onsdag 29. mars 2017

Etikkrådets mandat. Oljefondets miljøhat

Sigurd Bjørnestads artikkel i Aftenposten, onsdag 29. mars 2017, er en tannløs copycat kommentar om Oljefondets 6 700 millioner kroners investering i Dakota Acess-rørledningen.

I veldressert aftenpostenstil refererer han budskapet fra The Woman’s Earth and Climate Action Networks møte med tre ansatte i Etikkrådets sekretariat. Selve Etikkrådet får kvinnedelegasjonen ikke lov til å møte. Dette er en byråkratisk teknikk for å hindre vanlige mennesker å komme i kontakt med makt-elitens løpegutter.

Avfeid av en gammel e-post
Ifølge Bjørnestad har Aftenposten mottatt en tidligere e-post fra kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet om selskapene som er involvert i rørledningen: Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltselskaper, men vi forventer at selskaper respekterer menneskerettigheter og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet. Våre forventninger retter seg først og fremst mot selskapers styrer og er et utgangspunkt for dialog med selskapene om menneskerettigheter.
   Festtaleord om forventninger …. Oljefondet kan forvente seg etiske handlinger fra selskapene som fondet har investert i, til Helvete fryser over. Ifølge Bjørnestads artikkel har Oljefondet ved årsskiftet investert 2 400 millioner kroner i Energy Transfer Partners, 442 millioner kroner i Sunoco Logistics og 2 900 millioner kroner i oljeselskapet Philips 66. Disse selskapet skal via stråselskaper bygge, eie og drifte oljeledningen. Flere spiker i klodens CO2 miljø-regnskap og global oppvarming. Både Oljefondet, Etikkrådet og Aftenpostjournalister vet at ovennevnte selskaper har bare ett eneste siktemål: Avkastning til aksjeeiere. Miljø, menneskerettigheter og urfolk be damned!

Etikkrådets mandat og virkeligheten
Etikkrådet skal ikke bare vurdere brudd på menneskerettigheter, men også vurdere Oljefondets investeringer når det gjelder naturressursutvinning i omstridte områder.
   Oljefondet investerer ikke bare tungt i selskapene som er ansvarlig for Dakota Access selskapets brudd på menneskerettigheter. Fondet har investert tusenvis av millioner kroner i over 20 selskaper som direkte og indirekte er involvert i utvinningen av klimaskadelig gull.
   Som kjent brukes ikke gull i særlig grad i industrien, 12-13 % går til smykker og 80 % av alt gull som graves opp, gjemmes bort i hemmelige hvelv som barrer og mynter. Utvinningen av gull står for 75 000 tonn CO2 utslipp per tonn. Det utvinnes 3 000 tonn gull årlig.
   Oljefondet blir dermed medansvarlig for millioner av tonn CO2 som slippes ut i atmosfæren gjennom selskapene det investerer i. Global oppvarming og klimakriser betyr i praksis ingenting for ansatte med makt i Finansdepartementet, Norges Banks ledelse og Oljefondets spekulanter. Hadde klima betydd noe, hadde de gjort noe.

En papirtiger uten makt
Det er bare å se i øynene: I miljømessig sammenhenge er Etikkrådet en papirtiger som har liten, hvis noen, innflytelse på Oljefondets ødeleggende investeringer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar