lørdag 24. juni 2017

En mynt til fergemannen

av Robert Wood - Sosiolog 
Charon er ferjemannen i Hades. Han frakter sjelene til nylig avdøde over elvene Styx og Acheron som skiller de levendes og de dødes verden. Vanligvis betales Charon kontant med mynter som plasseres over øynene til den døde. Sjeler som ikke kan betale, må vandre hvileløst langs elvebredden i hundre år.

Assosiasjonen til gresk mytologi bare dukket opp. Tanken på at sjelene til de kontantløse konserndirektørene Bjerke og Bentestuen eventuelt måtte vandre rundt med sine bankkort i hånden, men uten mulighet til frakt over, hadde unektelig et snev av makaber humor. Charon ville nektet å akseptere konserndirektørenes digitale betalingsmidler. I dødsriket foretrekkes kontanter, og da fortrinnsvis sølv- og gullmynter.

No one here gets out alive
Både kvinner og menn lever lenge i Norge, men alder har sin pris. Jo eldre man blir, desto mer forfaller kroppen. Man kan kjempe mot alderssvekkelse gjennom rett levesett, men alderdommen kommer enten man vil eller ikke. Og hvordan vil samfunnet behandle de samfunnsborgere som har levd lenge - og som har brukt kontanter hele livet? Journalist Haugan – vg - stiller spørsmålet i sitt intervju med konserndirektør Bentestuen.
Hva sier du til en 85 åring som ikke greier å bruke kort eller betale via mobil eller data?
   Bentestuen: Vi vet de eldre er den største gruppen som fortsatt bruker kontanter og at det kan være en utfordring for en del. Men vi tror mange av dem vil kunne bli hjulpet.
   Etter å ha opplevd at min far ble dement, stiller Haugan et spørsmål jeg gjerne vil høre løsningen på. Min far fikk gradvis større og større vanskeligheter med å bruke annet enn kontanter. Han glemte hvordan han skulle bruke plastikkortet. Han husket rett og slett ikke pinkoden eller hvor pinkoden befant seg. Min far fikk den hjelpen han trengte, Han fikk "lommepenger" i små sedler for å handle inn det lille han hadde behov for av mat og sigaretter. Kontanter var så godt integrert i personligheten at han kunne bruke dem på autopilot. Kontanter fungerte bra i flere år før glemselens slør ble trukket over alt som hadde med penger å gjøre.

Demente? De hadde jeg glemt
Ja, mange eldre vil bli hjulpet akkurat som jeg hjalp min far til å få et verdig liv i sin daglige virksomhet, nemlig benytte det «verktøy» som var kjent for ham. Andre typer betalinger kunne jeg gjøre for ham. Men ikke alle kan få hjelp. Hva med dem? I dag er det registrert 77 000 demente i Norge. Antallet vokser kraftig etter hvert som befolkningen eldes, og antallet vil fordobles mot 2040. Med andre ord: Her har vi minst 150 000 mennesker som ikke kan benytte seg av Benteruds digitale økonomi.  Nasjonalforeningen for folkehelsen
   Men utfordringen er mer omfattende enn som så: Det kan være vanskelig å erkjenne at familie og venner sakte, men ubønnhørlig seiler inn i glemselens tåkeland. Og det er akkurat her – i overgangsperioden mellom åndsfriskhet og full glemsel - at problemet med digital betaling ligger.
   Jeg oppdaget at min far begynte å bli dement på telefonregningen til fasttelefonen hans. Én måned lød den på tusenvis av kroner. Hva hadde skjedd? En rask sjekk viste at han gang på gang hadde respondert på oppfordringen fra en velmenende tv-kommentator i forbindelse med tv-aksjonen til Norsk Folkehjelp. Publikum kunne ringe et eget telefonnummer og gi et visst beløp. I dette spesielle tilfellet glemte han at han allerede hadde ringt inn et beløp, men responderte hver eneste gang han ble oppfordret til å gi et beløp. Dermed ringte han inn en betydelig prosent av månedens minstepensjon. Greit nok, pengene gikk til en god sak, men det var også et varsel om at "the worst was yet to come".
   Er det 150 000 demente i Norge i 2040, er det ikke umulig at det er fem ganger så mange som er mindre demente, og disse vil ha mulighet til fungere godt i butikker hvis de kan benytte kontanter. Da kan de eventuelt få hjelp på stedet, noe som vil være umulig med digitale betalingsmidler.

En verdig alderdom?
Haugan: Strengt talt risikerer DNB å være taperen her; det er i stor grad deres eldste kunder som blir rammet?
Benterud: Ja, det er riktig. Men vi mener fortsatt at dette er riktige veien å gå. Og selv om vi nå foreslår dette, vil det nok ta sin tid før en slik endring blir gjennomført.
   Konserndirektør Bentestuen tror at de eldre vil bli hjulpet, og det har han heldigvis rett i. Men hva synes han selv om «bli hjulpet» til å klare teknologi som er for vanskelig for han å forstå? Jeg går ut i fra at konserndirektøren også vil måtte møte forventninger om å bruke DNBs futuristiske, biometriske app. Og hvordan vil han oppleve det hvis framtidens betalingsmidler blir for vanskelige og og uforståelige for ham å bruke? Kanskje han er heldig og blir dement. Da vil han slippe alle former for økonomiske transaksjoner.
   Mange eldre opplever det å bli "hjulpet" som tap av selvstendighet. Betalingstransaksjoner skal ikke være så vanskelige å anvende at en betydelig del av befolkningen ikke klarer å bruke dem.
   Flere undersøkelser viser at forekomsten av ensomhet blant eldre over 60 år er 5- 6 %. Fem prosent av en befolkning på 5 millioner innebærer 250 000 mennesker. Det er de over 80 år som plages mest av ensomhet. Og det er denne gruppen som klarer bruke kontanter – og kanskje få en prat - men ikke plastikkort og apper. Norges eldste vil leve et mer verdig liv hvis de slipper å bli hjulpet i en av dagliglivets vanligste hendelser – å gå i butikken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar