterspørselen etter sølv øker, og produksjonsprisene går opp i takt med at det er mindre og mindre sølv i malmen. Industriell etterspørsel øker fordi sølv brukes i mange nye produkter. Solcellepaneler er et godt eksempel fordi etterspørselen øker, og dermed øker etterspørselen etter sølv som benyttes i solcelleproduksjonen.
   Men likevel... Prisen på sølv følger trofast priskurven til gull, og det er få, hvis noen, grunner til at et industriprodukt som sølv skal følge et investeringprodukt som gull.

The Real Thing
Så hva er de virkelige påvirkningsfaktorene? Mye tyder på at det er to faktorer. Den ene er direkte markedsmanipulasjon fra de store bankenes side. Deutsche Bank har allerede betalt 500 millioner kroner for å slippe en rettssak om markedsmanipulasjon.
   The Deutsche Bank documents show two UBS traders communicated directly with two Deutsche Bank traders and discussed ways to rig the market, the plaintiffs said. Among other things, the traders shared customer order-flow information, improperly triggered customer stop-loss orders, and engaged in practices such as spoofing. Spoofing entails submitting bids or offers with the intention of canceling them before they’re executed as a way to drive prices  Silver price rigging by Deutsche bank

Teori og praksis
Læreboktekst om tilbud og etterspørsel tilsier at redusert tilgang av en vare på markedet, fører til høyere priser hvis etterspørselen holder seg konstant. Øker etterspørselen samtidig, vil prisene stige enda mer.
   Den andre faktoren til at sølv oppfører seg som ubundet av loven om tilbud og etterspørsel, er at markedsmanipulatorene, som kjøper og selger sølv seg i mellom, gjør det på papiret. Dvs. at metallet de handler med ikke eksisterer fysisk i samme mengde som det kjøpes og selges for.
   Det betyr at så lenge de manipulerer markedet og har nok sølv på lager for å kompensere for det økende årlige underskuddet, kan markedet kontrolleres prismessig. Først når lagrene går tomme, vil prisen på sølv stige.

Sølv er råbillig
Sølv er populært blant folk: Smykker, bestikk, pynte- og bruksgjenstander er fine gaver og i utstrakt bruk. Folk kjøper i den tro at prisen er høy fordi vi har blitt lært at sølv er verdifullt fordi det er sjeldent og har høy egenverdi. Som teksten over viser, vet vi at prisen er manipulert av store markedsaktører. Det er vel verdt å vite at rent sølv, 999,9/1000, koster ca. 5 kroner per gram neste gang du er i en smykkebutikk.
Sjekk også ut artikkelen: Sølvpriser for 2017

lørdag 24. juni 2017

En mynt til fergemannen

av Robert Wood - Sosiolog 
Charon er ferjemannen i Hades. Han frakter sjelene til nylig avdøde over elvene Styx og Acheron som skiller de levendes og de dødes verden. Vanligvis betales Charon kontant med mynter som plasseres over øynene til den døde. Sjeler som ikke kan betale, må vandre hvileløst langs elvebredden i hundre år.

Assosiasjonen til gresk mytologi bare dukket opp. Tanken på at sjelene til de kontantløse konserndirektørene Bjerke og Bentestuen eventuelt måtte vandre rundt med sine bankkort i hånden, men uten mulighet til frakt over, hadde unektelig et snev av makaber humor. Charon ville nektet å akseptere konserndirektørenes digitale betalingsmidler. I dødsriket foretrekkes kontanter, og da fortrinnsvis sølv- og gullmynter.

No one here gets out alive
Både kvinner og menn lever lenge i Norge, men alder har sin pris. Jo eldre man blir, desto mer forfaller kroppen. Man kan kjempe mot alderssvekkelse gjennom rett levesett, men alderdommen kommer enten man vil eller ikke. Og hvordan vil samfunnet behandle de samfunnsborgere som har levd lenge - og som har brukt kontanter hele livet? Journalist Haugan – vg - stiller spørsmålet i sitt intervju med konserndirektør Bentestuen.
Hva sier du til en 85 åring som ikke greier å bruke kort eller betale via mobil eller data?
   Bentestuen: Vi vet de eldre er den største gruppen som fortsatt bruker kontanter og at det kan være en utfordring for en del. Men vi tror mange av dem vil kunne bli hjulpet.
   Etter å ha opplevd at min far ble dement, stiller Haugan et spørsmål jeg gjerne vil høre løsningen på. Min far fikk gradvis større og større vanskeligheter med å bruke annet enn kontanter. Han glemte hvordan han skulle bruke plastikkortet. Han husket rett og slett ikke pinkoden eller hvor pinkoden befant seg. Min far fikk den hjelpen han trengte, Han fikk "lommepenger" i små sedler for å handle inn det lille han hadde behov for av mat og sigaretter. Kontanter var så godt integrert i personligheten at han kunne bruke dem på autopilot. Kontanter fungerte bra i flere år før glemselens slør ble trukket over alt som hadde med penger å gjøre.

Demente? De hadde jeg glemt
Ja, mange eldre vil bli hjulpet akkurat som jeg hjalp min far til å få et verdig liv i sin daglige virksomhet, nemlig benytte det «verktøy» som var kjent for ham. Andre typer betalinger kunne jeg gjøre for ham. Men ikke alle kan få hjelp. Hva med dem? I dag er det registrert 77 000 demente i Norge. Antallet vokser kraftig etter hvert som befolkningen eldes, og antallet vil fordobles mot 2040. Med andre ord: Her har vi minst 150 000 mennesker som ikke kan benytte seg av Benteruds digitale økonomi.  Nasjonalforeningen for folkehelsen
   Men utfordringen er mer omfattende enn som så: Det kan være vanskelig å erkjenne at familie og venner sakte, men ubønnhørlig seiler inn i glemselens tåkeland. Og det er akkurat her – i overgangsperioden mellom åndsfriskhet og full glemsel - at problemet med digital betaling ligger.
   Jeg oppdaget at min far begynte å bli dement på telefonregningen til fasttelefonen hans. Én måned lød den på tusenvis av kroner. Hva hadde skjedd? En rask sjekk viste at han gang på gang hadde respondert på oppfordringen fra en velmenende tv-kommentator i forbindelse med tv-aksjonen til Norsk Folkehjelp. Publikum kunne ringe et eget telefonnummer og gi et visst beløp. I dette spesielle tilfellet glemte han at han allerede hadde ringt inn et beløp, men responderte hver eneste gang han ble oppfordret til å gi et beløp. Dermed ringte han inn en betydelig prosent av månedens minstepensjon. Greit nok, pengene gikk til en god sak, men det var også et varsel om at "the worst was yet to come".
   Er det 150 000 demente i Norge i 2040, er det ikke umulig at det er fem ganger så mange som er mindre demente, og disse vil ha mulighet til fungere godt i butikker hvis de kan benytte kontanter. Da kan de eventuelt få hjelp på stedet, noe som vil være umulig med digitale betalingsmidler.

En verdig alderdom?
Haugan: Strengt talt risikerer DNB å være taperen her; det er i stor grad deres eldste kunder som blir rammet?
Benterud: Ja, det er riktig. Men vi mener fortsatt at dette er riktige veien å gå. Og selv om vi nå foreslår dette, vil det nok ta sin tid før en slik endring blir gjennomført.
   Konserndirektør Bentestuen tror at de eldre vil bli hjulpet, og det har han heldigvis rett i. Men hva synes han selv om «bli hjulpet» til å klare teknologi som er for vanskelig for han å forstå? Jeg går ut i fra at konserndirektøren også vil måtte møte forventninger om å bruke DNBs futuristiske, biometriske app. Og hvordan vil han oppleve det hvis framtidens betalingsmidler blir for vanskelige og og uforståelige for ham å bruke? Kanskje han er heldig og blir dement. Da vil han slippe alle former for økonomiske transaksjoner.
   Mange eldre opplever det å bli "hjulpet" som tap av selvstendighet. Betalingstransaksjoner skal ikke være så vanskelige å anvende at en betydelig del av befolkningen ikke klarer å bruke dem.
   Flere undersøkelser viser at forekomsten av ensomhet blant eldre over 60 år er 5- 6 %. Fem prosent av en befolkning på 5 millioner innebærer 250 000 mennesker. Det er de over 80 år som plages mest av ensomhet. Og det er denne gruppen som klarer bruke kontanter – og kanskje få en prat - men ikke plastikkort og apper. Norges eldste vil leve et mer verdig liv hvis de slipper å bli hjulpet i en av dagliglivets vanligste hendelser – å gå i butikken.

mandag 19. juni 2017

Kontante svar om kontanter

av Robert Wood - Sosiolog
Ja til kontanter dreier seg ikke om nei til digital betaling, plastkort, bitcoin, gull, sølv og mange andre verdibærende enheter. Kontanter dreier seg om valgmuligheter og retten til å velge. Kontanter forankrer oss til verden rundt oss….


Kontroll betyr høyere profitt
Ett argument fra styre- og konsernledelse i DNB for å gi kontanter nakkeskudd, er at samfunnet kan bli kvitt en verdistrøm banken ikke har kontroll over. Klarer DNB å overtale politikerne til å forby kontanter, er banken kvitt et konkurranse-element. Cash is no longer king. R.I.P
   Uten å gå inn på de utallige argumentene i problemstillinger som er knyttet til bruken av forskjellige typer valuta, vil jeg gripe tak i en artikkel av journalist Bjørn Haugan - vg med den fengende overskriften: DNB vil fjerne alle kontantene i Norge.

Konserndirektørens svanesang
I Haugans utmerkede artikkel blottlegger journalisten konserndirektør Trond Bentestuen i DNB hans tanker og visjoner rundt kontanter og digitale penger. Artikkelen er en silikonsmurt oppsummering av kontrollsamfunnet. Bentestuen skisserer et samfunn hvor DNB har fusjonert seg til alt. Eller for barnslig å paraphrasere Tolkien: One Bank to rule us all, One Bank to find us, One Bank to silence us all, and in the darkness bind us.
   Haugans intervju er et typisk vg intervju. Fokus på tema, men ufarlig for intervjuobjekt og synspunktene som forfektes. Haugan nøyer seg dessverre bare med å oppsummere, men våger ikke å konfrontere konserndirektøren. Jeg tar meg den pressefrihet å skrive noen innlegg, sitere svarene til Bentestuen og argumenterer rundt dem:

Seks prosent kundeforakt
Bentestuen: Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi… Er kontantenes tid forbi i Norge fordi kun en del bruker de fast? Det gjenstår å se… for det dreier seg tross alt om ganske mange mennesker. Motstanden mot det kontantløse samfunn øker både i Norge og i de store landene i Europa, og da spesielt i Tyskland hvor skepsisen til digital valuta er langt høyere enn i Norge. Tyskerne husker fremdeles hva hyperinflasjon innebærer.
   Bentestuen: Det er så mange farer og ulemper knyttet til kontanter, at vi har kommet til at de bør fases ut. I dag er rundt 50 milliarder kroner i omløp. Norges Bank kan bare redegjøre for 40 prosent av bruken … Jeg kan bare svare: Snakk for deg sjøl! Du har kanskje så mange penger at de er ulemper for deg, men ikke for meg. Og farer? Folk flest har i årtusener fint klart å leve med kontanter. Kanskje konserndirektøren tenker på farer for DNBs overskudd?
   Dessuten, hva om det er usle 50 milliarder kroner i omløp? Småpenger i dagens samfunnsmessig økonomiske ramme. Bare i desember 2016 overførte Siv Jensen 69 milliarder kroner til International Monetary Fond (IMF). 19 milliarder mer enn det er kontanter i omløp i Norge.
Og hva om Norges Bank bare kan redegjøre for 40 % av bruken? Vil Bentestuen ha en 100% redegjørelse av hvor alle pengene til DNBs befinner seg til enhver tid? Med offentlig innsyn? Det tviler jeg sterkt på at bankens eiere vil sett pris på ;-)

Svart økonomi – mon amore?
Bentestuen: Det betyr at 60 prosent av pengebruken er utenfor kontroll. Vi mener mye av det dreier seg om svart økonomi og hvitvasking.Kremt! Hva kan jeg si? Hvor mange prosent av de 60 % pengene som er utenfor kontroll, står DNB for? Dessuten er aksjespekuleringen til DNB, med folks sparepenger, gambling på høyrisik nivå. Neste store børskrakk på Wall Street vil på nytt filleriste grunnvollene til banken. Som andre banker har også DNB det som kalles råtne lån. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv forventet DNB 18 000 millioner i tap i perioden 2016-2018. Penger som kunne ha bli gitt som renter til bankens innskuddskunder.
   Haugan: Sier du at 30 milliarder kroner og over halvparten av pengene i Norge i dag, er knyttet til svart økonomi?
   Bentestuen: Det er i hvert fall kontanter vi ikke ser. Mange ligger i madrasser rundt omkring, men dette er også kontanter som driver den svarte økonomien i Norge. Kontanter VI ikke ser? Kanskje det svaret dannet bakgrunnen for DNBs nye spareapp som pushes gjennom tv-reklame. Banken har tydeligvis behov for flere av folks penger for øket spekulasjon eller tette sprekker etter bankkunder som spekulerer i å ikke betale tilbake lånene sine.
   Og svart økonomi? Når ble det en forbrytelse å ha penger under madrassen eller i en bank i utlandet? Det er ingen forbrytelse, før man lar være å oppgi at man besitter beløp over 5000 kroner til Skatteetaten. Dessuten, alle land har en svart økonomi uansett hva slags betalingsmidler det blir brukt i landet. Det skulle være artig om Bentestuen hadde ramset opp noen svarte økonomier i Norge. Som konserndirektør i DNB burde han være godt informert om svarte økonomier i forbindelse med sikkerheten for lån banken hans gir storkundene.

Debatten er i gang
Konserndirektøren sier forslaget om å kutte kontantene er behandlet i ledelsen i DNB.
Bentestuen: Når andelen som bruker kontanter daglig, er nede i seks prosent, så er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.
   Debatten er i gang, og argumentene til Bentestuen lekker som en sil sett fra en sikkerhetsvinkel for samfunnet. De er logiske ut fra at et kontantløst samfunn vil gi DNB anledning til å oppnå full kontroll og tjene mer penger, men ikke logiske basert på generelle samfunnsinteresser og den enkeltes frihet.

Ættestupet neste stopp?

Jeg vil komme tilbake til Haugans artikkel og hans intervju med konserndirektøren. Jeg vil gjøre flere betraktninger rundt utfordringene DNB nå står ovenfor i sitt korstog mot kontantene. Blant annet om hvordan banken kan hjelpe "de eldre" vekk fra uvanen de har ved å klynge seg til kontanter uten samtidig å hjelpe dem utenfor ættestupet.

tirsdag 13. juni 2017

The Silver Eagle Soars

The American bullion coin; The Silver Eagle costs a little more than the Canandian Maple Leaf coin, but less than the beautiful Chinese Panda coin.

Anyway, the ever popular Silver Eagle sold out in 2016. The United States Mint produced and sold 37,701,500 coins, ranking 2016 as the fifth best sales year. Coin News Net presents an exellent summing up of sales figures present and past. The Silver Eagle 13.06.2017 you can buy this silver, bullion tax free coin in Oslo for 175 NOK.

mandag 12. juni 2017

Ti på topp land i gull – Kina

av Robert Wood - Sosiolog
Kinesiske politikere har alltid spilt med kortene tett mot brystet. Et nett av usynlige økonomiske silketråder binder økonomien i verdens nest største økonomi sammen i et edderkoppnett. Og én ting har de 1,4 milliardene felles. Gulltørst!


Kinesere kan simpelthen ikke få nok av det gylne metallet. Gullbutikker i Hong Kong har spesialisert seg på å selge gull til mainland kinesere. I «gullgatene» står turbussene tett som fluer på hestemøkk. Jeg spurte en kvinne inne i et av utsalgstedene om hvorfor hun reiste til Hong Kong for å kjøpe gull? På gebrokken engelsk fikk jeg til svar at hun fikk en bedre deal og at sjansene for å bli snytt var mindre enn i Guangzhou.

Midtens rike
Kina informerer ikke ofte hvor mye gull landet har på lager. Men, ifølge World Gold Council skal offisielle, kinesiske kilder opplyst at, det i begynnelsen av 2017, skal være 1842,6 tonn. Dette gir dem en 6. plass på ti på topp listen. Sannsynligvis har landet mye, mye mer gull gjemt bort i bankhvelvene sine. Og som verdens største gullprodusent, strømmer det gull ut fra landets gullgruvene og inn i regjeringens pengebinger. Kinesiske myndigheter er alt for smarte til å vise alle kortene om sin gulløkonomi på vestens dollarbaserte spillebord.

Uslokkelig gulltørst
For å dekke befolkningens gulltørst fortsetter kineserne å kjøpe gull gjennom sveitsiske banker og de betaler med amerikanske dollar. De kjøper så mye at Den europeiske sentralbank har blokkert EU landene fra å selge gullet sitt. Kinesiske gull-oppkjøp har sannsynligvis også noe å gjøre med at myndighetene har en følelse av at USA ikke vil klare å tilbakebetale de trillionene av dollar de har lånt av Kina. Kineserne lurer vel også på om US dollar’n på sikt skal bli den nye Zimbabwe dollaren. Da kan The Fed nedbetale landets gjeld med en håndfull verdiløse trillion dollar sedler.

torsdag 8. juni 2017

Kontantenes tid er ikke forbi

av Robert Wood - Sosiolog
Drømmer vg-journalister om elektriske betalingsmidler?

I Astrid Melands vg-artikkel om de nye pengesedlene setter ingressen tonen for leseren med skrikende spørsmålstegn: Hva i all verden skal vi med dem? Vi har for lengst fått nye måter å betale for oss på.


Etter spørsmåltegnet setter hun i gang med å utrope kontantbrukerne som en eksklusiv gruppe og en broket forsamling. Tydeligvis distanserer Meland seg fra denne gruppen. Snart er kontanter fossiler, utbasunerer Meland 30. mai 2017! Hun har rett. Nesten alle betalingsmidler som noensinne har eksistert, er etter hvert blitt erstattet av noe nytt. Kaster hun et blikk på Norges monetære historie, vil hun kanskje oppdage at vi har brukt og forkastet svært mange betalingsmidler og verdibærere opp gjennom århundrene. Merkelig nok så er to av de eldste fremdeles i bruk over hele verden: Sølv og gull. Sannsynligvis kommer disse metallene til å overleve som verdibærere både Norges Banks nye sedler og Melands digitale betalings enheter.

Kuer er også ålreite dyr
For å klargjøre sitt syn på kontanter og andre typer betalingsmidler, lurer hun i artikkelen på hva en ku kostet før pengesedlene kom. Det varierer fra kultur til kultur selvsagt, men historisk spilte kuer kanskje en rolle i dannelsen av det vi i dag kjenner som penger: Bronse-barrer som er funnet på bunnen av Middelhavet er formet som oksehuder, og det latinske ordet pecunia (penger) var knyttet til ordet pecus (kyr). Dermed har vi en teori som formidler at alt blir verdimessig målt opp imot en ting. For de gamle grekere og romere var det kyr, og for oss er det, 17 år inn i det 21. århundre, både analoge sedler og digital valuta.

Endetidstegn
Jeg må si at jeg nesten blir forelsket i den deilige beskrivelsen hun gir av mitt nåværende og framtidige bruk av kontanter: Det er et endetidstegn når man må være kriminell eller numismatiker for å kjenne igjen en tusenlapp. Tenk at jeg snart er eksklusiv, brokete og snart kriminell! Jeg kan bare flire i skjegget og si at jeg liker beskrivelsen. Jeg føler meg lykkelig over å ikke tilhøre Snowflake generasjonen. Og bare for å si det, stakkars den ungen som ikke kjenner igjen en tusenlapp fra bestefar og resirkulerer den sammen med pappas snart like fossile papiravis – en slik som Meland produserer i jobben sin.
   Til og med presteskapet, som er blant Norges høyest utdannede, er i Melands øyne så ignorante at prestene snart ikke vil gjenkjenne en hundrings. Og at prestene vil, i likhet med Meland, bare bruke Vipps, Ræma-app, Coop-app, Ruter-app og NSB-app. Den dagen hvor de geistlige ikke vil gjenkjenner og ta imot penger i enhver form vil aldri komme!

BIG Data
Uansett, heldige kvinne, sier jeg. Fri for det minste snev av sosial paranoia bryr hun seg ikke om at ovennevnte app-leverandører eventuelt vil rive hennes persondata i filler, koble det mot annen tilgjengelig data og vipps… så er den psykologiske profilen til Meland partert og lagret sammen med millioner av andre som har latt seg forføre av appene. Jeg lurer på om Meland kan garantere at det ikke finnes, det på dataspråket kalles bakdører, inn i appene hennes? I ett scenario kan hun «bli veid og funnet for tung» med appinfo hun lastet opp til fastlegen sin, og neste gang hun handler i Ræma får hun et tilbud om Nætrilett hun ikke kan si nei til. Det har ikke gått opp for Meland at absolutt ALL digital informasjon er offentlig og tilgjengelig for de som virkelig vil ha tak i den - uansett hva som blir sagt om personsikkerhet. Datainnsamling og apper handler om kontroll. BIG data er til og med viktig for vg som registrerer hvor lenge leseren er inne på nettavisen og hva de leser. Hvor lenge vil vg-journalister med få «hits» beholde jobbene sine når neste nedbemanning blir varslet?

Kontanter representerer en ide
Meland har rett i at de nye papirbitene til Norges Bank har ingen verdi i seg selv, men at seddelen representerer en ide om en gitt verdi. Og at det trenger ikke være en papirbit. Det kan være et skjell, gull eller sølv. Men skjellene som ble brukt som betalingsmiddel i tusen år, gikk ikke ut av sirkulasjon fordi de ble for tunge å bære. De ble verdiløse fordi det ble produsert for mange av dem.
   Men nå er det slik at vi i våre dager forholder oss til penger – kontanter og digitale siffer. Men både seddelen jeg har i lommeboka og de digitale verdiene Meland eventuelt måtte ha på konto, faller i verdi hvert eneste år. Norges Bank legger opp til en styrt inflasjon på 3 % hvert år. Så hvorfor skal man ha tillit til en bank som jobber for å redusere de verdiene vi eier?

Et tryggere alternativ?
Mæland utbasunerer i sin artikkel at sedlene utkonkurreres av et lettere og tryggere alternativ som tar mindre plass, ikke kan forfalskes, unndras beskatning og bli borte i ran. Men er plastkort lettere å bruke enn sedler? Stort sett fungere plastkort bra, men lettere å bruke? Tja, ofte, men ikke bestandig.
   Unndras beskatning …. In your dreams… Så lenge det finnes betalingsmidler, vil noen være i stand til å unndra seg beskatning. Nå er riktignok jeg bare en sosiolog (med et snev av økonomisk sosial paranoia) og ikke en økonom, men til og med jeg vet hvordan både fattig og rik klarer å undra beskatning av digitale penger. De rike klarer, ved god hjelp storbanker som DNB, å plassere penger i skatteparadis. Ja, noen blir avslørt, men det er bare toppen av isberget.
    Vanlige lønnstakere kan på enkel måte flytte digitale penger over til momsfrie gull- og sølvpenger de får kjøpt over disk i Oslo. Merverdiavgiften er dermed unndratt til tross for at både Tolletaten og Skatteetaten sier gull investerings-mynter er momspliktige. Man kan dessuten investere i eiendom, kjøpt av venner for slikk og ingenting, diamantsmugling har blitt forsøkt av norsk politiker, aksjer, fond, kunst etc …. You name it. Er du rik nok, kommer du skattemessig unna med mye uansett om det er papirpenger eller siffer i en datamaskin.

Mange er svært rasjonelle
Meland siterer multimillionæren Hegnar: Det er trygt å ha litt kontanter, og journalisten kontrer Hegnars uttalelse med Men hvorfor det egentlig? Når strømmen går i butikken og man skal handle? Meland bør nøye lese sentralbankens begrunnelse for å fortsette med håndfaste betalingsmidler ved siden av digitale.
   Men hvorfor egentlig? Jo, fordi… Ting skjer. Og hvis Meland løfter blikket over de fossile papirhaugene som ligger som forsteinede trilobitter rundt i rommet hun jobber i, og leser siste digitale nummer av Time (12.06.17), vil hun finne en liten artikkel om NASAs plan om å sende en romsonde til Solen. Det er mange grunner til at romfartsorganisasjonen sender en sonde innover i solsystemet. Én av grunnene angår digitale betalingsmidler og kan summeres i ordet Solstorm. Solstorm
   Time viser til en rapport fra National Academy of Science som vurderer hva som kan skje når jorden på nytt treffes av en solstorm med tilsvarende styrke som den som traff Jorda i 1859. Akademiet estimerer at hele østkysten av USA kan bli mørklagt uten strøm et helt år. Akademiet anser også at det vil bli skader til to trillioner dollar, nærmere bestemt 17 trillioner norske kroner.

Vi er ikke forberedt!
Kanskje Meland kan spandere spalteplass på et intervju med Norges Bank? For eksempel spørre hva de skal gjøre når solstormen har rast ferdig og Norge er mørklagt over lang tid og de digitale banksystemene ligger brakk. Hvis beredskapen til Norges Bank er på høyde med resten av beredskapen i Norge, så gudene hjelpe de digitale. Og det vil skje … Det er bare et spørsmål om tid før en storstorm á la 1859-stormen treffer Jorden. Solstormen med orkans styrke er statistisk «long overdue».

Endetidstegn
Jo, jeg liker uttrykket til Meland mer og mer; Endetidstegn. Etter min mening er endetidstegnet mer i form av en solstorm, eller det nye fugleviruset H7N9. Det skal bli artig å lese hva den historieløse, digitaliserte journalisten som aldri kommer til å se en 1000-lapp vil bruke vipps’en og appene sine til uten strøm. Kanskje hun bør lytte til ringreven Hegnar. Det er trygt å ha noen kontanter, og jeg gjetter at den gamle Kapital-isten både har flust med sedler, sølv og gull under madrassen.
Melands vg-artikkel: Her kommer de nye pengesedlene

tirsdag 6. juni 2017

Ti på topp land i gull – Frankrike

av Robert Wood - Sosiolog
Frankrike er en lettere bedugget nummer-fem land på gull-lista. Det virker som om vin, god mat og manglende evne til å lytte til folket, er kjernen for franske politikere. Franske politikere har neppe gjort annet enn å prate siden Napoleon forsøkte å bli keiser over Europa.


Med avslepen, velkledd eleganse og sjarm klarer ikke franske politikere å få fingeren ut av vinflaska og løse landets økologiske, sosiale og økonomiske problemer. Franske industriherrer er dessuten opptatt med å sende all industri ut av landet. Grunnen sies å være at de ikke klarer å konkurrere med de høye lønningene som arbeiderne krever. De føler at de trenger flere nye milliarder euro, og «Hele folket på trygd!» er en grei framtid. Den franske nasjonalgjeld vil på sikt nå Grexit-nivå, og snarere før enn senere vil landets økonomi, i likhet med resten av Euroland økonomien, kollapse.
   Franske politikere snakker ikke høyt i korridorene om at landet har en nasjonal gjeld på 20 000 milliarder kroner. De hvisker ikke engang om hvordan de skal komme seg ut av gjeldsslaveriet, men som andre velstående mennesker vet de å sikre seg med gull.

Douce France
Riktignok har dette fantastiske ferielandet nesten like mye gull på lager som Italia. Men selv om landet, mot alle forutsetninger, skulle finne på å selge sine 2435,8 tonn gull til kinesere og utviklingsland, vil ikke dette monne. Multiplisert med 330 millioner kroner per tonn kan Frankrike redusere gjelden med 900 milliarder kroner. Da gjenstår «bare» en gjeld på 19 100 milliarder kroner. Ved å overtale sine venner i Den europeiske sentralbanken i Brussel til å trykke enda flere milliarder euro, kan landet muligens klare å nedbetale denne gjelden. De pengene kan Frankrike låne og bruke til å kjøpe opp eldre råtne banklån. Franske politikere er smarte … De vet at hvis Frankrike skylder én milliard kroner, har landet et lite problem, men er nasjonalgjelden på over 20 000 milliarder kroner, er det långiverne som har et problem.
   Franske politikere vil også gjerne ha hjem landets gull som ligger lagret i utenlandske hvelv. Men, som nevnt innledningsvis, har franske politikere det med å prate mye over noen magnum Château Lafite-Rothschild og har glemt hva de snakket om dagen derpå.

fredag 2. juni 2017

Ti på topp land i gull – Italia

av Robert Wood - Sosiolog
Italia er en god nummer fire på gull-lista. Med amfetaminhøye Banca d'Italia i førersetet flår landet i sin belånte Ferrari nedover en hullete, nedslitt autostrada.


Dette tutti-frutti forgjeldede landet skylder så mye penger at italienske politikere ikke klarer å uttale sifferet uten å trekke pusten. Til tross for at landet er nær bankerott og hele folket har kurs for fattigkassa, har landet likevel tonnevis av gull på lager. 2451,8 tonn tilsvarer 810 milliarder kroner.

Espresso mon amore
Uansett, det antas at landets mange banker har utestående banklån på 3600 milliarder kroner som er under mislighold. Dette truer bankenes soliditet. En bankkrise vil også true finansieringevnen til den allerede tungt belånte italienske staten. Italienske husholdninger har investert i bankobligasjoner tilsvarende 1700 milliarder kroner.

Europas råtne banker
 Siden Italia i dag er medlem av EU, er også Banca d'Italia medlem av Det europeiske systemet av sentralbanker - ESSB. Denne gjengen av sentralbanker forsøker å hindre italienerne å tryne fullstendig. Ikke av medlidenhet, men av frykt for egen overlevelse. Sentralbankenes direktører vet at en total banksvikt i Italia vil føre til euro-kollaps. Nye euro trykkes opp i 100-milliontall og sprøytes inn i den spastiske, italienske økonomien uten at pasienten blir friskere. Det skal bli interessant å se om Den Europeiske Sentralbanken innser at de ikke kan piske døde hester, som Italia og PIGS landene, til å trekke Europas vaklende økonomi opp av gjørma.

torsdag 1. juni 2017

Ti på topp land i gull – IMF

av Robert Wood - Sosiolog
International Monetary Fund er nummer tre på 10 på topp lista med sine 2814 tonn gull. Denne tvilsomme institusjonen har så mye på lager fordi medlemslandene en gang betalte medlemsavgiften i gull.


IMF er en internasjonal organisasjon som selv påstår at den jobber for å sikre pengesamarbeide, stabilitet, vekst og internasjonal handel... og redusere fattigdom i verden. Ikke alle tror at organisasjonens ideologi settes ut i live, men at den fungerer som kanal for ressursoverføring fra fattige land til rike. Dessuten fører IMF lån fører til evig, forgjeldet avhengighet og fortsatt fattigdom.

International Monetary FuckUp
Uansett, til tross for at IMF har 2814 tonn på lager, lånte avgåtte finansminister Kristin Halvorsen fondet 25 - 30 milliarder norske kroner i 2009. Nåværende finansminister Siv Jensen ville ikke være noe dårligere, og i desember 2016 lånte hun fondet 65 milliarder kroner. Stortingsproposisjon 40S
   Forstå det den som kan, men hvorfor skal høyre styrte Norge låne 100 milliarder kroner til en organisasjon som allerede sitter på 8000 – 9000 milliarder kroner? Vel, ifølge Finansdepartementet trenger IMF penger som de kan låne ut til veldig fattige utviklingsland. Dette til tross for at IMF i 2009 solgte 220 – 400 tonn gull til ikke fullt så fattige u-land som India, Sri Lanka, Bangladesh og Mauritius. IMF pressemeldinger om gullsalg til fattige u-land
USA - Nr. 1 på topp 10 listen

onsdag 31. mai 2017

Ti på topp land i gull - Tyskland

av Robert Wood - Sosiolog
Det er ingen tilfeldighet at etterspørselen etter gull har steget over hele verden, og det samme gjelder i Tyskland. Privatpersoner med penger i banken og aksjer forstår at det ikke er dumt å ha gull på innerlomma. Det innovative og hardt arbeidene folket kjøper mest gull i Europa.

En god nummer to blir dermed forbundskansler Angela Merkels Vaterland. Hun har til disposisjon 3377,9 tonn av det skinnende metallet. Det vil si hun håper og tror Tyskland har så mye gull. Merkels problem er at Tyskland har lagret store deler av gullbeholdningen utenfor landets grenser, i Frankrike, England og USA. Hun betaler store summer i lagerleie hvert eneste år, og vanlige tyskere synes dette er dumt. De mener Tysklands gull like godt kan tas hjem og lagres i hemmelige hvelv i Frankfurt. De mener at tyske politikere bør insistere på å få tilbake gullet. Det ville gitt flere arbeidsplasser i Tyskland.

Deutchland über alles
Tanken er god, men da tyske myndigheter spurte om de kunne se og få tilbake gullet sitt, svarte amerikanske myndigheter - Nein, Frau Merkel, das kannst du nicht. Ikke rart at tyskerne tror at gullet deres er brukt opp og at det ikke lenger ligger i hvelvene under Wall Street. Medio 2017 er Tysklands gull ennå ikke levert tilbake, men Merkel har inngått en avtale med amerikanske politikere om å få levert tilbake noen symbolske kilo hvert år. Det store spørsmålet er om Tysklands gull for lengst er solgt unna for å finansiere forbrukerøkonomien som landets økonomi hviler på.
USA - Nr. 1 på 10 på topp listen
IMF - Nr. 3 på 10 på topp listen
Italia - Nr. 4 på 10 på topp listen
Frankrike - Nr. 5 på topp 10 listen
Kina - Nr. 6 på topp 10 listen
Russland - Nr. 7 på topp 10 listen
Sveits - Nr. 8 på topp 10 listen
Japan - Nr. 9 på topp 10 listen
Nederland - Nr. 10 på topp 10 listen

tirsdag 30. mai 2017

Ti på topp land i gull - USA

av Robert Wood - Sosiolog
Absolutt alle, fra Bowlinghallen i Torggata til finansblekka Kapital, har sine ti på topp. 10 på topp listen over verdens land med gullbeholdning er skitten.

Det finnes to typer gullbeholdninger i et land. Én type disponerer landets sentralbank på vegne av landets befolkning, og den andre har privatpersoner lagret under madrassen. I den senere tid har sentralbanker over hele verden i stillhet økt sine gullbeholdninger, andre nasjoner har beholdt status quo.

The Land of the Free
På toppen av lista troner riktignok Donald sin onkel, Scrooge McDuck. Finansanden har mer gull enn de 8133,5 tonnene den amerikanske sentralbanken har lagret i Fort Knox. Men likevel, til en verdi av minst 330 millioner kroner per tonn er det en betydelig sum som er stablet i hvelvet som Goldfinger forsøkte å sprenge i luften. Siden Sentralbanken, The Fed, ikke er villig til å la noen se gullet og foreta lageropptelling, er det i konspirasjonskretser mange som tror at gullet for lengst er solgt i all hemmelighet.

De ultrarikes lekegrind
42 % av verdens gullhandel foregår i New York. Det tilsvarer, ifølge Bloomberg, 4 trillioner dollar (35 trillioner kroner) i året. Handelen foregår ved virtuelle håndtrykk slik at svært få vet hvem som handler med hvem, hvorfor de handler med hverandre. Kjøper og selger stoler på hverandre slik at de ikke behøver å bruke mellommenn i transaksjonene og dermed blottlegge seg. Gull-handel er unndratt offentligheten og myndighetene og dermed enhver form for skattlegging. Det er til og med usikkert om gullet det handles med finnes fysisk, for handelen foregår på «papiret». Det er alt for krevende å flytte det fysiske gullet fra selger til kjøper til selger. 

mandag 29. mai 2017

Gull, metallsøkere og finnelønn

av Robert Wood - Sosiolog
Metallsøkere kan havne i etiske dilemma når de finner verdifulle, historiske objekter av gull.


Skal de levere inn objektet og få smuler av myndighetene? Og hvorfor dele pengene med grunneieren som tilfeldigvis har eiendomsretten til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor ikke bare smelte gullet og få gullpris for metallet eller selge gullringene en etter en i London? I en artikkel på NRK – Trøndelag skrives: Det ble stor oppmerksomhet omkring gullfunnet til Magnus Meistad i fjor sommer. I Skaun fant han nesten 400 gram reint gull ved hjelp av detektoren, gullringer som ble brukt som betalingsmiddel i noen hundreår etter Kristi fødsel. Nå har Vitenskapsmuseet kommet fram til at han skal få 155.000 kroner i finnerlønn, som igjen deles med grunneieren.
   Med dagens gullpris til 342 kroner per gram ville 395 gram 999,9 rent gull koste 135 000 kroner over disk. Vitenskapsmuseet har gjort det eneste riktige; Tilbudt Meistad en reell pris for gullet og noen vekslepenger for det historiske funnet. I og med at de historisk viktige ringene sannsynligvis er mye mer verdt enn 155 000 på samlermarkedet er det viktig at de utbetalende myndighetene også tar hensyn til historisk verdi i framtiden. NRK

søndag 28. mai 2017

Grønt gull er best

av Robert Wood - Sosiolog
Etterspørsel = Behov for gull? Dette er kjernen i et debattinnlegg som 08.11.2013 ble sendt til flere aviser, og det tar for seg gullutvinning i Norge.


Naturvernforbundet mener det ikke er behov for å utvinne mer gull, men Norsk Bergindustri svarer: - Så lenge det er etterspørsel er det behov.
   Man skal lete lenge etter et mer tåpelig argument for graving etter gull i Norge og alle andre land i verden. Så lenge det er etterspørsel, er det behov! Men til tross for etterspørselen betyr det ikke at man bør dekke «behovet». Det er skapt en etterspørsel etter plastikkposer i Norge, men det det er tvilsomt om et slikt naturødeleggende produkt bør produseres.
   Det samme gjelder gull. Siden tidenes morgen har det vært en verdensomspennende etterspørsel etter dette skinnende metallet. Men nødvendigvis er det ikke smart å dekke «behovet», for dette gjelder et metall som knapt brukes i industrien. For hvert tonn, jord, sand og stein som endevendes med vann, giftige kjemikalier og ødelagt natur sitter man igjen med 0,65 gram gull. Hvert år slippes det ut mer enn 1 000 tonn kvikksølv i utvinningsprosessen, og kvikksølvdamp transporteres nordover for å avleire seg i næringskjedene. En giftering av gull på fingeren, utvunnet på en slik måte, betyr kvikksølv i maten. Barnearbeid, vold, utbytting og avskoging er utbredt. Alt i alt er det beregnet at de 3 000 tonn gull som utvinnes hvert år, representerer et utslipp på 247,2 millioner tonn CO2.

Norske gullgruver? Neppe
Men Naturvernforbundet trenger ikke bekymre seg. Det vil koste alt for mye å utvinne gull i Norge med dagens gullpris på $ 1266/oz (31,1gram). Derimot burde Naturforbundet i Finnmark satse på gullvasking som turisme. For eksempel kan par få frisk luft og feriefølelse samtidig som de vasker gull til sine ringer, og dette gullet finnes allerede fritt i naturen i bekker og sand. Naturvernforbundet

onsdag 24. mai 2017

If Lead were Gold

by Robert Wood - Sociologist
The Bank of England has 400 000 gold bars in the vaults. If each bar weights 12,5 kilo and the estimated value of the metal is 150 billion pounds, approximately 1650 billion Norwegian kroner. The Norwegian Oil Fund is worth 8 000 billion kroner.

The thirst for gold is ever-present, but most people do not know why gold is deemed valuable. The industrial use of gold is 10 % of the yearly production, and the rest of the hoard is buried in huge vaults under The Bank of England, Wall Street, Tokyo and Shanghai.
   Why, valuable? The basic argument is scarcity. The metal is so scarce that you have to pay USD 1260 for a measly troy ounce of the stuff (31,103 grams), or 11 300 NOK. Scarcity…. However, if we follow the scarcity argument it does not make sense. Because, how can something useless, stacked in vaults, be scarce?
   Clean water, food and air are scarce, and getting more so. These fundamental necessities of life are much, much more valuable than gold for the two billion people who live on a dollar a day.
   You can’t drink or eat gold. And “my precious” gold will not clean the air, rather the opposite. It is estimated that 75 000 tons of CO2 are released into the atmosphere for every ton of mined gold. That means that the 3236 tons mined in 2016, released 242,7 million tons of CO2 into the atmosphere.

The Quest for Gold
However, no matter how bad the State of the Planet will become, the hunt for more gold will go on. The seductive gleam of gold captures the imagination. A metallic element to occur free in nature. It washes down the beds of streams, glimmers from the sides of cliffs, and snakes in shimmering veins through bedrock. 40 000 years ago, in Spain, Paleolithic cave dwellers gathered bits of the metal. Sparkling brightly, the nuggets were motes of sunshine. In the same way the inhabitants of ancient Peru thought of gold as sunshine. To the Incas gold was The sweat of the sun. The Aztec called the golden metal Teocuitlatl, which means The excrement of the gods. To Hindu sages it was The mineral light, a physical token of divine intelligence. The Greek poet Pindar called gold: The Child of Zeus. Gold's chemical symbol, Au, derives from the Latin word for shining dawn. The Atomic number is 79. Thereof, the name of this blog. Gull-au79

More is never enough
However, every ounce forced from the ground only fired the appetite for more. Merchants traded for it, princes went to war for it, and increasingly, through the ages, kings and commoners alike solicited the aid of supernatural agencies. Thus, the group of eager researchers known as alchemists, toiled in laboratories and libraries, searching for the divinely granted ingredient that would transmute lead into the most noble of metals… Gold.
   Today, modern technology can transform base metal to gold in a particle reactor, but the production cost is way over the cost of finding gold in nature.